Har dere noen gang ristet, klapset, knipset eller holdt hardt

[Anonym bruker]

I ditt barn?

 

Anonymous poster hash: 281c8...150

[Anonym bruker]

Men hånden på hjertet: Nei! 😊

 

Anonymous poster hash: ae4c6...c7a

[Anonym bruker]

Ja mange ganger.

Anonymous poster hash: 9dd3c...473

[Anonym bruker]

Har holdt hardt en gang. Det var da vi traff på bjørn og barnet ville begynne å løpe. Da holdt jeg henne så hardt at hun fikk merker i armen.

Anonymous poster hash: 06b70...2ab

[Anonym bruker]

Nei, men jeg bet tilbake en gang. Tennene mine var knapt borti, men det fikk slutt på bitingen. Jeg er pedagogisk leder i bhg og vet at dette ikke er pedagogisk riktig i det hele tatt, men jeg viste ikke min arme råd lengre.

 

Anonymous poster hash: d84b1...d13

[Anonym bruker]

har holdt hardt før. hender jeg må gjøre det nå også, men aldri så det gjør vondt eller gir merke.

Anonymous poster hash: e37a9...f3e

[Anonym bruker]

Nei, aldri v

 

Anonymous poster hash: 57c81...dbc

[Anonym bruker]

Jeg har selvfølgelig holdt igjen barna hardt hvis de er på vei ut i veien eller utfor en bratt trapp eller har vært ukontrollert sinte og i fare for å skade seg, men knipse eller klapse? Selvfølgelig ikke. Du spør som om det er vanlig..?

 

Anonymous poster hash: 31a09...85f

[Anonym bruker]

Har holdt hardt en gang. Det var da vi traff på bjørn og barnet ville begynne å løpe. Da holdt jeg henne så hardt at hun fikk merker i armen. Anonymous poster hash: 06b70...2ab

Dæng, hva skjedde?

 

Anonymous poster hash: 7c481...61e

[Anonym bruker]

Alle har vel vært nødt til å holde hardt en eller annen gang. Hvis de plutselig har bestemt seg for å gjøre noe de kan bli skadet av. Synes ikke det går under samme kategori som å riste og knipse.

 

Anonymous poster hash: 42966...9f0

[Anonym bruker]

 

Har holdt hardt en gang. Det var da vi traff på bjørn og barnet ville begynne å løpe. Da holdt jeg henne så hardt at hun fikk merker i armen. Anonymous poster hash: 06b70...2ab

Dæng, hva skjedde?

 

Anonymous poster hash: 7c481...61e

 

 

Sto helt i ro og lagde store bevegelser med armene. Da snudde bjørnen og gikk andre veien

 

Anonymous poster hash: 06b70...2ab

[Anonym bruker]

Har holdt hardt. Ett av barna har sterke raserianfall (typ sparke hull i veggen). Hun må av og til holdes for å ikke skade seg selv eller ting rundt seg. Har aldri holdt på en slik måte at intensjonen har vært at hun skulle få vondt. Har heller aldri fått merker. Det er heldigvis forbudt å utøve vold.

 

Anonymous poster hash: 0dcf4...c98

[Anonym bruker]

Holde hardt er jo ikke nødvendigvis feil, og det har jeg gjort. Men jeg antar du mener sånn "ta tak i og klype til for å skremme/påføre smerte." Det har jeg aldri gjort.

 

Jeg har "ristet" det ene barnet litt i det jeg trakk det bort fra søskenet mens det gikk til angrep... ett av våre to barn er ganske voldsom, og det går særlig ut over søsken. Jeg har blitt så sint at jeg har vært mer fysisk enn det som var helt nødvendig, og det angrer jeg på. Uten at jeg tror barnet tok noen voldsom skade av det.

 

Om man jevnlig driver med slik atferd eller om man faktisk har slått (ja, for klapsing er å slå) eller kløpet eller lugget barnet sitt med vilje, bør man vurdere å søke hjelp. Det finnes gode tiltak man kan få for å bli en bedre forelder, og da får man som oftest mer harmoniske barn på kjøpet.

Anonymous poster hash: c62af...2e9

[Anonym bruker]

Klapset fireåringen en gang. Vi begynte å gråte begge to. Han ville ikke pusse tenner, vi diskuterte og diskuterte, jeg satt rett foran han, plutselig så slo han meg i ansiktet. I ren refleks smekket jeg tilbake. Herregud. Han gråt og jeg gråt. Jeg ba selvsagt om unnskyldning og sa at det aldri skulle skje igjen, at det ikke er lov osv. Skikkelig drittmamma akkurat da.

 

Anonymous poster hash: eeca9...954

[Superdolly]

Jeg er enig med hun som skrev at å holde hardt er i en annen kategori enn å slå (klapse er et ord jeg ikke har opplevd andre steder enn her inne, og det betyr å slå), riste og klype. Jeg har holdt barnet mitt hardt fast, for å redde barnets liv. I hvert fall opplevdes det som at jeg gjorde det for å redde barnets liv. Barnet var sint på meg, og dette barnet reagerte da med å forsøke å løpe fra meg. Dessverre ville barnet løpe rett ut i en svært trafikkert gate, så jeg tviholdt i barnet som desperat kjempet for å komme seg løs og ut i trafikken.

