Hvorfor stoppet du å få barn (du som er ferdig)?

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så ikke ferdig! Men tror jeg bør gi meg pga kronisk sykdom. På den annen side blir jeg kanskje frisk en dag, men da er jeg for gammel til å få flere. Jeg må bestemme meg nå! Skal jeg krysse sykdommen, håpe på det beste og planlegge med det værste (jeg kommer ikke til å dø, men kan ha behov for hjelp i lang tid), eller skal jeg bare si meg fornøyd uten at hjertet er ferdig? Det eneste livet har lært meg er hvor veldig viktig familie kan være og hvor veldig slitsomt det er om man må stå i alt alene, uten noen å støtte seg på. Jeg ønsker derfor mine barn søsken å kunne støtte seg på når livet kanskje vil herje med de som verst og jeg (og deres far) ikke lenger kan bidra med stort Kanskje ikke så mange som forstår hva jeg mener

 

Anonymous poster hash: 0a920...b70

[Gjest Sekretøsa]

Fordi jeg har 3 og det er ofte én for mye. Og fordi jeg 2.5 år etter fødsel sliter med så store smerter daglig at jeg ikke kan gå tur med de barna jeg har

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så ikke ferdig! Men tror jeg bør gi meg pga kronisk sykdom. På den annen side blir jeg kanskje frisk en dag, men da er jeg for gammel til å få flere. Jeg må bestemme meg nå! Skal jeg krysse sykdommen, håpe på det beste og planlegge med det værste (jeg kommer ikke til å dø, men kan ha behov for hjelp i lang tid), eller skal jeg bare si meg fornøyd uten at hjertet er ferdig? Det eneste livet har lært meg er hvor veldig viktig familie kan være og hvor veldig slitsomt det er om man må stå i alt alene, uten noen å støtte seg på. Jeg ønsker derfor mine barn søsken å kunne støtte seg på når livet kanskje vil herje med de som verst og jeg (og deres far) ikke lenger kan bidra med stort Kanskje ikke så mange som forstår hva jeg mener

 

Anonymous poster hash: 0a920...b70

Forholdet, psyken og kroppen er på felgen etter to. Yngste er nå tre og jeg føler livet smiler litt igjen. Skal aldri gjennom en småbarnsperiode til...

 

 

 

Anonymous poster hash: 00835...2a9

[skinnfilla]

Nå har vi 4, og tenker igrunn at det er nok😊

[Anonym bruker]

Jeg kommer fra en barnrik familie som opplevde flere tragedier oppigjennom. Vi ble sånn måtelig fulgt opp, hadde alltid dårlig råd og det store målet var at vi skulle flytte ut å klare oss selv.

Jeg sverget på at jeg aldri skulle ha flere barn enn jeg klarte å følge opp skikkelig både gjennom tilstedeværelse og økonomi så vi har to flott barn som er fulgt opp og ivaretatt!

 

 

Anonymous poster hash: 0aafc...ca4

[Gummibjørnen]

Jeg hadde hyperemesis i begge mine svangerskap og ønsker ikke å gå gjennom det igjen.

[Anonym bruker]

Fordi jeg ble ekstremt syk av prosessen med å få barn. Både selve fertilitetsopplegget (IVF, donor, utenlandsreiser osv) og graviditeten (rullestol og besvimelser og svangerskapsforgiftning).

 

Vi har to, jeg skulle gjerne hatt et barn til. Det er mulig vi velger å bli fosterforeldre når de to vi har er en del større, men egenproduksjon er ikke aktuelt.

Anonymous poster hash: 8d9a6...591

[Anonym bruker]

Fordi vi er er godt fornøyde med flokken på fem 😂

 

Anonymous poster hash: 9cc24...6e5

[Anonym bruker]

Jeg har 3 barn.

