Nå har jeg mest lyst til å

[Anonym bruker]

Flytte langt langt vekk og begynne på nytt.

 

Bestemor til barna er lystløgner som dikter opp usanne historier om meg, far beskytter ikke barna for hverken henne eller sin samboer som behandler det ene barnet dårlig.

 

Det barnet har nektet å besøke sin far i noen måneder på grunn av dette.

 

Jeg kommer ikke til å gå i detaljer da dere ville ikke trodd halvparten da en del er så absurd at hvis ikke jeg opplevde det selv så ville jeg ikke ha trodd det. Føles om man er fast i en skikkelig dårlig film.

 

Men barna har gode venner her og trives på skolen så de ønsker nok ikke å flytte, vet jammen meg ikke om det beste er å fortsette bo her eller flytte langt vekk for å minimisere påvirkningen fra bestemor og far som ikke klarer å stå opp for barna sine.

 

Akkurat i dag etter å ha hatt en samtale med bestemoren som kom med helt vanvittige beskyldninger som ikke har noe sannhetskorn i seg så har jeg bare lyst å flytte og komme oss langt vekk fra denne galskapen.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

Å leve årevis med en slik galskap så tett innpå seg tror jeg ikke vil være bra for hverken deg eller barna dine.

 

Slik adferd bruker ikke bli bedre, den vil heller eskalere. Så jeg tenker at du heller bør beskytte deg selv og barna dine fra disse opplevelsene.

 

Hva med å snakke med en fagperson - for er dette så ille som det virker å være så kan det være godt med en nøytral uttalelse av situasjonen.

 

Jeg ville flyttet.

Anonymous poster hash: 9fd42...0f6

[Anonym bruker]

Anmeld henne for trakassering og ærekrenkelser...

 

Anonymous poster hash: fcabb...ad8

[Anonym bruker]

Når jeg avsluttet forholdet så var det en stor lettelse å ikke ha bestemoren så tett på meg og vi har ikke snakket sammen på mange år til i dag, hun påstod nå å ha snakket med barna i enerom og at de har fortalt at jeg har vært så rasende at jeg har kastet ting og ødelagt og at faren måtte rømme med de ut av huset mange ganger når vi bodde sammen. Og hun hadde jo bevis og snakket bare fakta.

 

Dama er jo ikke god ! Aldri skjedd, Jeg ble helt sjokkert at hun kan finne på å si noe sånt. Er ikke mulig å barna skal ha sagt dette fordi det skjedde aldri, ringte faren dems og fortalte hva hun hadde sagt og han sa jo selv at dette stemte ikke.

 

Hvordan forsvarer man seg mot ei sånn dame ?

 

Målløs her

 

Merkelig at hvis jeg er så forferdelig mor at far har tillatt meg å ha hovedomsorgen i mange år og at sønnen hans ikke vil dra på samvær på grunn av ting som har hendt hos faren.

 

Gi meg styrke, brukte endel krefter å komme meg vekk fra både han og henne og mange år med samarbeids utfordringer med far.

 

Hvor langt skal en strekke seg før en velger å gi opp og prøve komme seg vekk ikke bare for min egen del men også for å skjerme barna selvom de vil fortsette å bo her pga venner og skole.

 

Vet at om barna blir enige og vil være med så venter det er helvete da det ikke er snakk om at den andre siden ikke vil lage drama og prøve hindre oss i å dra og ikke kan jeg la barna være igjen og vokse opp i det miljøet der.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

Glemte å skrive at bestemor har funnet opp en del løgner om meg, bestefaren, broren til faren til barna. Så i grunn ikke noe nytt at hun finner på ting for å lage drama.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

Når jeg avsluttet forholdet så var det en stor lettelse å ikke ha bestemoren så tett på meg og vi har ikke snakket sammen på mange år til i dag, hun påstod nå å ha snakket med barna i enerom og at de har fortalt at jeg har vært så rasende at jeg har kastet ting og ødelagt og at faren måtte rømme med de ut av huset mange ganger når vi bodde sammen. Og hun hadde jo bevis og snakket bare fakta.

