Ste datteren

[Anonym bruker]

Vi er en familie på 5.

Hvor konen har ei jente på 10 år fra før.

 

Nå i det siste har hun begynt å bli veldig tydelig på at jeg ikke er pappan hennes, og det er hennes familie, altså henne, mor å sine 2 søsken.

 

Har dere tips til hvordan jeg kan snu denne trenden?

 

Anonymous poster hash: 637bc...b15

[Anonym bruker]

Men du er jo ikke pappaen hennes, så hvilken trend er det du vil snu?

Er det "du bestemmer ikke over meg, du er ikke pappaen min"? Eller vil hun ikke anerkjenne deg som en i familien? Altså, hun later som du ikke eksisterer?

 

Anonymous poster hash: f6ee7...de2

[Anonym bruker]

Pre pubertal.... Lykke til, for dette vil vare noen år. 

Anonymous poster hash: 0ca44...172

[Anonym bruker]

Om jeg forstår deg rett så har dere vært en samlet familie tidligere, en enhet med dere fem som har samhold og fungerer som en familie - men at 10-åringen nå har begynt å ta avstand fra deg og prøver å skyve deg ut av familien?

 

Du skriver også at det er noe hun har begynt med i det siste. Er det noe som har skjedd i det siste eller en periode før hun endret adferd? Har hun opplevd noe ubehagelig, har hennes biologiske far endret samværsordningen eller fått ny dame/barn/gjort det slutt/flyttet sammen? Er hun i tidlig pubertet? Er det ting hun sliter med i vennekrets/skole? Har dere i familien endret noe som gjør at hun føler seg mer utenfor ift. deg?

Hvis hennes far er ute av bildet, kan det være at hun egentlig er ute etter bekreftelse fra deg på at hun er like stor del av familien som det de andre barna er, at du er like mye hennes som de andre barna?

 

Jeg spør bare spørsmål, for jeg tror det er viktig å finne ut hva som er årsaken til at hun endrer adferd overfor deg. Snakk med din kone og se om dere kan finne årsaken, da blir det også lettere å snu en slik utvikling.

 

Lykke til

Anonymous poster hash: 8f80c...83b

[Anonym bruker]

Det har hun jo rett i.

 

Hvorfor tenker du det er problematisk?

Anonymous poster hash: 8ce4f...a08

[pappa til 1]

Jeg å konen min har vært sammen siden jenta var 3 år.

Faren har vært tilstede når det passer han (veldig variert)

Jenta idialisere faren, for når hun drar dit fre til søn så er det bare moro der.

Han har med andre ord aldri taklet jenta i hverdags modus.

Etter at hun kommer fra faren kan hun til tider virke veldig annerledes,

Og jeg å 10 åringen sliter da med å komme overens til tider.

Hun kan da være rimelig.. frekk i kjeften,

Og vanskelig å komme innpå.

Jeg opplever ting hun sier på samme måte som om jeg skulle sagt til en dame at hun er tykk.

Sårende, men jeg kan jo ikke ta fyring på en 10 åring.

[Anonym bruker]

Hva gjør du for at dere skal ha et godt forhold da?

 

Anonymous poster hash: cb846...38e

[pappa til 1]

Forsørger henne, tar henne med på ting iblant, spør henne ofte om hun vil være med til røde kors å spille syk.

Kjøper henne ting hun har lyst på en skjelden gang, prøver å prate med henne om hvordan hun har hatt det på skolen, og svaret kommer kort å konkret.

Hun er som sagt vanskelig å komme innpå.

[Anonym bruker]

Forsørger henne, tar henne med på ting iblant, spør henne ofte om hun vil være med til røde kors å spille syk.

Kjøper henne ting hun har lyst på en skjelden gang, prøver å prate med henne om hvordan hun har hatt det på skolen, og svaret kommer kort å konkret.

Hun er som sagt vanskelig å komme innpå.

At du som voksen forsørger barnet er ikke noe som fører til nært forhold mellom dere.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ceeaa...365

[Anonym bruker]

"Spør henne ofte om hun vil være med til røde kors å spille syk"

 

???

Anonymous poster hash: e5108...6bd

[Anonym bruker]

Jeg er medlem i hjelpekorpset og vi trenger pasienter når vi øver

 

Anonymous poster hash: 637bc...b15

[Anonym bruker]

 

"Spør henne ofte om hun vil være med til røde kors å spille syk"

 

???

 

Anonymous poster hash: e5108...6bd

Regner meg han jobber der/ holder kurs/ er på kurs/ frivillig??

Håper jeg😂 Formidlingsevnen var ikke på topp!

 

 

 

Anonymous poster hash: ceeaa...365

[Anonym bruker]

Frivillig 😂

 

Anonymous poster hash: 637bc...b15

[cecilies mamma]

Hvordan får dere frivillig i rødekors til å bli morsomt/ negativt? Ikke hi

[Anonym bruker]

Stedatteren... I ett ord!

