Møte voldelig eks ved dåp.. Vanskelig..

[Anonym bruker]

Skal i dåp om noen uker til barnebarnet mitt.

Det ble slutt med biologiske far til mitt barn før han ble født.

Ble mishandlet i forholdet, og klarte å bryte ut av forholdet den dagen han sparket meg i magen da jeg var 8 mnd gravid.

Min sønn har aldri hatt kontakt med biologisk far i oppveksten, utenom et par treff i 12-års alder.

Det siste året har de derimot fått kontakt.

Nå har min sønn blitt pappa, og i barnedåpen er også min eks invitert.

Jeg vet ikke om jeg klarer å gå.. Er det helt forferdelig om jeg ikke klarer å gjennomføre?

 

 

Anonymous poster hash: 1895a...f14

[Anonym bruker]

Nei... Og for å være ærlig: din sønn er en voksen mann. Jeg skjønner at han har savnet en far og at en ofte kan ha et romantisk syn på den fraværende forelderen. Om han kjenner til forhistorien burde han ha lagt sitt behov for at pappaen skal være en annen enn den han er til side. Om han ikke kjenner til den er det på tide at du forteller. Halvsøsteren min var 40 før hun så faren for den han er, jeg vet at dette er komplisert. Snakk med barnebarnets mor om sønnen ikke forstår, det vil nok lønne seg i lengden.

 

Anonymous poster hash: 16861...233

[Anonym bruker]

Og vær ærlig å ydmyk, ikke sint. Jeg tror nok det blir du som "får" sønn og barnebarn til slutt, men han er nok ikke ferdig med å bearbeide.

 

Anonymous poster hash: 16861...233

[Anonym bruker]

Jeg regner ikke med at sønnen din vet hvordan faren behandlet deg? Og jeg skjønner godt at du sliter med dette!

 

Men et tips fra meg; jeg opplevde mishandling på flere plan av min eks, forskjellen er at jeg fortsatt må forholde meg til ham grunnet forholdsvis små barn. De første årene sleit jeg veldig. Mannen var og er klin idiot mot meg. Jeg var bitter og forbanna, hatet ham for alt han lot meg gå igjennom. Jeg tok det som et hån mot meg at han i ettertid har fått ny dame som han faktisk behandler bra. Hvorfor fortjente ikke jeg den samme respekten som han viser henne?

Så en dag fikk jeg nok. Jeg innså at HVIS jeg lar han gå innpå meg, da har han fortsatt psykisk overtak på meg! Og ikke faen om jeg skal gi ham den gleden!! Jeg kommer aldri til å tilgi eller glemme, men jeg viser ham stadig vekk at DU har ingen innvirkning på mitt liv!

 

Velger du å stå over dåpen så viser du ham at han fortsatt har overtaket på deg!

Regner med det er mange år siden deres forhold, så nå må du ta tilbake makta! Du har kontroll over ditt eget liv nå, og en feig liten jævel skal ikke hindre deg i å delta i ditt barnebarns dåp, hi! Gå med hevet hode!

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 12287...6ad

[Anonym bruker]

Vet ikke barnets far dette?

Det er hensynsløst å be dere begge hvis han vet.

 

Anonymous poster hash: 41359...1e4

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode ord og råd.

Jeg fortalte aldri om dette da han var liten, da jeg følte for å skjerme han best mulig. Jeg så heller ikke hensikten med å fortelle det, var redd han kunne få mange vonde tanker på hvordan biologisk far var.

Min mann kom inn i livet til meg og min sønn da han var baby og har bestandig vært verdens beste pappa for han og bestandig stilt opp 100%.

Det er min sønn også enig i.

Jeg fortalte min sønn da han begynte å ta kontakt med sin biologiske far hvordan forholdet mellom oss hadde vært og hva som utløste at jeg klarte å bryte ut.

Det er min svigerdatter som har ordnet det sånn at min sønn og hans biologiske far har fått kontakt.

Hun liker ikke noen i hverken min eller min manns familie. Hun liker heller ikke en eneste en av min sønns tidligere venner.

Han har kuttet kontakten med alle vennene, men har fortsatt kontakt med oss.

Min svigerdatter går til behandling i forhold til aggresjon problemer.

Men jeg tror nok hun helst skulle ønske seg en familie som ikke var en "konkurrent" i forhold til min manns kjærlighet.

Dermed har hun jobbet iherdig med å få kontakt mellom min sønn og hans biologiske far.

Både min sønn og min svigerdatter er veldig glad i han.

Han kan være verdens mest sjarmerende og morsomste mann.

Min sønn og svigerdatter sier de tror han har forandret seg og blitt voksen som de sier.

Jeg orker ikke en krangel i forhold til dette.

Jeg føler også at det ikke er så mye hensikt i å fortelle om mishandlingen enda en gang, da jeg ikke føler det er forståelse for at det er vanskelig selv om det er lenge siden.

Samtidig føler jeg meg fæl som kanskje ikke klarer å gå i dåpen. For da setter jeg jo på mange måter mine egne følelser først og ikke mitt barn og barnebarns. Men kjenner jeg skjelver og blir kvalm og redd bare av å tenke på å måtte se han igjen..

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 1895a...f14

[Anonym bruker]

Min tanke er at det er veldig respektløst gjort av din sønn og svigerdatter. De er vel så unge at de ikke forstår. Hadde jeg vært i dine sko vet jeg sannelig hva jeg ville gjort.. Kanskje ville jeg ikke deltatt. Jeg ville valgt det for å vise at jeg ikke aksepterer denne mannen overhodet.

 

Anonymous poster hash: 2acc2...054

[Gjest Antarctica]

Oj, dette var ikke bra... Svigerdatteren går til behandling for aggresjon? Og har sørget for å isolere din sønn fra familie og venner, men i stedet opprettet kontakt med den voldelige faren?? Røde blinkende varsellamper for meg her, altså. Er hun helt god i hodet?