 

Dama er jo ikke god ! Aldri skjedd, Jeg ble helt sjokkert at hun kan finne på å si noe sånt. Er ikke mulig å barna skal ha sagt dette fordi det skjedde aldri, ringte faren dems og fortalte hva hun hadde sagt og han sa jo selv at dette stemte ikke.

 

Hvordan forsvarer man seg mot ei sånn dame ?

 

Målløs her

 

Merkelig at hvis jeg er så forferdelig mor at far har tillatt meg å ha hovedomsorgen i mange år og at sønnen hans ikke vil dra på samvær på grunn av ting som har hendt hos faren.

 

Gi meg styrke, brukte endel krefter å komme meg vekk fra både han og henne og mange år med samarbeids utfordringer med far.

 

Hvor langt skal en strekke seg før en velger å gi opp og prøve komme seg vekk ikke bare for min egen del men også for å skjerme barna selvom de vil fortsette å bo her pga venner og skole.

 

Vet at om barna blir enige og vil være med så venter det er helvete da det ikke er snakk om at den andre siden ikke vil lage drama og prøve hindre oss i å dra og ikke kan jeg la barna være igjen og vokse opp i det miljøet der.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

 

Vet du, slike beskyldninger som hun kommer med her er så alvorlig at jeg ville gjort to ting.

Jeg ville kontaktet barnevernet og fortalt hva denne bestemoren beskylder deg for og hvordan hun er. Be om et møte med barnevernet og fortell der hvordan saken er. Vurder ev. et møte der hvor også bf er med. Men snakk først med dem selv og be om råd. Jeg mener at bf her har et ansvar for å beskytte barna fra sin bestemor, barna bør ikke utsettes for en så ustabil person!

 

Videre ville jeg kontaktet politiet og spurt om råd hvordan du bør håndtere situasjonen, og jeg ville seriøst vurdert en anmeldelse!

 

Jeg ville ikke snakket mer med bf før jeg hadde kontaktet både barnevern og politi, jeg ville fått råd først. I tillegg tror jeg at jeg ville kontaktet en advokat og hør hvordan jeg stod rettighetsmessig mtp. flytting.

 

Anonymous poster hash: 9fd42...0f6

[Anonym bruker]

 

Når jeg avsluttet forholdet så var det en stor lettelse å ikke ha bestemoren så tett på meg og vi har ikke snakket sammen på mange år til i dag, hun påstod nå å ha snakket med barna i enerom og at de har fortalt at jeg har vært så rasende at jeg har kastet ting og ødelagt og at faren måtte rømme med de ut av huset mange ganger når vi bodde sammen. Og hun hadde jo bevis og snakket bare fakta.

 

Dama er jo ikke god ! Aldri skjedd, Jeg ble helt sjokkert at hun kan finne på å si noe sånt. Er ikke mulig å barna skal ha sagt dette fordi det skjedde aldri, ringte faren dems og fortalte hva hun hadde sagt og han sa jo selv at dette stemte ikke.

 

Hvordan forsvarer man seg mot ei sånn dame ?

 

Målløs her

 

Merkelig at hvis jeg er så forferdelig mor at far har tillatt meg å ha hovedomsorgen i mange år og at sønnen hans ikke vil dra på samvær på grunn av ting som har hendt hos faren.

 

Gi meg styrke, brukte endel krefter å komme meg vekk fra både han og henne og mange år med samarbeids utfordringer med far.

 

Hvor langt skal en strekke seg før en velger å gi opp og prøve komme seg vekk ikke bare for min egen del men også for å skjerme barna selvom de vil fortsette å bo her pga venner og skole.

