Anonym bruker Skrevet 31. desember 2015 #1 Skrevet 31. desember 2015 Min baby på 3 måneder hyler når hun er hos andre enn meg. Besteforeldrene kan holde henne i korte perioder noen ganger og det går bra, men det er sjelden. Ellers hyler hun av full hals så fort noen andre holder henne. Slik har hun alltid vært! Er det vanlig? Får kommentarer på at jeg har "sosialisert henne for lite" men hun er da med meg overalt, på butikken, på besøk, på familiemiddager, og besteforeldrene ser henne flere ganger i uken. Skal sies at vi ikke er på besøk/kafe og lignende oftere enn 1-2 ganger i uken, men det blir jo slitsomt for både meg og baby å farte rundt så mye. Det er alltid noen som vil holde henne, men jeg tar henne når hun gråter, noe som skjer ganske fort. Hvordan var deres små? Anonymous poster hash: 0da0f...b17
Anonym bruker Skrevet 31. desember 2015 #2 Skrevet 31. desember 2015 Nei, fantes ikkje redd. Og så voldsomt sosialisert vart han ikkje i begynnelsen heller. Men han har vist seg å vere ein veldig sosial gut som er lite sjenert. Anonymous poster hash: e0ce0...5d6
Meg og alle gutta Skrevet 31. desember 2015 #3 Skrevet 31. desember 2015 Min på 3 mnd er ikke redd fremmede. Men ser litt skeptisk på de med en gang. Tar litt tid før han smiler til fremmede om de prater eller tuller med han. Men han gråter ikke. Bare studerer de litt.
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #4 Skrevet 1. januar 2016 Min på 3 mnd er ikke redd fremmede. Men ser litt skeptisk på de med en gang. Tar litt tid før han smiler til fremmede om de prater eller tuller med han. Men han gråter ikke. Bare studerer de litt. Nei, fantes ikkje redd. Og så voldsomt sosialisert vart han ikkje i begynnelsen heller. Men han har vist seg å vere ein veldig sosial gut som er lite sjenert. Anonymous poster hash: e0ce0...5d6 Oi uff, nå følte jeg plutselig at jeg har gjort noe galt her, men samtidig kan jeg ikke skjønne hva som skulle gjøre henne utrygg. Vi sover sammen, lar henne aldri ligge å gråte alene, leker sammen når hun er våken og da smiler hun fra øre til øre. Men så fort noen andre holder henne, så blir hun lei seg og gråter. Prøvde å la ei annen mate henne (hun får flaske), men da knep hun leppene igjen og vrei seg bort. Så fort jeg tok henne slukte hun hele flaska Skjønner at folk lurer litt når hun ikke vil ha andre enn meg, men hva kan man gjøre med det? Anonymous poster hash: 0da0f...b17
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #5 Skrevet 1. januar 2016 Min var redd fremmede da han var rundt 8 - 9 mnd. Anonymous poster hash: 7b243...33e
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #6 Skrevet 1. januar 2016 Sånn har det vært med vår baby og. Er fortsatt sånn. Han er 8 mnd Anonymous poster hash: 82ff1...259
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #7 Skrevet 1. januar 2016 Vår var veldig redd og var for andre , viste seg han hadde ekstremt dårlig syn så han hørte oss og kjente oss igjen , men synes andre var skremmende da han nesten ikke så Anonymous poster hash: f6f0a...161
Fandens Oldemor Skrevet 1. januar 2016 #8 Skrevet 1. januar 2016 Du skal ikke tro at du har gjort noe galt. Sosialisert for lite? For en ufin ting å si. Våre har vært begge deler. Noen ganger redde, andre ganger verdens mest utadvendte.
februarprins2013 Skrevet 1. januar 2016 #9 Skrevet 1. januar 2016 min begynte rundt 5månders alder,men det var mest mot mennesker han så sjelden, ikke besteforeldre og slikt
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #10 Skrevet 1. januar 2016 Min hadde en liten periode da hun var ca 2-3 mnd,så gikk det over. Men nå er hun snart 6 mnd og det har startet på nytt. Barn er forskjellige, det er jo sefølgelig ikke din feil at h*n reagerer med redsel for fremmede. Ta det som et sunnhetstegn Anonymous poster hash: bb238...f6f
Anonym bruker Skrevet 1. januar 2016 #11 Skrevet 1. januar 2016 Min på 3 mnd er ikke redd fremmede. Men ser litt skeptisk på de med en gang. Tar litt tid før han smiler til fremmede om de prater eller tuller med han. Men han gråter ikke. Bare studerer de litt. Nei, fantes ikkje redd. Og så voldsomt sosialisert vart han ikkje i begynnelsen heller. Men han har vist seg å vere ein veldig sosial gut som er lite sjenert. Anonymous poster hash: e0ce0...5d6 Oi uff, nå følte jeg plutselig at jeg har gjort noe galt her, men samtidig kan jeg ikke skjønne hva som skulle gjøre henne utrygg. Vi sover sammen, lar henne aldri ligge å gråte alene, leker sammen når hun er våken og da smiler hun fra øre til øre. Men så fort noen andre holder henne, så blir hun lei seg og gråter. Prøvde å la ei annen mate henne (hun får flaske), men da knep hun leppene igjen og vrei seg bort. Så fort jeg tok henne slukte hun hele flaska Skjønner at folk lurer litt når hun ikke vil ha andre enn meg, men hva kan man gjøre med det? Anonymous poster hash: 0da0f...b17 Første barnet vårt var redd fremmede fra dag en. Hun virka redd oss også den første dagen 😳 Hun liker fremdeles ikke mange mennesker og fremmede. Viser seg at hun nok er høysensitiv, det forklarer i alle fall all oppførselen fra fødsel til i dag. Vårt andre barn er rake motsetning, supersosial og ikke redd noen. Så noen barn er mer skeptiske enn andre, vår erfaring er å la barnet få styre det selv og lytter til barnets behov. Når h*n blir eldre er forbereding på nye situasjoner og mennesker alfa og omega, prating og Ikke tvangssosialisere.. Anonymous poster hash: bba75...46e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå