Rettferdig? Julepresanger

[Anonym bruker]

Vi har ett barn og kan ikke få flere (noe vi er åpne om). Mine søsken har hhv 4 og 5 barn.  Jeg kjøpte julegaver til mine 9 tantebarn etter ønskelisten deres som jeg fikk fra foreldrene. Ble ca. 300 kr per barn. Fra dem fikk barnet vårt fra den ene en bok og fra den andre en liten lego-eske. De spurte ikke på forhånd hva hun ønsket seg. Pris 100-159 kr fra hver altså.

Anonymous poster hash: ac0b0...135

[Anonym bruker]

Nei. Da kjøper du ikke etter deres handleliste, men legger deg på 100 kr pr.sti neste år.

Mye på salg i løpet av året så da kan du legge til side etter hvert.

 

Anonymous poster hash: 755c0...694

[Anonym bruker]

Ja. Er opp til hver enkelt hva man ønsker å bruke. Hvis du er opptatt av pris på gavene så får du legge deg på deres nivå.

 

Man handler etter størrelsen på lommeboken.

 

Anonymous poster hash: 7b5df...5f3

[Anonym bruker]

Vi sender alltid ønskeliste fra de små vi. Kanskje du kan gjøre det til neste år også? Selv uten at de spør. Jeg hadde evt lagt meg på ca samme nivå som de til neste år.

 

Anonymous poster hash: 2f888...bb7

[beef sister]

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

[Anonym bruker]

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

[Anonym bruker]

Jeg har to søsken. Min bror har familie på 5, min søster er alene.. Jeg kjøper alltid dobbelt til henne, og når vi spleiser, betale hun 1/3. Synes det er rettferdig...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a0f9...166

[Anonym bruker]

Du vet kanskje prisen, men ser ikke verdien

 

Hvis du mener det blir feil å gi billigere gaver enn du mottar, så legg deg heller på deres nivå?

Jeg kjøper ikke dyre gaver til tantebarn, det har jeg ikke råd til, og hvis mine barn ønsker seg dyrere ting ber jeg søstrene mine spleise.. Men som regel så styrer vi dette med pris selv uavhengig av hva den andre gir..

 

Anonymous poster hash: 16ddf...2f3

[beef sister]

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

[Gullunger]

Jeg skjønner at du er skuffet. Kan du ikke ta det opp med søsknene dine og avtale en ca sum pr barn på gaver? Det har vi gjort i min familie. Vi ble bl.a. også enig om en sum til konfirmasjonsgave. ;-)

[Anonym bruker]

Gaver kjøper man vel etter lommeboka?

Evt. så avtaler man en pris på forhånd hvis alt skal være "rettferdig". Det er jo ikke gavens pris det kommer an på vel. Det lærer hvertfall jeg mine barn.

 

Anonymous poster hash: 2ead9...f33

[Anonym bruker]

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

 

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave

 

Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

[Anonym bruker]

Du kan jo prøve å tenke som dette: Ja, dine søsken har bare ett tante/onkelbarn, men de har jo mange barn selv. Man gir gjerne sine egne barn dyrere gaver enn sine nieser/nevøer. Dine søsken har mao et potensielt mye høyere gavebudsjett enn deg! Så kanskje lommeboka begrenser litt? Samtidig er det jo muligens litt rart å ikke kunne legge til en ekstra hundrelapp, men allikevel... Der blir stort sett veldig feil å sammenlikne pris på gaver!

 

Anonymous poster hash: 63d03...414

[Anonym bruker]

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine. Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Så du kan ikke gi gaver for å glede dine nieser/nevøer fordi deres foreldre evt er gjerrige??

DET er rimelig spesielt!

 

Skal di "straffe" noen så må det jo være de voksne - ikke ungene. Det er jo ikke deres skyld at foreldrene evt gir kjipe gaver.

 

Anonymous poster hash: 29eed...e40

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine. Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Så du kan ikke gi gaver for å glede dine nieser/nevøer fordi deres foreldre evt er gjerrige??

DET er rimelig spesielt!

 

Skal di "straffe" noen så må det jo være de voksne - ikke ungene. Det er jo ikke deres skyld at foreldrene evt gir kjipe gaver.

 

Anonymous poster hash: 29eed...e40

 

Det er mitt poeng også! (Bare for å klargjøre det.) Jeg ønsker ikke å la være å gi gaver, selv om våre barn kommer "dårligere" ut. Jeg ønsker å gi nieser og nevøer gaver de bli glade for, selv om foreldrene deres ikke legger like mye i gavene de gir mine barn.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Vi har fire barn. Til våre nieser og nevøer kjøper jeg bevisst dyrere gaver siden søsknene til meg og mannen bare har ett eller to barn og jeg har litt "dårlig samvittighet" for at de må kjøpe så mange gaver til vår familie. Gjelder jul og bursdag. Synes du bør prøve å kjøpe rimeligere gaver.