 

Vet at om barna blir enige og vil være med så venter det er helvete da det ikke er snakk om at den andre siden ikke vil lage drama og prøve hindre oss i å dra og ikke kan jeg la barna være igjen og vokse opp i det miljøet der.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

 

Vet du, slike beskyldninger som hun kommer med her er så alvorlig at jeg ville gjort to ting.

Jeg ville kontaktet barnevernet og fortalt hva denne bestemoren beskylder deg for og hvordan hun er. Be om et møte med barnevernet og fortell der hvordan saken er. Vurder ev. et møte der hvor også bf er med. Men snakk først med dem selv og be om råd. Jeg mener at bf her har et ansvar for å beskytte barna fra sin bestemor, barna bør ikke utsettes for en så ustabil person!

 

Videre ville jeg kontaktet politiet og spurt om råd hvordan du bør håndtere situasjonen, og jeg ville seriøst vurdert en anmeldelse!

 

Jeg ville ikke snakket mer med bf før jeg hadde kontaktet både barnevern og politi, jeg ville fått råd først. I tillegg tror jeg at jeg ville kontaktet en advokat og hør hvordan jeg stod rettighetsmessig mtp. flytting.

 

Anonymous poster hash: 9fd42...0f6

 

For å være helt ærlig så vegrer jeg med å kontakte barnevernet da jeg er redd for å ikke bli trodd på og fordi jeg ønsker ikke at barna skal ha det som barndomsminne om barnevernet snakker med de. Jeg har ikke bevis imot hva bestemor, det blir ord mot ord. Er ikke redd for hva barna ville si om de hadde en samtale med de, men jeg vil også beskytte barna fra at "galskapen ekskalerer" til å bli en barnevern sak. Jeg har derimot bevis på hva som har skjedd hos far, da jeg var så frekk å ta han opp på bånd der han innrømmer en hel del som har skjedd der stemor ikke har behandlet barna bra. Nettopp for å ha noe som helst som kan bevise det jeg sier, sønnen har arvet mors talent for å snu virkeligheten på hodet og kan selge sand i Sahara.

 

Jeg anser meg som en sterk person, jeg har ikke sittet på hendene i disse årene. Jeg har gjentatte ganger hatt møter med far hos familievernkontoret for å prøve bedre situasjonen hjemme hos far, i en periode så det ut som at situasjonen var løst mellom stemor og det ene barnet men det viste seg at det barnet er rasende på sin far for å ikke ha tatt sin side og ikke hindret stemor i å håne han når han var tilstede. Long story...

 

Bestemor ikke vært et tema på familievernkontoret, riktig nok men det er fordi jeg trodde far overholdt vår avtale om at hun ikke skulle få være alene med barna. Nettopp fordi hun har ingen grenser for hva hun kan finne på. Far har overholdt avtalen med å ikke tillate henne å være barnevakt for de men han har ikke passet på å alltid være tilstede når hun har vært på besøk hos han så hun har hatt mulighet til å fylle opp hodet til barna med gud vet hva. Og jeg er helt seriøs, hun eier ikke hemninger den dama der. Hun har servert sønnen sin en hel haug løgner om hans far. Så han vet at hun ikke er helt den beste innflytelsen, men hun har holdt seg på matta til tider så det er ikke sånn at hun holder på hele tiden. 

 

Jeg vil unngå drama, unngå eskalering. Kommer ikke til å anmelde henne, unngår i det lengste å blande inn barnevernet. Blir ting verre så har jeg blitt anbefalt av familievernkontoret å kontakte de men jeg vegrer meg som sagt. Hvem ønsker det for sine barn at barnevernet skal opprette en sak og granske alt opp og ned og i mente. Har ikke noe å skjule, men hele prosessen vil jeg skjerme barna ifra. 

