Noen som har hatt angst??

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg bare får mer å mer angst for ting.. Finnes det virkelig hjelp? Og hva funket for deg? Piller? Psykolog?

 

Anonymous poster hash: e34d7...3e2

[Anonym bruker]

Det hjalp veldig å vite at det er angst, og at det ikke er farlig.

Får fortsatt "trang hals" i perioder med stress, men mer irriterende enn skummelt heldigvis.

Ulempen er når det setter seg ett nytt sted, da er jeg jo sikker på at jeg skal dø, igjen.

Pust DYPT med magen, og distrahér deg selv så godt det lar seg gjøre.

Også lurt å løpe noen ordentlig raske korte turer, så du får blodsmak i munnen. Da "bruker du opp stresshormonene" og du vil føle deg mye bedre.

 

Anonymous poster hash: d82f7...391

[Anonym bruker]

Jeg har sånn at jeg tror jeg skal dø, kjenner at jeg har vondt i armen og tror det er hjerteinfarkt. Osv. Så er det ting jeg er redd for, tør ikke lengre å kjøre bil alene, redd for at den skal begynne å brenne. Og nå begynner jeg å bli redd for å forlate hjemmet. Jeg gjør det jo, men når jeg begynner å bli redd for en ting, så får jeg bare mer og mer angst til jeg blir å sperre meg inne..

 

Anonymous poster hash: e34d7...3e2

[Anonym bruker]

Samboer min har slitt med det, hovedsaklig dødsangst. Han er mye bedre nå. Han ble henvist til psykolog av legen, var der i starten 1 gang i uka. Har hjulpet han kjempemasse! Har i tillegg resept på angstdempende medisin, men veldig liten dose. Jeg ville aller først startet med legen din, så kan h*n hjelpe deg videre utifra behovet ditt

Anonymous poster hash: c0ed5...033

[Anonym bruker]

Ja, sleit lenge med det.. Fikk "hjelp" av psykolog men fant fort ut at dette måtte jeg fikse alene. Så jeg oppsøkte farene, alt som ga meg angst. Tilslutt ble jeg mer og mer kurert.

Hender jeg får panikkangst i perioder, men det går over😊 ikke tatt noen piller av noe slag.

 

Anonymous poster hash: 68198...e8f

[Anonym bruker]

Har slitt med angst siden jeg var 14, nå er jeg 26! Fortsatt sliter jeg veldig til tider.

Har gått på antidepressiva flere ganger,prøvd selvhjelpsbøker og div.. Men aldri psykolog. Det som hjalp best for meg var selvhjelpsbok for de med angst og depresjon! Medisin funket til en hvis grad,men mye bivirkninger.

Jeg må nokk bare innse at jeg må leve med angst. Har gått i generasjoner, mange i familien som er plaget. Jeg unner ikke min verste fiende å ha det slik. Jeg har allerede fått rynker av alle bekymringene og alle søvnløse netter. Kan ikke jobbe dagvakter som normale,friske da jeg aldri får sove på natta. Gruver meg til så å si alt! Mange negative tanker om alt og spesielt meg selv.

Nå er jeg veldig heldig som har en usedvanlig positiv samboer som trekker meg i rett retning når jeg har det tungt,det hjelper mye!!

 

 

Anonymous poster hash: 814aa...751

[Anonym bruker]

Sleit med dødsangst i mine barndomsår. Psykolog og små skritt av gangen var det som hjalp for meg. Ville aldri tatt piller for det, det utsetter kun kampen du må ta før eller siden. Evt må du være avhengig av piller for å fungere i hverdagen resten av livet..

Lykke til. Det blir bedre.

 

Anonymous poster hash: 4c2c5...7c4

[Anonym bruker]

For meg hjalp en blanding av støtte og bekreftelse på at jeg ikke var unormal av lege, bruke cipralex en periode, fortelle det til å få støtte fra noen få jeg stolte på av familie/venner og utsette meg selv kontinuerlig for det jeg var redd for. Jeg taklet ikke sitte i auditorium bl.a på høyskolen. Jeg reagerte kroppslig med svette, følelse av å miste kontroll over urin og avføring og en uro følelse jeg ikke klarer beskrive i etterkant. Holdt på å besvime. Jeg sto opp hver dag. Gikk sikkert på do 10 ganger før jeg gikk på skolen, hadde daglig diaré, gikk på forelesning.Forskjellen var når jeg hadde fortalt dette til vennene mine lot de meg sitte ytterst f.eks. Slik at jeg fort kom ut... Mitt råd er å si det til noen, ikke isolere deg og bruke medikamentell behandling ved behov. Ellers kan psykolog være et alternativ. Hadde min angst fortsatt hadde jeg brukt den. For meg hjalp det å prate og få støtte av de som var glad i meg. Det gjorde situasjonen lettere å takle. Alt utløses av depresjon, det å jobbe med å komme ut av dene var også vesentlig for min bedring. Jeg flyttet til ny by. Trivdes ikke. Reiste bort fra kjæresten og familie. Det ble visst for mye for meg.

 

Anonymous poster hash: 58979...5ed

[Anonym bruker]

Har slitt med angst siden jeg var 14, nå er jeg 26! Fortsatt sliter jeg veldig til tider.

Har gått på antidepressiva flere ganger,prøvd selvhjelpsbøker og div.. Men aldri psykolog. Det som hjalp best for meg var selvhjelpsbok for de med angst og depresjon! Medisin funket til en hvis grad,men mye bivirkninger.

Jeg må nokk bare innse at jeg må leve med angst. Har gått i generasjoner, mange i familien som er plaget. Jeg unner ikke min verste fiende å ha det slik. Jeg har allerede fått rynker av alle bekymringene og alle søvnløse netter. Kan ikke jobbe dagvakter som normale,friske da jeg aldri får sove på natta. Gruver meg til så å si alt! Mange negative tanker om alt og spesielt meg selv.

Nå er jeg veldig heldig som har en usedvanlig positiv samboer som trekker meg i rett retning når jeg har det tungt,det hjelper mye!!

 

 

Anonymous poster hash: 814aa...751

Men hvofor prøver du ikke å bli kvitt det? Medisiner tar jo bare bort symptomene, ikke kjernen til problemet.  Jeg syns det er veldig rart å slå seg til ro med at sånn er det, uten å ha oppsøkt hjelp. Du bør prøve kognitiv terapi. De fleste merker stor bedring allerede etter få timer, så fremt den kognitive terapeuten er spesialist i angst/panikkangst. 

 

Anonymous poster hash: c5f1d...f1c

[Anonym bruker]

Prøv en god psykolog først. Forhør deg litt rundt. Private er (dessverre) bedre enn offentlige stort sett.

 

Jeg har hatt angst, men psykologen hjalp meg å komme meg gjennom det

 

Anonymous poster hash: 4c489...8f8