Jeg gruer meg til ferier

[Anonym bruker]

Der jeg må være alene med barna. Må bare innrømme det. Gruer meg alltid så jeg nesten ikke får sove, får alle mulige tanker om hvor vanskelig det blir. Men det som skjer i alle ferier er at det går en ukes tid, så kommer alle på en måte på bølgelengde og trives bedre enn i hverdagen koser oss og leker. Og så gruer jeg meg til hverdagen og jeg må være fra dem hvorfor er det sånn??...

 

Anonymous poster hash: 0caed...a5a

[Anonym bruker]

Gruer deg til å være med egne barn? Er det det du mener?

 

Anonymous poster hash: 745c8...4dd

[Gjest Antarctica]

Enhver overgang er jo utfordrende.

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Gruet meg så mye at jeg satte opp at de skulle være i bhg disse tre dagene i tilfelle jeg ikke taklet det. Men vi koste oss så mye at jeg bestemte meg på søndag for at de skulle få ferie over nyttår likevel. Så ble de syke natt til mandag da, så da hadde jeg ikke hatt noe valg uansett... sikkert karma.

Anonymous poster hash: e2e7c...4d3

[Anonym bruker]

Men hyggelig med barn da... Herrefred

 

Anonymous poster hash: cac4b...e81

[Anonym bruker]

Gruer deg til å være med egne barn? Er det det du mener?Anonymous poster hash: 745c8...4dd

Ja skrev jeg uforståelig?

 

Anonymous poster hash: 0caed...a5a

[Anonym bruker]

Enhver overgang er jo utfordrende.

Sikkert derfor! Siden jeg gruer meg til begge deler, er kanskje mest det at jeg gruer meg til overgangen og utfordringen med en "ny hverdag". Geder meg til å hente barna etter jobb/bhg hver dag. Men det er jeg vant til.

 

Anonymous poster hash: 0caed...a5a

[Anonym bruker]

Sånn er det her også. Gruet meg så mye at jeg satte opp at de skulle være i bhg disse tre dagene i tilfelle jeg ikke taklet det. Men vi koste oss så mye at jeg bestemte meg på søndag for at de skulle få ferie over nyttår likevel. Så ble de syke natt til mandag da, så da hadde jeg ikke hatt noe valg uansett... sikkert karma. Anonymous poster hash: e2e7c...4d3

Karma? Du har ikke akkurat gjort noe slemt ved å føle dessuten ville du ha dem hjemme Over nyttår.

 

Anonymous poster hash: 0caed...a5a

[Anonym bruker]

Det er nok overgangssituasjonen som gjør at du gruer deg. Kjenner på det samme selv hver mandag.

Er skilt og skal da enten ha ungene alene i en uke med alt det innebærer, men gruer meg like mye påfølgende mandag når de skal være borte i en uke.

Så det har ikke noe å gjøre med at jeg ikke greier å være med ungene i en uke eller ikke - all den tid jeg gruer meg for å ikke ha dem.

 

Det går jo bra både den ene mandagen og den andre, men har likevel den lille grue seg følelsen på jobb før jeg skal hjem til enten full ståhei og plikter, eller tomt hus. Elsker ungene mine så det er mer en primitiv følelse ovenfor endring.

 

Har innfunnet meg med at det bare er sånn for meg iallfall

 

Anonymous poster hash: acfa6...71d