[beef sister]

 

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave

 

Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Er det nødvendigvis mer omtanke i en gave til den doble prisen, da? En gave kan da glede og treffe selv om prislappen var lav. Jeg tror nemlig ikke at jeg hadde sett disse klagetrådene hvis gaven hadde vært et gavekort på 2000 kroner. For de fleste handler det om prisen, ikke mangel på omtanke i gaven.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave

 

Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Er det nødvendigvis mer omtanke i en gave til den doble prisen, da? En gave kan da glede og treffe selv om prislappen var lav. Jeg tror nemlig ikke at jeg hadde sett disse klagetrådene hvis gaven hadde vært et gavekort på 2000 kroner. For de fleste handler det om prisen, ikke mangel på omtanke i gaven.

 

Nei, det trenger ikke ligge mer omtanke i en gave til den doble prisen. Jeg har ikke kategorisk påstått dette heller.

 

Men igjen: Dersom gaveutvekslingen er gjennomgående asymmetrisk kan det for noen oppleves som sårt. Man signaliserer noe ved hvor mye man er interessert i å bruke av penger på andre, mener jeg. Dersom man hvert år velger det rimeligste alternativet, hvis man hvert år velger gave utfra pris, hvis man hvert år gir mindre enn man mottar, kan der oppstå en følelse av ubalanse i forholdet mellom de som utveksler gaver.

 

Det er tanken bak gaven som teller, som du også peker på, men dersom tanken er å få til en billigst mulig gave, så er ikke tanken heller særlig god. Det stiller seg selvsagt anderledes om man ikke har særlig med midler. Da vil en rimelig gave koste mer å gi bort.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

[Anonym bruker]

Har det falt deg inn at de kanskje har en og annen utgift knytta til å være en stor familie resten av året, ikke bare når julegaver skal handles?

Ta og adopter en 7-8 barn, da, og skriv dyre ønskelister til dine søsken. Se om du slipper så mye billigere unna i det lange løp.

 

Anonymous poster hash: 9c042...ec8

[aanonym]

 

 

 

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave

 

Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Er det nødvendigvis mer omtanke i en gave til den doble prisen, da? En gave kan da glede og treffe selv om prislappen var lav. Jeg tror nemlig ikke at jeg hadde sett disse klagetrådene hvis gaven hadde vært et gavekort på 2000 kroner. For de fleste handler det om prisen, ikke mangel på omtanke i gaven.

Nei, det trenger ikke ligge mer omtanke i en gave til den doble prisen. Jeg har ikke kategorisk påstått dette heller.

 

Men igjen: Dersom gaveutvekslingen er gjennomgående asymmetrisk kan det for noen oppleves som sårt. Man signaliserer noe ved hvor mye man er interessert i å bruke av penger på andre, mener jeg. Dersom man hvert år velger det rimeligste alternativet, hvis man hvert år velger gave utfra pris, hvis man hvert år gir mindre enn man mottar, kan der oppstå en følelse av ubalanse i forholdet mellom de som utveksler gaver.

 

Det er tanken bak gaven som teller, som du også peker på, men dersom tanken er å få til en billigst mulig gave, så er ikke tanken heller særlig god. Det stiller seg selvsagt anderledes om man ikke har særlig med midler. Da vil en rimelig gave koste mer å gi bort.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Vi har veldig mange å gi gaver til. Derfor blir det kun små/nokså billige gaver til hver (dvs, handler på salg osv og forsøker å finne gaver som passert til den enkelte). En familie (litt perifert i familien vår) har få de skal gi til, og handler alltid i full fart ca lillejulaften. Vi får svin dyre, eksklusive ting fra dem. Hver år. Jeg nekter å justere opp til prisnivået deres, tenker de før eller sidn må ta et hint. Ikke aktuelt å diskutere saken med dem.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Behøver gaver å være rettferdig? Jeg visste ikke at folk var så opphengt i pris, jeg trodde ikke at gaver handlet om pris for så mange.

Tja, det handler vel om flere ting.

 

For det første, så handler gavegiving om å vise at man setter pris på mottakeren. Dersom utvekslingen av gaver er gjennomgående asymmetrisk, så kan den som til stadighet kommer dårligst ut oppleve det som sårt.

 

For det andre, så tenker jeg det er frekt å ønske seg/barna gaver av andre som er dobbelt så dyre som de du gir vekk selv. Dersom du ikke vil bruke mer enn 100kr selv, hvordan kan du forvente at andre skal bruke 300kr? Det vil bli et irritasjonsmoment dersom dette er trenden.