 

Akkurat nå sitter jeg med en følelse av at flytte fra alt er eneste løsning, må tenke litt mer her. Ble så opprørt etter å ha snakket med bestemoren i dag. Jeg kommer iallefall ikke til å svare telefonen hvis den dama ringer, minimisere hennes mulighet for å lage drama. Vil ikke at barna skal få inn slik morall eller verdier, og jeg skal ihvertfall ikke bidra til at situasjonen blir verre.

 

Måtte bare lufte ut frustrasjon og tanker her, det hele er så absurd at jeg har aldri fortalt nettverket mitt her om det meste. Ser jo selv at dette er helt merkelig situasjon og merkelige ting som har foregått, vil jo ikke at folk skal trekke seg unna oss. Her hos meg er det ganske roligt, stabilt og barna har det bra sosialt og gjør det bra på skolen. Folk aner ikke hva jeg har måttet deale med i mange år, og de kan bare fortsette å være lykkelig uvitende for min del. 

 

Hva tenker du ? Ser jeg ting klart eller er jeg så "oppi det"  ?

 

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

 

 

Når jeg avsluttet forholdet så var det en stor lettelse å ikke ha bestemoren så tett på meg og vi har ikke snakket sammen på mange år til i dag, hun påstod nå å ha snakket med barna i enerom og at de har fortalt at jeg har vært så rasende at jeg har kastet ting og ødelagt og at faren måtte rømme med de ut av huset mange ganger når vi bodde sammen. Og hun hadde jo bevis og snakket bare fakta.

 

Dama er jo ikke god ! Aldri skjedd, Jeg ble helt sjokkert at hun kan finne på å si noe sånt. Er ikke mulig å barna skal ha sagt dette fordi det skjedde aldri, ringte faren dems og fortalte hva hun hadde sagt og han sa jo selv at dette stemte ikke.

 

Hvordan forsvarer man seg mot ei sånn dame ?

 

Målløs her

 

Merkelig at hvis jeg er så forferdelig mor at far har tillatt meg å ha hovedomsorgen i mange år og at sønnen hans ikke vil dra på samvær på grunn av ting som har hendt hos faren.

 

Gi meg styrke, brukte endel krefter å komme meg vekk fra både han og henne og mange år med samarbeids utfordringer med far.

 

Hvor langt skal en strekke seg før en velger å gi opp og prøve komme seg vekk ikke bare for min egen del men også for å skjerme barna selvom de vil fortsette å bo her pga venner og skole.

 

Vet at om barna blir enige og vil være med så venter det er helvete da det ikke er snakk om at den andre siden ikke vil lage drama og prøve hindre oss i å dra og ikke kan jeg la barna være igjen og vokse opp i det miljøet der.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

 

Vet du, slike beskyldninger som hun kommer med her er så alvorlig at jeg ville gjort to ting.

Jeg ville kontaktet barnevernet og fortalt hva denne bestemoren beskylder deg for og hvordan hun er. Be om et møte med barnevernet og fortell der hvordan saken er. Vurder ev. et møte der hvor også bf er med. Men snakk først med dem selv og be om råd. Jeg mener at bf her har et ansvar for å beskytte barna fra sin bestemor, barna bør ikke utsettes for en så ustabil person!

 

Videre ville jeg kontaktet politiet og spurt om råd hvordan du bør håndtere situasjonen, og jeg ville seriøst vurdert en anmeldelse!

 

Jeg ville ikke snakket mer med bf før jeg hadde kontaktet både barnevern og politi, jeg ville fått råd først. I tillegg tror jeg at jeg ville kontaktet en advokat og hør hvordan jeg stod rettighetsmessig mtp. flytting.

