Dere med tette barn - Hvordan var overgangen fra 1 til 2?

[Anonym bruker]

Jeg har ei på 2 år, og venter en gutt i Juni. Blir da 2.5 år mellom de ca.

 

Hvordan var overgangen fra 1 til 2 når de var så små? Var det forferdelig slitsomt eller gikk det over all forventning?

 

Jeg gleder meg utrolig mye, samtidig som jeg tenker på hvor slitsomt det KAN bli ':)

 

Gleder meg til å høre på svarene her

 

 

 

Anonymous poster hash: c27ee...c93

[Anonym bruker]

Aner ikke, vi gikk fra 1-3. Fikk tvillinger, det var rimelig hektisk.selv om eldste var en del eldre en din. Eldre søsken har jo helt andre behov enn babyer.

 

Anonymous poster hash: 1bffc...877

[Anonym bruker]

Overgangen var veldig enkel hos oss. Første ungen nektet å sove, så jeg var som en zombie det første året, så nektet hun å spise. Så en slitsom unge, selv om hun smilt og var blir hele tiden. Det var vel igrunn bare mor som var undererenært på søvn og bekjymret over at hun ikke spiste.

 

Nr2 var en sovebaby, hun sov, spist og sov. Bleieskift og alt skjedde mens hun sov. Ingen søskensjalusi, bare fryd og gammen. Det er to år mellom de. Vi fikk fort rutiner, og vi laget oss nye rutiner. Når det var ammetid hadde vi en kosestund alle tre. Mens babyen ammet leste meg og eldste bok eller så på tv. Det var avbrekket vårt i alt annet vi gjorde. Eldste gikk ikke i barnehage, men startet i barnepark når minste var to mnd. Mens hun var i barneparken noen dager i uka, gjorde meg og minste unna ærend i byen. Vi gikk til barneparken, meg og minste handlet mat, helsestasjon og alt annet som måtte ordnes. En sjelden gang endte jeg på kafe for å drikke kaffe mens jeg slo ihjel litt tid. Gadd ikke å gå hjem for så å måtte gå tilbake like etterpå. På vei hjem var det alltid omveien vi måtte ta, for fuglene måtte mastes, igrunn eldste som måtte mates. For det eneste hun ofte spiste iløpet av endag var maten fuglene egentlig skulle få. Så jeg kjøpte alltid ett brød på butikken som skulle være fuglemat, hun matet fuglene og seg selv.

 

Hos oss var det veldig enkelt å gå fra en til to. Men nå var en ikke like enkel så jeg forberedte meg på det værste, kanskje derfor det også gikk så greit. Det var sikkert litt problemer, men de var så små at de har jeg glemt.

 

Anonymous poster hash: 13820...e6b

[Anonym bruker]

Gikk helt fint her, eneste som var dumt var at eldste fikk sommerferie kort etter minste kom hjem fra sykehuset.

skulle gjerne hatt et par uker til før sommerferien å komme inn i rutiner 😊

 

Ellers koste vi oss masse, mange små turer i nabolaget. Late dager og ny trampoline i hagen 😊

 

Anonymous poster hash: e1d7f...1f4

[Anonym bruker]

Er 2,5 år mellom mine to (2 år og 5 mnd), og det gikk greit. Slitsomt med toåring, men man blir fort ferdig med småbarnstida

 

Anonymous poster hash: 9c27f...913

[Anonym bruker]

Helt grusom. Her var nr to en high-need baby, sov ikke om natten før han var 2 år, krevde meg med hud og hår, jeg var helt på felgen. Var 2,5 år mellom våre to eldste også.

 

Men overgangen fra to til tre var som en drøm. Tredje barnet var en sovebaby som aldri gråt, hun var blid eller sov. Krevde ingenting annet enn å få være i samme rom som oss og observere oss.

 

Så alt avhenger av barnets personlighet.

 

Anonymous poster hash: c7361...2b9

[Anonym bruker]

21 mnd i mellom, nr 2 sovebaby. Var ikke forberedt på hvor dårlig samvittighet jeg fikk for nr 1

 

Anonymous poster hash: 1bcec...751

[Anonym bruker]

jeg hadde tvillinger ( en av hver ) som akkurat hadde blitt 13mnd, når lillebror kom, det var svært hektisk,men med tiden funker det greit . nå er de 11 og 10 og har en lillesøster på 13mnd

Anonymous poster hash: 47728...25d

[Anonym bruker]

To tette regnes vel som under to år i mellom?