 

Da vi skulle starte med nr 4 ble jeg rammet av en alvorlig sykdom. Vært gjennom store operasjoner. Har nærmest bodd på sykehus. De reddet livet mitt. Men lever med begrensinger. Og det å gå gravid vil være veldig farlig for meg. Mest sannsynlig vil ikke kroppen tåle påkjenningen.

 

Jeg kjenner en sorg over å ikke kunne få barn nr 4. Ekstra sårt når jeg ikke har rett til å sørge over det siden jeg har tre barn i følge andre rundt meg.

 

Og ikke kan vi adoptere pga helsen min. Vi fyller ikke kravene.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4aede...e12

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn og god økonomi men barn koster ekstremt mye hvis du vil at de skal få holde på med aktiveter og ha et rikt liv. Jeg synes også det er greit å kunne hjelpe de litt i gang i voksenlivet slik at det ikke blir alt for tøft. Jeg skrev et innlegg under hva mine barn koster i mnd på en annen tråd og der ser du mye av grunnen til at vi ikke fikk flere. I tillegg skal man ha tid til lekser og hvert enkelt barn samtidig som at hverdagslogistikken skal være behagelig og ikke føles som et evig mas.

 

Anonymous poster hash: 6054d...3d7

[Anonym bruker]

Har snart termin med nr 2 og føler meg temmelig ferdig etter denne. To tøffe svangerskap, syntes forrige babyperiode var slitsom, vil ha et liv og en jobb utenom drøssevis med barn osv.

 

To gull er nok for meg

 

Anonymous poster hash: cd07d...5c6

[Puppen og lillemor]

fordi at to barn holder.. det gir meg og oss tid til å bruke tid på andre ting enn bare ungene også - som jobb, hobbyer, trening, venner  osv. Perfekt kombinasjon

[Gullunger]

Jeg har alltid ønsket meg fire barn. Og de har jeg fått. Føler at det er helt perfekt for oss. Planlegger ikke flere, men skjer det så er det ikke noe krise heller

Endret 2. januar 2016 av Gullunger

[Anonym bruker]

Jeg føler meg så ikke ferdig! Men tror jeg bør gi meg pga kronisk sykdom. På den annen side blir jeg kanskje frisk en dag, men da er jeg for gammel til å få flere. Jeg må bestemme meg nå! Skal jeg krysse sykdommen, håpe på det beste og planlegge med det værste (jeg kommer ikke til å dø, men kan ha behov for hjelp i lang tid), eller skal jeg bare si meg fornøyd uten at hjertet er ferdig? Det eneste livet har lært meg er hvor veldig viktig familie kan være og hvor veldig slitsomt det er om man må stå i alt alene, uten noen å støtte seg på. Jeg ønsker derfor mine barn søsken å kunne støtte seg på når livet kanskje vil herje med de som verst og jeg (og deres far) ikke lenger kan bidra med stort Kanskje ikke så mange som forstår hva jeg mener

 

Anonymous poster hash: 0a920...b70

Hvor mange barn har du, da?

 

Om du har to eller flere, ville jeg ha stoppet. Da har de hverandre når dere blir eldre. Siden du er kronisk syk, tenker jeg det er viktigere å bruke energien din på de barna du har.

 

Vi har dessverre bare én, og har ikke mulighet til å gi henne søsken,da jeg har uhebredelig kreft. Fryktelig tungt, men det er ikke noe jeg kan gjøre med det..

 

Anonymous poster hash: 499cf...d1b

[Anonym bruker]

Bi har to og siste krever mye mer enn første. Jeg er redd for å få en til som krever så mye defor stopper vi på to. Vi skal tross alt gi de vi har en god oppvekst.

 

Anonymous poster hash: 4a11a...8ee

[Elsker livet]

Uten at jeg har hatt noen store fysiske plager, synes jeg å være gravid er veldig tøft. Tror ikke jeg orker det en gang til. 