 

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Kan man ikke sette pris på mottakeren hvis man kjøper for en mindre sum enn man får tilbake? Sorry, men jeg synes faktisk at det er rimelig spesielt å klage over gaver og prisen på dem. Hvis denne gaveutvekslingen fører til så mye frustrasjon, irritasjon, smålighet og skuffelse som det tydeligvis gjør for mange her inne, foreslår jeg at man driter i å kjøpe gaver til andre enn seg selv og egne barn.

Jo, man kan det. Jeg peker bare på hvilke følelser som kan oppstå i en gaveutvekslingssituasjon. Å gi en gave er å si noe om hvilket forhold du har til den du gir til: "Mer enn selve utvekslingen av goder eller ytelser over tid er gaven også et utsagn om relasjonen mellom giver og mottager. Den skaper, bekrefter og symboliserer gjensidig sosial avhengighet og virker sosialt integrerende". Kilde: https://snl.no/gave

 

Vi ønsker å gi nieser og nevøer gaver for å vise at vi er glade i dem og fordi vi ønsker å glede dem med en gave vi tror de liker. Dersom foreldrene deres ikke ønsker å gjøre det samme for mine barn, men bare kjøper for å kjøpe - og helst billigst mulig - så forandrer ikke det det ønsket jeg har om å glede niesene/nevøene mine.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Er det nødvendigvis mer omtanke i en gave til den doble prisen, da? En gave kan da glede og treffe selv om prislappen var lav. Jeg tror nemlig ikke at jeg hadde sett disse klagetrådene hvis gaven hadde vært et gavekort på 2000 kroner. For de fleste handler det om prisen, ikke mangel på omtanke i gaven.

Nei, det trenger ikke ligge mer omtanke i en gave til den doble prisen. Jeg har ikke kategorisk påstått dette heller.

 

Men igjen: Dersom gaveutvekslingen er gjennomgående asymmetrisk kan det for noen oppleves som sårt. Man signaliserer noe ved hvor mye man er interessert i å bruke av penger på andre, mener jeg. Dersom man hvert år velger det rimeligste alternativet, hvis man hvert år velger gave utfra pris, hvis man hvert år gir mindre enn man mottar, kan der oppstå en følelse av ubalanse i forholdet mellom de som utveksler gaver.

 

Det er tanken bak gaven som teller, som du også peker på, men dersom tanken er å få til en billigst mulig gave, så er ikke tanken heller særlig god. Det stiller seg selvsagt anderledes om man ikke har særlig med midler. Da vil en rimelig gave koste mer å gi bort.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

Vi har veldig mange å gi gaver til. Derfor blir det kun små/nokså billige gaver til hver (dvs, handler på salg osv og forsøker å finne gaver som passert til den enkelte). En familie (litt perifert i familien vår) har få de skal gi til, og handler alltid i full fart ca lillejulaften. Vi får svin dyre, eksklusive ting fra dem. Hver år. Jeg nekter å justere opp til prisnivået deres, tenker de før eller sidn må ta et hint. Ikke aktuelt å diskutere saken med dem.

 

Det avhenger selvsagt av relasjonen man har til dem man gir til. Jeg mener uansett ikke at man skal gi for mer enn man har råd til - eller at det alltid er prisen på en gave som avgjør om det er en fin gave. Jeg prøver bare å forklare hvorfor det kan oppstå såre følelser rundt det å utveksle gaver.

 

Anonymous poster hash: 9ec2f...533

[Anonym bruker]

Dette gavegreiene blir bare mer og mer latterlig og murer helt sjarm. Jeg forstår det om man bare får ræl og skrot, men barnet sitt har fått bøker og lego, det er jo fine gaver.

Du får gi litt mindre neste år hvis du ønsker at dere skal bruke like mye.

 

Anonymous poster hash: 24db6...995

[Anonym bruker]

Vi har blitt enige om sum med våre søsken for å unngå dette. Synes det er en fin løsning. Vi har alle omtrent lik økonomi, men ønsker ikke at den ene parten skal føle at de har tatt alt for hardt i mens andre parten sitter med dårlig samvittighet fordi de føler de har gitt for lite.

 

Anonymous poster hash: 57e10...731

[guggu]

Jeg skjønner din skuffelse veldig godt! Hvis dere ikke blir enig om ca sum i enihet så hadde jeg bare redusert prisen på det du gir. Ok at det er mye bla bla bla om at du gir qven for å glede men jeg synes det bør være noenlunde likt. Om noen gir dyr gave til oss får jeg dårlig samvittighet for at vi har gitt noe billig. Event når du ber om ønskelister neste år spør du bare pent om dere skal ha noe ca avtalt pris. Jeg syns det er frekt å gi en ønskeliste uten at noen spør om den!. Tvi tvi ;-)