 

Jeg har aldri slått, kløpet eller ristet noe barn.

[Anonym bruker]

Knipset: Nei

 

Holdt hardt fast: Ja, hvis det har vært nødvendig.

 

Ristet: Aldri (men barnet hadde som baby en kort periode jeg var livredd for epilepsi og risteskader da det kunne få noen merkelige anfall hvor hodet gikk frem og tilbake av seg selv i vanvittig fart. Legen fant ingenting og det ga seg like plutselig som det kom)

 

Klapset: Gir ofte en liten vennlig klaps og sier "Nå er det leggetid, opp i senga nå". Ved noen få anledninger har jeg ved uhell også kommet til å dælje til barnet, i søvne en gang, og en gang i affekt fordi vi tullet og tøyset og jeg plutselig fikk en albue hardt i øyet.

 

 

Anonymous poster hash: bfd62...856

[Anonym bruker]

Dere som aldri har holdt hardt fast har tydeligvis aldri opplevd med barn med farlige raserianfall. Da må man beskytte dem fra å kunne skade seg. Har aldri vært nødt til å holde mitt eget barn så fast., men har det med et annet.

 

Anonymous poster hash: bfd62...856

[mamma_bergen]

Å holde fast ser jeg på som å beskytte barnet, og det er noe helt annet enn å utøve vold mot barn. Slå, knipse og knipe er vold og noe jeg aldri har vurdert en gang. Må man gjøre slike ting for å oppdra barnet sitt har man feilet stort en plass.

[Anonym bruker]

Har holdt hardt mange ganger.

 

Anonymous poster hash: dc6d7...8cf

[Anonym bruker]

Holde hardt fast for å beskytte har jeg gjort noen ganger, men jeg har også gjort det en gang uten at det var nødvendig, fordi jeg var sint og redd. Da hadde han stukket fra meg på et sted fullt av folk og biler, og jeg var sikker på at jeg aldri kom til å se ham igjen. Da han kom tilbake etter en liten evighet, tok jeg tak i overarmene hans og kjeftet på ham. (For så å holde ham inntil meg og begynne å gråte.)

 

Der og da følte jeg vel at han egentlig var stor nok til å vite bedre og at jeg måtte sette en støkk i ham for å sørge for at det ikke skjedde igjen og at han forstod alvoret. Tenkte ikke så mye, men var full av følelser.

Anonymous poster hash: 29032...fe0

[Anonym bruker]

Jeg holdt fast for det meste førstemann da han kunne finne på å løpe ut i gata på et sterkt traffikert del av byen. Jeg har også vært veldig streng i traffikken siden jeg har to tette,de var 2 og 3 år og kunne finne på løpe til hver sin side av veien. Igjen mange biler. Da måtte jeg løpe for å hente den ene så løpe med ham i armene for å hente den andre. Veldig,veldig stressende. Vi måtte ha slutt på det. Jeg slo aldri men de ble lært til å holde meg i hånda når jeg sier at de må det. Uten diskusjon.

 

Anonymous poster hash: cd008...22d

[Anonym bruker]

Ja, ja og ja.

Feil feil og feil? Ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e7de...e74

[Anonym bruker]

Har nærmest slåss med tenåringen. Men ingen fysisk håndleggelse før han var 13.

Vi har vært så gode. Helt til det ikke går.

 

Om det hadde effekt vet jeg ikke, har iallefall en 18 åring som klarte seg uten å komme borti stoff, selv om det florerte i hans gjeng på den tiden. Bare ADHD gutter. Hadde vi ikke sagt fra på verste vis mistenker jeg han hadde gjort som han ville, det var det som var i ferd med å skje. At han tok kontroll over oss.

 

Anonymous poster hash: 15f95...350

[Anonym bruker]

Ja, ja og ja.

Feil feil og feil? Ja.

 

 

 

Anonymous poster hash: 8e7de...e74

Samme her

Har "kastet" dem inn på rommet flere ganger, etter utallige klare advarsler, og når det revner for meg er det full stopp. Jeg er i overkant lite glad i å gjenta meg selv, så det er en kvote på hvor mange ganger jeg kan si en ting før jeg klikker. Snakker med dem om det, at de bare er barn, jeg er voksen og at det er meg det er noe galt med. Vet ikke om det hjelper.

Jeg slår ikke, men jeg har knipset på hender som tross advarsler allikevel skal ta på kokvarme ting, dratt og holdt hardt i armer, og dyttet dem vekk når de oppfører deg ufyselig.

 

 

Anonymous poster hash: 4c613...543

[Anonym bruker]

Har vel holdt fast barnet for å beskytte søsken. Har aldri ristet barn. Det kan jo være kjempefarlig for babyer.

En gang drog jeg til sjuåringen. Det var en reflekshandling som jeg selvsagt ikke er stolt av.

Hun og tvillingbroren var på vei til skolen, jeg fulgte dem. Det var sne og smal, trafikkert vei. Barna begynte å krangle, og hun dyttet broren så han falt ut i veien. I refleks smekket jeg til henne over nese og munn.

Vært mange harde tak med henne, heldigvis har vi som regel klart å løse dem uten vold. Men akkurat denne gangen mistet jeg kontrollen.

Tenker vel at man er bare et menneske selv om man har barn.

 

Anonymous poster hash: 92a82...c7a