[Anonym bruker]

Fordi vi har tre. Og merker godt at det er travelt nok for oss. Fikk en revmatisk sykdom etter tredjemann også, som gjør at jeg ikke alltid er i like god form.

Føler familien vår er komplett😊👍🏻

 

Anonymous poster hash: 7e626...853

[Anonym bruker]

For 5 holder :-) Skal ha tid til alle også. De to eldste flytter om ikke lenge, og yngste er skolejente i år. Elsker at de begynner å bli store. Sove hele natten, og finne på nye ting med de. Likevel hender det jeg kjenner suget etter å gå gravid igjen... Elsket å gå gravid, og hadde ingen problem med det.

Anonymous poster hash: a7af2...d49

[skjotta]

Forferdelige graviditeter og fødsler. Var egentlig fornøyd med en men slet meg gjennom for at eldste skulle få søsken, men etter at vi begge nesten omkom i fødselen er også mannen enig i at vi er ferdige nå. Er utrolig glad for at vi fikk 2, for all del, men vil definitivt ikke ha flere.

[Anonym bruker]

Jeg gadd ikke mer. To stk er evig nok. Var 27 når siste kom.

 

Anonymous poster hash: 51592...527

[☆☆☆]

1. Synes eg har mange nok

2. Økonomi (behov for større hus og bil om vi får fleire)

3. Grusomt å vere gravid

4. Grusomt å føde

[Anonym bruker]

Har fem, og både mannen og jeg har lyst på flere, men gir oss av praktiske grunner. Jeg har slitt med hyperemesis i de tre siste svangerskapene, og har stort sett vært sengeliggende eller hospitalisert. Funker dårlig med flere barn som skal følges opp og mann i full pendlerjobb. Vi har overhodet ingen som kan avlaste oss når det kniper. Måtte hatt ny bil. Skal følge opp dem vi allerede har (de to eldste satser innen hver sin idrett, mye kjøring). Ett av barna har også ekstra behov. Dette behovet meldte seg da jeg var gravid sist, ellers hadde vi nok ikke fått yngste. Som sagt; hjertet vil ha flere, men fornuften sier stopp.

 

Anonymous poster hash: e31ec...ad7

[Anonym bruker]

Har to. Nr 1 kom når jeg var 35. Nr 2 kom når jeg var 38. Nå er de 9 og 12. Jeg er super fornøyd med disse to.

 

Økonomisk går det bra, plassmessig i hus går det bra, bil passer bra. Vi har armer, fang og nok tid til å følge opp alt ungene er med på, samt har tid til oss selv. Hund har vi også rom for å gi tid til.

 

Er superglad for de to jeg har og superglad jeg ikke har flere.

 

Anonymous poster hash: dfb6a...d5f

[Anonym bruker]

Nå er jeg gravid med nr.2 og har ikke blitt tobarnsmor enda, men planen er å ikke få flere.

 

For det første ønsker vi ikke flere. To er "en til hver", greit å håndtere, ikke alt for dyrt, passe å følge opp og vi har knapt rundet 40-årene når sistemann flytter hjemmefra.

For det andre brukte vi lang tid på å få det til. Jeg orker ikke prosessen med flere år som ufrivillig barnløs en gang til. Det er for vondt.

 

Dessuten føler jeg meg helt ferdig med å være gravid. Det er ikke noe jeg ønsker å gjøre en gang til, jeg føler ingen behov for det hverken psykisk eller kroppslig. Jeg kjenner meg bare ferdig med det og tror ikke det behovet eller ønsket vil dukke opp igjen.

 

Men om "uhellet" skulle skje, så vil vi nok beholde uansett. Men det er så lite sannsynlig att det ikke er noe jeg er redd for.

 

Anonymous poster hash: 358a9...5da

[Anonym bruker]

Siste svangerskap holdt på å ta livet av meg, legene frarådet på det sterkeste flere graviditeter.

 

Har tre barn.

 

Anonymous poster hash: cec76...4f9