 

Jeg har 26 mnd mellom mine. Synes det er en perfekt avstand. Fra yngste var rundt to har de vært verdens beste venner! Det var hektisk til tider selvsagt, men vi er heldigvis to voksne og kunne dele oss. Eldste gikk i bhg selv om jeg hadde permisjon. Og tror jeg har vært veldignet med "enkle" babyer. Men det ble naturlig nok litt mye ipad og lite stimulering på eldste en stund der. Ingen sjalusi heldigvis

 

Anonymous poster hash: 4f488...3bf

[Gjest Sekretøsa]

Ikke fullt så nærme som dine blir, eldste var på tur til å fylle 3 når andremann kom. Eldste sov ikke natta gjennom før hun var 5. Skreik og hylte første året med kolikk og x antall runder med astma. Forberedte mannen på at det kom til å bli et helvete det første året (han er ikke far til eldste) men det gikk strålende! Han sov 12 timer uten mat fra han var 8 uker gammel. Bare blid og rolig, og sov rundt 18 timer i døgnet første halvåret. Ikke noe sjalusi, for det var jo ikke noe å være sjalu på...

Nå er de eldste 11 og 8,og yngste er 2.5. Han har tatt igjen greit for broren kan du si...

 

Så alle er så forskjellige at det er vanskelig å forutse :-) syns det var verre fra 2 til 3...

[Anonym bruker]

Tungt. Her var største ikke fyllt to år men var 22 mnd da lillebror kom. NÅ når han er 2,5 år og hun litt over fire begynner ting å bli lettere. Vi har hatt det tøft men det har da gått bra. Aktive krevende barn begge to. Tungt å ikke kunne se bort i et sekund når han var baby/liten fordi hun kunne finne på alt mulig. De er skikkelig gode venner i dag Lykke til alle har det jo ulikt.

 

Anonymous poster hash: ef2ae...be1

[Anonym bruker]

To år mellom mine, fikk heldigvis en enkel baby, men svangerskapet var helt jævlig, og å skulle passe på en halvannet-toåring når det kjennes ut som du skal dø, gjør ikke underverker for relasjonen. Så noe ble ødelagt der.

 

Anonymous poster hash: b9bbf...ab9

[Plutselig_gravid]

Har 4 barn. De tre siste på 4 år. Piece of cake

Hadde nr 1 ( high need, diagnoser osv) kommet en annen plass i rekken derimot...

Overgang 0-1 var størst for å si det sånn.

[Meg og alle gutta]

Her kom nr 2 rett før nr 1 fylte to år.

Syns det var en veldig slitsom tid. Babyen våknet hver time om natten i flere mnd. Og 2 åringen stod opp tidlig. Jeg var så trøtt og sliten konstant. Toåringen brukte bleie og trengte naturligvis hjelp til det meste og det var alltid en eller annen som trengte noe.

 

Nr 2 er og har alltid Vært et ekstremt aktivt barn. Han finner på mye rart og må følges med på hele tiden, snakker konstant og løper og er høyt og lavt hele tiden. Eldste er rolig, men hadde kolikk som baby og skreik seg gjennom de første 3,5 mnd. Slapp heldigvis det med nr to.

 

Nå er de 3 og 5 år. Helt vanvittig ulike og de krangler og sloss hele dagen lang. Leker veldig dårlig sammen. Vi fikk nr 3 for 3 mnd siden og den overgangen har gått som en drøm.

Han er en sovebaby og er lite krevende. De to eldste er større og klarer mye selv.

 

Merker knapt babyen denne gangen. Men hadde nr to kommet sist ville han nok veltet lasset her. :-p

 

Det har nok veldig mye med hvordan personlighet barna har. Men mtp alder på barna så syns jeg det var mye tøffere å få baby når broren bare var to.

Mye skjer fra 2-3 år. Veldig mye enklere nå som det er 3 år mellom baby og mellomste.

Nå kan de eldste stå opp selv. De kler på seg klær jeg har lagt fram. De kan smøre mat selv, spise selv, hente drikke selv osv om jeg er opptatt med babyen. De går på do og hvis mellomste har bæsja mens jeg sitter å ammer så skjønner han at han må vente litt før jeg kan ømme å tørke, han sitter da å synger og koser seg på badet. Hvis jeg skulle hatt fler, ville jeg gått for 3 år mellom de siste barna også, men nå er det stopp her. Hadde aldri orka to så små barn samtidig nå som jeg har flere.

[DramaMama]

18 mnd mellom mine på 1 og 2,5 år. Eldste var krevende som baby, yngste veldig rolig og grei. Allikevel synes jeg det var og er kjempeslitsomt. Ulike behov og generelt mye mas. Har mange ganger tenkt på hvor mye lettere alt var med bare en... Selvfølgelig ville jeg ikke vært den yngste foruten for alt i verden, og vi har definitivt flest gode stunder. Men hverdagen syns jeg altså er slitsom.