 

Anonymous poster hash: 9fd42...0f6

 

For å være helt ærlig så vegrer jeg med å kontakte barnevernet da jeg er redd for å ikke bli trodd på og fordi jeg ønsker ikke at barna skal ha det som barndomsminne om barnevernet snakker med de. Jeg har ikke bevis imot hva bestemor, det blir ord mot ord. Er ikke redd for hva barna ville si om de hadde en samtale med de, men jeg vil også beskytte barna fra at "galskapen ekskalerer" til å bli en barnevern sak. Jeg har derimot bevis på hva som har skjedd hos far, da jeg var så frekk å ta han opp på bånd der han innrømmer en hel del som har skjedd der stemor ikke har behandlet barna bra. Nettopp for å ha noe som helst som kan bevise det jeg sier, sønnen har arvet mors talent for å snu virkeligheten på hodet og kan selge sand i Sahara.

 

Jeg anser meg som en sterk person, jeg har ikke sittet på hendene i disse årene. Jeg har gjentatte ganger hatt møter med far hos familievernkontoret for å prøve bedre situasjonen hjemme hos far, i en periode så det ut som at situasjonen var løst mellom stemor og det ene barnet men det viste seg at det barnet er rasende på sin far for å ikke ha tatt sin side og ikke hindret stemor i å håne han når han var tilstede. Long story...

 

Bestemor ikke vært et tema på familievernkontoret, riktig nok men det er fordi jeg trodde far overholdt vår avtale om at hun ikke skulle få være alene med barna. Nettopp fordi hun har ingen grenser for hva hun kan finne på. Far har overholdt avtalen med å ikke tillate henne å være barnevakt for de men han har ikke passet på å alltid være tilstede når hun har vært på besøk hos han så hun har hatt mulighet til å fylle opp hodet til barna med gud vet hva. Og jeg er helt seriøs, hun eier ikke hemninger den dama der. Hun har servert sønnen sin en hel haug løgner om hans far. Så han vet at hun ikke er helt den beste innflytelsen, men hun har holdt seg på matta til tider så det er ikke sånn at hun holder på hele tiden. 

 

Jeg vil unngå drama, unngå eskalering. Kommer ikke til å anmelde henne, unngår i det lengste å blande inn barnevernet. Blir ting verre så har jeg blitt anbefalt av familievernkontoret å kontakte de men jeg vegrer meg som sagt. Hvem ønsker det for sine barn at barnevernet skal opprette en sak og granske alt opp og ned og i mente. Har ikke noe å skjule, men hele prosessen vil jeg skjerme barna ifra. 

 

Akkurat nå sitter jeg med en følelse av at flytte fra alt er eneste løsning, må tenke litt mer her. Ble så opprørt etter å ha snakket med bestemoren i dag. Jeg kommer iallefall ikke til å svare telefonen hvis den dama ringer, minimisere hennes mulighet for å lage drama. Vil ikke at barna skal få inn slik morall eller verdier, og jeg skal ihvertfall ikke bidra til at situasjonen blir verre.

 

Måtte bare lufte ut frustrasjon og tanker her, det hele er så absurd at jeg har aldri fortalt nettverket mitt her om det meste. Ser jo selv at dette er helt merkelig situasjon og merkelige ting som har foregått, vil jo ikke at folk skal trekke seg unna oss. Her hos meg er det ganske roligt, stabilt og barna har det bra sosialt og gjør det bra på skolen. Folk aner ikke hva jeg har måttet deale med i mange år, og de kan bare fortsette å være lykkelig uvitende for min del. 

 

Hva tenker du ? Ser jeg ting klart eller er jeg så "oppi det"  ?

 

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

 

 

Jeg tror du er rimelig klar, men også at du er ganske midt oppi det

 

Jeg forstår at du mener det beste når du sier du vil beskytte barna. Men jeg er litt redd for at det kan være verre for barna å stadig utsettes for drypp fra denne bestemoren, enn å ha noen samtaler med barnevernet.

Du er jo allerede blitt rådet av fvk å kontakte barnevernet hvis situasjonen eskalerer. Og den har eskalert nå etter dagens samtale med bestemoren!

 

Din taktikk overfor henne er å ignorere henne fremover i håp om å dempe henne. Men det kan hende du oppnår det motsatte. Noen vil se på det som en provokasjon - enten det er konfrontasjoner eller at de blir ignorert. Det at du og hun ikke har hatt direkte kontakt på flere år kan trigge situasjonen veldig.

