Gutt som vil være jente

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som akkurat har fylt fem år. Det siste året har han uttrykket flere ganger at han vil være jente, gå i jenteklær, leker kun med "jente"leker og har bare jentevenner. Han har vært veldig feminin siden 3 års alderen, elsker glitter, prinsesser, rosa, negelakk, dukker, barbie og har aldri hatt ønske om å leke med biler eller traktorer. når han blir voksen skal han bli prinsesse eller danser. Han har alltid fått velge ytterklær og sko selv, og har kun valgt fra jenteavdelingen (misliker ord som dette, men skriver det for å gjøre meg forstått.)I hverdagen går han med vanlige bukser, og av og til overdeler kjøpt i jenteavdelingen, og enkle skjørt eller kjoler. Alle som kjenner han hever ikke et øyenbryn og han møter ingen fordommer i barnehagen eller i nørmiljøet. Familien er det verre med. Nå i julen har vi hatt litt utfordringer, han nekter å gå i finklær til gutt, selv om han har skjorter i lilla og mørkerosa. Han har to eldre brødre, og de går med dress og slips. Det er ikke trass, mer en sårhet over å ikke få pynte seg slik han vil. Han ser på kusinene sine, og beundrer kjolene deres, hårpynt og skulle ønske han kunne være lik dem. Hjemme og blant venner får han gå i det han vil, og ender alltid opp i kjole og skjørt. Jeg kler han i dress når vi har vært borte i julen, familien vår har liten forståelse og mener jeg handler feil som mor. Jeg bryr meg ikke om hva de måtte mene, men ønsker å beskytte gutten min fra sårende kommentarer jeg vet kommer. De har tidligere sagt ting som "sånn skal ikke en gutt gå kledd" og "du er ikke jente, du kan ikke gå kledd slik". De har også sagt at jeg oppfordrer til dette, fordi jeg visstnok skal ha et ønske om en datter da jeg har tre gutter. Himler med øynene, ler og kommer med kommentarer når gutten min sier noe (snakker om interessene sine feks). Det er den eldre garde i familien som sier dette, uheldigvis er største delen av denne oppfatning (religiøse på begge sider). Jeg har gitt klar beskjed om at gutten vår får gå i det han vil, og ikke bli begrenser pga forventninger knyttet til kjønn. Han er den han er, uansett og vi skal støtte han og elske han, uansett. Familien slutter likevel ikke, og har vel et håp om å omvende han eller få han til å ta til fornuft. Jeg har forklart gutten min reaksjoner som kan komme fra andre, og dette tåler han stort sett godt, og svarer tilbake med gode, reflekterte svar. Uansett, resultatet denne julen er en veldig ulykkelig gutt. Jeg er fortsatt usikker på om dette er en fase, eller om han faktisk er født i feil kjønn. Usikker på hva jeg skal gjøre videre. Han er en helt fantastisk gutt, veldig populær i barnehagen, barna aksepterer han som han er og han er god, snill, empatisk og svært intellegent. Han har mye med seg som øker oddsene for at han vil klarer seg bra, men jeg er usikker på hvordan jeg best kan støtte han videre. Dersom familien ikke slutter etter nok en alvorsprat, blir første steg å kutte ut dem, tross at to eldste har et svært godt forhold til dem.

 

Anonymous poster hash: 39e36...ce5

[Anonym bruker]

Gutten din er heldig som har en mor som deg!

 

Så lenge du er på hans side, så tenker jeg at han kanskje tåler at familien ikke er helt på samme side. Ville latt han gå i kjole om han ville det. For å vise ham at vi har rett og de tar feil. Skjønner at du vil spare ham for vonde kommentarer, men å presse ham inn i noe han ikke vil, kan sende ham signaler om at vi må tilpasse oss etter andres ønsker, og det er kanskje ikke bra...

 

Kanskje du kan få familien til å se den serien "født i feil kropp" for å opplyse dem litt? Eller gi dem beskjed på forhånd at i morgen kommer han i kjole, og vi vil ikke høre noen kommentarer om det, for da reiser vi hjem...

 

Anonymous poster hash: 128df...f70

[Anonym bruker]

Syns du høres ut som en god mor som lar ham være den han vil og gå i de klærne han vil. Om dette er en fase går det over av seg selv, og han vil da etterhvert ville gå i "gutteklær" og leke med "gutteleker" selv, men det er godt mulig at dette ikke bare er en fase. Syns dere burde behandle han slik han selv vil, vil han gå i rosa, la ham gå i rosa. Det gutten trenger er selvtillit og støtte fra familien. På et tidspunkt kommer han nok til å møte fordommer, og da er det spesielt viktig at familien støtter ham.

 

Hadde det vært mitt barn og min familie, ville jeg nok tatt en alvorsprat med familien og kuttet ut dem som ikke klarer å godkjenne at det er slik det er. Barna kommer først og må skånes for "mobbing" fra familie. 

 

Lykke til, høres ut som at du vil det beste for gutten din og det kommer man langt med :-)

Anonymous poster hash: a256f...f71

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på 4 år. Han liker å pynte seg med skjørt og kjole.

Har gutteintetesser som biler og traktor, fotball osv. Tenker at dette er en fase, akkurat som når storebror ville ha alt i rosa.

Jeg lar han gå i skjørt. I julen var vi på julebesøk hvor vi bare kjente ett par stk. Han kom i skjørt, møtte heldigvis bare positivitet.