 

Anonymous poster hash: 39b74...d32

[Anonym bruker]

Gi henne rett i det, at du ikke er pappa. Men si at du føler at du likevel er hennes familie og har samme følelser som om du var hennes pappa. At du er en del av livet hennes og vil støtte henne og være der for henne. Men at det også betyr at du har en rolle i å oppdra og at du som enhver forelder kan bestemme og ta avgjørelser som du mener er til det beste for henne og familien, selv om hun ikke alltid er enig i det.

 

Kan tenke meg hun er litt forvirret og usikker kanskje? Tester litt grenser og forsøker å finne ut av hvor hun har deg...

 

Ikke vær redd for å stille krav og være litt streng. Ta gjerne samtaler om hvordan dere ønsker å ha det i familien. At alle skal behandles med respekt, at man skal lytte til hverandre og at man skal bidra for at alle skal ha det fint og koselig.

 

Hun trenger helt sikkert noen faste rammer hjemme, særlig om det er litt mer løse regler hos far. Ser jo selv hvor vanskelige mine egne barn kan bli etter å ha vært bortskjemt en helg hos besteforeldrene...

 

Om hun er vanskelig å komme innpå, så ikke press for mye. Bare snakk. Snakk om hva som er bra, og hva som kan bli bedre. Ikke fokuser på det som er negativt. Hun vil nok uansett ta til seg det du sier.

 

Håper det går seg til

 

Anonymous poster hash: 8f5d1...820

[Anonym bruker]

Gi henne rett i det, at du ikke er pappa. Men si at du føler at du likevel er hennes familie og har samme følelser som om du var hennes pappa. At du er en del av livet hennes og vil støtte henne og være der for henne. Men at det også betyr at du har en rolle i å oppdra og at du som enhver forelder kan bestemme og ta avgjørelser som du mener er til det beste for henne og familien, selv om hun ikke alltid er enig i det.

 

Kan tenke meg hun er litt forvirret og usikker kanskje? Tester litt grenser og forsøker å finne ut av hvor hun har deg...

 

Ikke vær redd for å stille krav og være litt streng. Ta gjerne samtaler om hvordan dere ønsker å ha det i familien. At alle skal behandles med respekt, at man skal lytte til hverandre og at man skal bidra for at alle skal ha det fint og koselig.

 

Hun trenger helt sikkert noen faste rammer hjemme, særlig om det er litt mer løse regler hos far. Ser jo selv hvor vanskelige mine egne barn kan bli etter å ha vært bortskjemt en helg hos besteforeldrene...

 

Om hun er vanskelig å komme innpå, så ikke press for mye. Bare snakk. Snakk om hva som er bra, og hva som kan bli bedre. Ikke fokuser på det som er negativt. Hun vil nok uansett ta til seg det du sier.

 

Håper det går seg til

 

Anonymous poster hash: 8f5d1...820

Godt svar.

Og vær forberedt på at sånt kommer og går. Noen ganger trenger unger løsrivelse. Hun trenger også å overbevise seg selv om at biopappa er fantastisk, nettopp fordi det ikke stemmer.

 

Anonymous poster hash: 5d986...b57

[Anonym bruker]

Gi henne rett i det, at du ikke er pappa. Men si at du føler at du likevel er hennes familie og har samme følelser som om du var hennes pappa. At du er en del av livet hennes og vil støtte henne og være der for henne. Men at det også betyr at du har en rolle i å oppdra og at du som enhver forelder kan bestemme og ta avgjørelser som du mener er til det beste for henne og familien, selv om hun ikke alltid er enig i det.

 

Kan tenke meg hun er litt forvirret og usikker kanskje? Tester litt grenser og forsøker å finne ut av hvor hun har deg...

 

Ikke vær redd for å stille krav og være litt streng. Ta gjerne samtaler om hvordan dere ønsker å ha det i familien. At alle skal behandles med respekt, at man skal lytte til hverandre og at man skal bidra for at alle skal ha det fint og koselig.

 

Hun trenger helt sikkert noen faste rammer hjemme, særlig om det er litt mer løse regler hos far. Ser jo selv hvor vanskelige mine egne barn kan bli etter å ha vært bortskjemt en helg hos besteforeldrene...

 

Om hun er vanskelig å komme innpå, så ikke press for mye. Bare snakk. Snakk om hva som er bra, og hva som kan bli bedre. Ikke fokuser på det som er negativt. Hun vil nok uansett ta til seg det du sier.

 

Håper det går seg til

 

Anonymous poster hash: 8f5d1...820

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare,

Er veldig takknemlig for ditt konstruktive svar 😀

 

Det var bare litt for mange 14iser innpå her 😂

 

-TS

 

Anonymous poster hash: 637bc...b15