Og da blir spørsmålet - hvor mye skal barna dine egentlig måtte tåle før du synes det er ille nok til at du er villig til å søke hjelp hos barnevernet for å få beskyttet dem?

 

En annen ting du må vurdere - en person som har så mye mot deg kan godt kontakte barnevernet og komme med ville historier om deg. Du vet jo allerede hva hun er i stand til å si og dikte opp...

Og da står du med to valg: Skal du ta sjansen på at hun roer seg og ikke går til barnevernet? Eller skal du ta kontroll over situasjonen og gå til barnevernet selv?

Jeg vil tro hvordan du møtes og hvordan bv tar tak i saken vil være ganske forskjellig om det er du som kommer henne i forkjøpet og ber om hjelp for å beskytte barna dine - eller om barnevernet får en melding om at du ikke er skikket til å ta vare på barna dine.

Hadde jeg vært deg ville jeg sørget for å være ett skritt foran henne (og barnefar)!

 

Siden konfrontasjonen med bestemoren var i dag så ville jeg ha ringt barnevernet i morgen tidlig. Kom henne i forkjøpet. Du aner ikke hvor raskt hun kan komme til å handle hvis hun gjør noe slikt. I tillegg tror jeg det kan være enda en ting som taler i din favør hvis du velger å flytte. Du har allerede mye journalført fra fvk, dette vil vise at bf fremdeles ikke greier å beskytte barna, og da taler det til din fordel å beskytte barna ved å fjerne dere fra situasjonen.

 

Jeg tror at man av og til kan være litt for villig til å fikse slike kompliserte forhold. Det er ikke alltid det beste for barna å prøve og prøve og prøve igjen for å få den ene forelderen til å gjøre det riktige - ikke når far, som her, velger å leve med en stemor som ikke er bra for barna, ikke greier å ivareta sine barns tillit, ikke greier å beskytte barna fra sin psyke bestemor.

Jeg tror du undervurderer hvor skadelig slike episoder kan være - episodene med stemor og far, at sønnen ikke vil være hos far, det å høre en bestemor rakke ned på mor eller far eller andre barna er glade i. Barna kan ikke beskytte seg selv, og mot all logikk så er de nok også på sett og vis lojal overfor sin bestemor, og dermed utsettes de for store (!) påkjenninger om de må overhøre henne rakke ned på deg og far, eller enda verre om hun spør dem ut, vrir og vender på ting for å få dem til å tro at det er noe galt i ting som er helt normale. Jeg er redd for at du undervurderer hvor skadelig alt dette kan være for barna dine.

 

Jeg tror også at det kan være lurt av deg å fortelle en-to-tre av dine nærmeste hva som faktisk har skjedd disse årene, fortelle hvor ille det har vært. For om bestemoren (og ev. bf) går veldig mot deg så risikerer du å stå i en situasjon hvor det kan bli sett på som mistenksomt at det "liksom" skal ha vært så ille som du påstår, men ingen, absolutt ingen i din omgangskrets har fanget opp noe galt. I en ev. rettssak, om det skulle gå så langt så kan du risikerer at egne venner/familie kan komme til å si sannheten, men at den kan tolkes mot deg.

Dette skriver jeg ikke som en "paranoid" tanke, men fordi jeg tror det er verdt å være forberedt på det verste når du har med så ustabile og kyniske personer som det synes at du står overfor. Beste forsvar er å ta høyde for alle eventualiteter, legge vekk alle "naive" tanker om hva du tror de ikke vil gjøre, akseptere at ting kan bli gjort som du pr. i dag ikke tror de kan eller vil gjøre.

