Mine barn krangler mye.....alle andre har ren harmoni??

[Anonym bruker]

Guttene mine er 8 år og 5,5 år. Masse hyggelig sammen absolutt, men det er mye søskenkrangling og jeg blir GAL. De er supergode til å erte hverandre slik at det blir krangling...eller bare krangler om noe helt konkret...eller ut fra intet.

 

Husker jo jeg og søsteren min var helt like i oppveksten og vi er gode venner i dag....men jeg er sikker på at jeg får noen nye grå hår i hodet hver dag 😦

 

Flere som har barn hvor "3 verdenskrig" bryter ut titt og ofte?

 

Anonymous poster hash: 8d173...df2

[Anonym bruker]

Det går i perioder. Har tre stk. Men når det blir for ille stiller jeg krav til dem. Det er ingen grunn til å erte og terge med vilje.

 

Anonymous poster hash: 5fef9...81a

[Meg og alle gutta]

Det er sånn her å. Har 3 gutter på 3 mnd, 3 år og 5 år. Det går ikke en dag uten at de prøver å rive hue av hverandre.

Men de er gode venner og leker fint også. Kjeder de seg så erter de hverandre og krangler om alt og ingenting. Blir gal til tider selv, men det går vel over :-)

[skinnfilla]

Jentene på 5 og 9 er rå på krangel, sladring og sutring innimellom.

De vet nøyaktig hva som skal til for at den andre hisser seg opp.

Et blikk er nok til tider.

Blir gæærn av det! Men nå har jeg sagt :

Ti stille! Har du ikke noe fint eller hyggelig å si, så ti still! Er fullstendig uinteressert i å høre på hva den og den har sagt eller gjort, vi har stort hus, de har hver sitt rom , gå vekk isteden for å sitte oppå hverandre.

 

Andre dager leker de veldig fint.

[Anonym bruker]

Det er nesten som jeg ikke tror at noen er verre enn mine. Det er helt sykt. Snart 12 år og 8 år. Jeg har aldri opplevd maken til krangling. De kan seriøst ikke være nær hverandre i mer enn 10 min førr det blir krangel. Hyling og skriking. Blir helt utslitt av å snakke til dem.

 

Anonymous poster hash: 05557...254

[Anonym bruker]

To aktive gutter på tre og fem år. De er på hverandre hele tiden. Blir gaaaaal!

 

Anonymous poster hash: 1a8ca...d87

[Anonym bruker]

Nå føler jeg meg uhyre heldig med mine. De krangler selvsagt en gang iblant, det er da naturlig. Men oftest leker de utrolig fint sammen! Det samme gjelder stebarna. Mesteparten av tida er de hyggelige og snille mot hverandre. De er mellom 8-13 år gamle og de er virkelig joviale og kan leke sammen i timesvis!

 

Anonymous poster hash: cc220...d1d

[Anonym bruker]

Har mye mer personlighet å gjøre, det er ikke alle som går like godt sammen, selv om de er søsken.

 

De blir også påvirket av familiedynamikk, om foreldrene stadig hakker på hverandre tar de jo etter....

 

Så noe er personlighet og noe er ytre påvirkning. Personligheten til barna får man ikke gjort noe med, men familiedynamikk og stemningen i huset kan man jobbe med.

 

Jeg har fire barn, 7,5 år mellom eldste og yngste. Selvfølgelig er det konflikter innimellom, det er normalt og sunt. De skal lære seg å løse konflikter og omgås andre, både når de er enige og når de er uenige. Men erting og krangling bare for å erte og krangle det finner jeg meg rett og slett ikke i. Han man ikke noe hyggelig å si så kan man holde munn, er man i dårlig humør så kan man trekke seg unna og holde seg for seg selv til det går over. En persons dårlige humør skal ikke gå ut over hele familien altså. Kjeder man seg så får man finne på noe å gjøre, ikke erte søsken.

 

Jeg skiller dem fysisk, sier bare at klarer dere ikke være venner får dere gå på hvert deres sted i huset og holde på med hver deres ting. Skal dere krangle om den leken så setter jeg den på hyllen til dere klarer å samarbeide om den. Jeg bor her og jeg forlanger en viss grad av ro, krangel, egling og erting gidder jeg rett og slett ikke høre på, da får de gå ut!

 

Det er veldig lite krangling her i huset, noe innimellom, men stort sett er de venner. Er de grinete, sure eller lei av hverandre går de på besøk til venner, lukker seg inne på rommet og hører på musikk og leker for seg selv e.l. For være ærlig er det mest harmoni her

Anonymous poster hash: 9a989...a84

[Anonym bruker]

To jenter på 4 og 9, der er det til tider full krig. Utrolig deilig når de en sjelden gang (stort sett uforvarende) sitter rolig og leker eller ser film. De er fantastiske små snupper begge to, men ganske forskjellige (to pappaer). Uansett har vi aldri kalt dem annet enn søsken (altså ikke halvsøsken), men de konkurrerer nok både om min og far/stefars gunst. Yngste er ekspert på å terge eldste, og eldste blir kjempelei lillesøster, men hun er egentlig veldig tålmodig, klaging til tross.

 

Håper likevel de får et godt forhold når de blir større; jeg har selv en halvsøster jeg setter umåtelig pris på selv om det er 12 år mellom oss (men vi er veldig like av personlighet).

Anonymous poster hash: 10602...2eb

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn i aleren 6-13 år, og ja, de krangler, men det varierer veldig hvor mye. Det er mest konflikter med de to eldste på 11 og 13 år, og det har det altid vært. 8-åringen derimot krangler nesten aldri med noen, mens 6-åringen kan krangle en del med 11-åringen. Dersom det bare er de to yngste hjemme, kan de leke i timesvis uten å krangle i det hele tatt. De to eldste, da de var på samme alder, kranglet og sloss daglig. Nå som de er eldre er de mest venner, men i perioder er det mye krangling/kommentarer osv mellom dem. Det kan gå ukesvis med nesten ingenting, for så å være masse i noen uker osv. Det går rett og slett i bølger.

Anonymous poster hash: 8c479...c68

[Anonym bruker]

Vi har vært på familievernkontoret pga søskenkrangling, for å si det sånn...

 

Anonymous poster hash: 542fb...d74

[Anonym bruker]

Jeg tror det er ganske sunt for søsken å krangle selv om det er slitsomt for foreldrene. Det er en veldig god måte å lære å stå opp for seg selv og ikke minst å lære å bli venner igjen. Selv har jeg barn som nesten aldri krangler. Det bekymrer meg litt. Selvfølgelig er det deilig for oss voksne og det er fint at de går så godt sammen, men de får ikke den samme erfaringen som barn som har søsken de kan kjempe jevnlig med og samtidig være helt trygge på.

 

Anonymous poster hash: 9b706...423