 

Anonymous poster hash: 80edc...59e

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt som akkurat har fylt fem år. Det siste året har han uttrykket flere ganger at han vil være jente, gå i jenteklær, leker kun med "jente"leker og har bare jentevenner. Han har vært veldig feminin siden 3 års alderen, elsker glitter, prinsesser, rosa, negelakk, dukker, barbie og har aldri hatt ønske om å leke med biler eller traktorer. når han blir voksen skal han bli prinsesse eller danser. Han har alltid fått velge ytterklær og sko selv, og har kun valgt fra jenteavdelingen (misliker ord som dette, men skriver det for å gjøre meg forstått.)I hverdagen går han med vanlige bukser, og av og til overdeler kjøpt i jenteavdelingen, og enkle skjørt eller kjoler. Alle som kjenner han hever ikke et øyenbryn og han møter ingen fordommer i barnehagen eller i nørmiljøet. Familien er det verre med. Nå i julen har vi hatt litt utfordringer, han nekter å gå i finklær til gutt, selv om han har skjorter i lilla og mørkerosa. Han har to eldre brødre, og de går med dress og slips. Det er ikke trass, mer en sårhet over å ikke få pynte seg slik han vil. Han ser på kusinene sine, og beundrer kjolene deres, hårpynt og skulle ønske han kunne være lik dem. Hjemme og blant venner får han gå i det han vil, og ender alltid opp i kjole og skjørt. Jeg kler han i dress når vi har vært borte i julen, familien vår har liten forståelse og mener jeg handler feil som mor. Jeg bryr meg ikke om hva de måtte mene, men ønsker å beskytte gutten min fra sårende kommentarer jeg vet kommer. De har tidligere sagt ting som "sånn skal ikke en gutt gå kledd" og "du er ikke jente, du kan ikke gå kledd slik". De har også sagt at jeg oppfordrer til dette, fordi jeg visstnok skal ha et ønske om en datter da jeg har tre gutter. Himler med øynene, ler og kommer med kommentarer når gutten min sier noe (snakker om interessene sine feks). Det er den eldre garde i familien som sier dette, uheldigvis er største delen av denne oppfatning (religiøse på begge sider). Jeg har gitt klar beskjed om at gutten vår får gå i det han vil, og ikke bli begrenser pga forventninger knyttet til kjønn. Han er den han er, uansett og vi skal støtte han og elske han, uansett. Familien slutter likevel ikke, og har vel et håp om å omvende han eller få han til å ta til fornuft. Jeg har forklart gutten min reaksjoner som kan komme fra andre, og dette tåler han stort sett godt, og svarer tilbake med gode, reflekterte svar. Uansett, resultatet denne julen er en veldig ulykkelig gutt. Jeg er fortsatt usikker på om dette er en fase, eller om han faktisk er født i feil kjønn. Usikker på hva jeg skal gjøre videre. Han er en helt fantastisk gutt, veldig populær i barnehagen, barna aksepterer han som han er og han er god, snill, empatisk og svært intellegent. Han har mye med seg som øker oddsene for at han vil klarer seg bra, men jeg er usikker på hvordan jeg best kan støtte han videre. Dersom familien ikke slutter etter nok en alvorsprat, blir første steg å kutte ut dem, tross at to eldste har et svært godt forhold til dem.

 

Anonymous poster hash: 39e36...ce5

Syns også gutten din er heldig med deg som mamma

 

Her er det en jente som vil være gutt. Hun har kort hår, "gutteklær", bruker dress på feks 17.mai. Hun har vært sånn siden hun har tre år gammel. Ingen bryr seg om det, hun får heldigvis gjøre som hun vil, og foreldrene støtter henne:)

 

Jeg mener at gutten din må kunne kle seg i det han vil, men jeg hadde iallfall fått motstand om gutten min ville det her. Min gutt har langt hår, og besteforeldre og til og med far maser om at han må klippe seg, de prøver å bestikke ham, sier at gutter skal ha kort hår og ikke bruke rosa ol. Min tøffing svarer de tilbake og oppfordrer de til å svare på hvorfor det er sånn, rosa er en farge, hvem har bestemt langt hår er for jenter, hvorfor får tante ha kort hår da, osv. Han stopper maset for en liten stund...

 

Anonymous poster hash: 11541...f87

[Anonym bruker]

Ble igrunn litt rørt over innlegget ditt jeg! Høres ut som om du har en aldeles nydelig, flott og reflektert liten gutt! Du gjør en kjempejobb som mor, og det høres jo ut som om brødrene hans og andre deler av familien godtar han som han er. Flott! De som IKKE godtar han og kommenterer ville jeg tatt en skikkelig alvorsprat med. Fortell dem at de rett og slett gjør gutten din ulykkelig! Vær direkte! De bør få vondt laaaangt inn i sjela... Hører de ikke, ville jeg kuttet dem ut rett og slett, ihvertfall for en periode.

 

Anonymous poster hash: 6a21a...5ea

[❤lille stjerne❤]

Dette må familien akseptere og hvis ikke de skjønner det kan du kanskje vise dem noen episoder av "Født i feil kropp" som gikk på tv2? Tvn? i høst. Hvis gutten din vil være jente og gå kledd som jente må han få lov til det og han må slippe å føles at dette er feil når han er sammen med familien sin. Lære familien din at de må akseptere han som han er!