 

Du ønsker å skjerme barna fra barnevernet. Men ved å gjøre det så gir du bestemor (og ev. bf) bedre kort på hånden om de ønsker å komme med falske beskyldninger. Og ved å velge en konfliktsky strutemetode og fremgangsmetode så risikerer du at barna dine vil oppleve episoder hos bestemor/bf som kan være langt skadeligere for dem (selv om de for deg kanskje ikke virker like alvorlige, så kan de være ødeleggende for barna) enn noen samtaler med ansatte i barnevernet. En eller flere samtaler med fagpersoner som ønsker det beste for barna er langt mindre skadelig enn gjentatte ødeleggende episoder med bestemor og i fars nye familie!

 

Ikke la håpet om at alt skal gå over gjøre at du ender med å være den som skal forsvare deg. Gå heller foran og beskytt deg selv og barna. Kom bestemor i forkjøpet - kontakt barnevernet i morgen tidlig og forklar situasjonen og be om råd. Ring deretter fvk og be om en ny time hvor du kan forklare hvordan situasjonen har eskalert. Og så ringer du til slutt politiet og ber om råd mtp. hvordan du smartest kan forholde deg til din ekssvigermor fremover, etter dagens hendelser.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9fd42...0f6

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å holde kjeft.. Jeg hadde sikkert lirt ut av meg; oppsøk hjelp! En psykolog ville hatt det jævlig moro oppi huet ditt"..

 

Ellers har jeg ingen gode råd, ville bare si at du må stå opp for deg selv og barna. Selv om du vet det vil bli tøft! Du kommer til å vinne på å vise at du har ryggrad og at du ikke finner deg i dette lenger.

Det letteste ville vært å råde deg til å ikke synke ned på deres nivå. At du må heve deg over det osv.. Men av erfaring vet jeg at jeg ville sparket tilbake. Og det hardt!

 

Anonymous poster hash: 84612...367

[Anonym bruker]

Skjønner tankegangen din, det gjør jeg virkelig. Skal tenke godt over det du skrev nå, ikke umulig at jeg følger rådet ditt. 

 

Min sønn er sånn sett beskyttet nå, han nekter å gå på samvær og far har gått med på å la gutten velge selv. Som han sa, han kan ikke tvinge han med seg. Så han har vært hos meg de siste 3 månedene utenom et kort besøk der far og sønn var på tur uten resten av den familien. Men etter den turen så har han ikke ville gitt faren sin en ny sjanse, han er fortsatt sint på faren sin.

 

Datteren vår er 13 år og jeg vet at hun vil si noe med engang om det skjer noe som helst, far vet at om 

det skjer noe som helst mer i den husholdningen så vil jeg gripe inn og stanse samvær om nødvendig. Det er ikke sånn at jeg tillater at alt foregår og stikker hodet i sandet, det har skjedd forbedringer. Jeg kan godt ta kampen om bestemor kontakter barnevernet først, skal tenke på om det kan være klokt å være i forkant. Samtidig så føler jeg at situasjonen er noenlunde under kontroll, etter at jeg snakket med faren i dag og fortalte hva hun sa så får hun nok ikke tilgang til barnebarna på samme måte. Jeg har som du nevnte loggførte samtaler på familevernkontoret og opptak av far der han innrømmer alt som har skjedd hjemme hos han. Han er klar over at et feilsteg til så vil jeg ta neste skritt. Sånn sett har jeg noe bevis på min side, og barna kan bekrefte alt om det kommer så langt.  Når sønnen vår begynte å nekte samvær så snakket jeg med familievernkontoret så de vet om det. 

 

Faren dems tror jeg ikke er lik med tanke på å dikte opp masse løgner, utfordringen med han er vel at han ikke 

har innsett hvordan stemor har behandlet barna og har tatt henne i forsvar, bagatilisert hendelser og prøvd å ro seg unna ansvar.

Når det kommer til stykket så tror jeg  ikke  at han vil støtte sin mor i løgnene hennes, han vet hvordan hun er av egen erfaring. Men at han kan komme til å prøve å minimisere hendelser som har skjedd hos seg det kan godt være. 

