Er dette normalt? Psyke/empati

[Anonym bruker]

Jeg reagerte så kraftig på den kvinnen som ble drept julaften av en flaggstang som knakk. Mye av grunnen er at jeg kjenner en som var der, og kan forestille meg det grusomme barna hennes (og familien) har gått og går gjennom. Har barn på ca samme alder, det er nok også en grunn. Nå er det blitt sånn at hver gang jeg tenker på eller ser bilder fra min egen julaften (som var kjempefin), får jeg en klump i magen og blir lei meg fordi jeg forbinder julaften med denne tragedien. Er det flere som har det sånn?

 

Anonymous poster hash: 4f8f5...bce

[Anonym bruker]

Jeg tror det er normalt. I hvert fall når man har noe tilfelles med den/de som er rammet eller man kjenner noen som har tilknytning til det. Jo mer man kan identifisere seg med andre, jo lettere tror jeg det er å føle med dem.

 

Bare husk at det også er viktig å beskytte seg litt når man er så empatisk anlagt. Man kan føle stor grad av empati, men uten å la det gå ut over eget liv. Det er en balansegang, men viktig. Så ikke forbind din egen julefeiring med noe vondt selv om noe vondt skjedde den dagen for andre.

 

Men av alle årets dager så tror jeg kanskje julaften er noe verre å miste noen på - fordi det blir så markant, fordi minnene blir så sterke, fordi man for alltid vil assosiere julaften med et tap. Mine tanker går til hennes barn og familie <3

Anonymous poster hash: 5e2e7...f87