 

Jeg har fortalt noen familiemedlemmer om det som har foregått, men de bor et stykke unna. Tanken har vært at her skulle det være et rolig stabilt miljø, en fri sone for barna. Hva hjelper det om jeg forteller folk hva som har foregått, hvis en av de andre mødrene hadde fortalt meg endel av dette så er jeg ikke sikker på om jeg hadde trodd henne. Jeg mener, oppegående voksne folk oppfører seg ikke slik. 

 

Føler jeg ikke trenger å blande inn politiet, min metode med å ikke ha noe som helst kontakt med bestemoren. Ikke svare hverken på telefon eller meldinger har jo fungert i mange år tidligere, satser på at det gjør det nå også. 

 

 

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å holde kjeft.. Jeg hadde sikkert lirt ut av meg; oppsøk hjelp! En psykolog ville hatt det jævlig moro oppi huet ditt"..

 

Ellers har jeg ingen gode råd, ville bare si at du må stå opp for deg selv og barna. Selv om du vet det vil bli tøft! Du kommer til å vinne på å vise at du har ryggrad og at du ikke finner deg i dette lenger.

Det letteste ville vært å råde deg til å ikke synke ned på deres nivå. At du må heve deg over det osv.. Men av erfaring vet jeg at jeg ville sparket tilbake. Og det hardt!

 

Anonymous poster hash: 84612...367

Jeg hever meg over det, men jeg har helt ærlig noen ganger blitt så sjokkert og sittet her og tenkt. AT DET GÅR AN ! Spesiellt i dag når jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg tror hun sa dette bare for å prøve psyke meg ut. Jeg vet jo hva som er sant og usant og det vet barna også. Og faren dems vet jo at jeg ikke er slik så er ikke super bekymret for at hun kommer noe vei med sånne påstander. Men man blir jo mildt sagt forbauset at det er mulig å oppføre seg sånn. 

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

[Anonym bruker]

http://www.truelovescam.com/why-do-we-believe-the-lies-of-a-sociopath/

 

Anonymous poster hash: fcabb...ad8

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tror ikke jeg hadde klart å holde kjeft.. Jeg hadde sikkert lirt ut av meg; oppsøk hjelp! En psykolog ville hatt det jævlig moro oppi huet ditt"..

 

Ellers har jeg ingen gode råd, ville bare si at du må stå opp for deg selv og barna. Selv om du vet det vil bli tøft! Du kommer til å vinne på å vise at du har ryggrad og at du ikke finner deg i dette lenger.

Det letteste ville vært å råde deg til å ikke synke ned på deres nivå. At du må heve deg over det osv.. Men av erfaring vet jeg at jeg ville sparket tilbake. Og det hardt!

 

Anonymous poster hash: 84612...367

Jeg hever meg over det, men jeg har helt ærlig noen ganger blitt så sjokkert og sittet her og tenkt. AT DET GÅR AN ! Spesiellt i dag når jeg trodde ikke mine egne ører. Jeg tror hun sa dette bare for å prøve psyke meg ut. Jeg vet jo hva som er sant og usant og det vet barna også. Og faren dems vet jo at jeg ikke er slik så er ikke super bekymret for at hun kommer noe vei med sånne påstander. Men man blir jo mildt sagt forbauset at det er mulig å oppføre seg sånn.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a

All ære til deg som klarer å bevare roen! Den selvkontrollen har ikke jeg (som du sikkert skjønner av svaret mitt over her)

 

Jeg hadde (dessverre?) parkert denne dama først som sist!

 

 

 

Anonymous poster hash: 84612...367

[Anonym bruker]

Ikke noe vits, ville bare gjort ting verre tror jeg. Nå har jeg samlet tankene litt, det å komme oss vekk virker fortsatt som en god løsning.

 

Anonymous poster hash: b59e7...06a