Hvordan tar dere tak i grensesetting?

[Anonym bruker]

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

 

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

[Anonym bruker]

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

 

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

Nr1:tar tak i barnet, barnet må holde meg i hånden resten av turen om det ikke kan høre etter.

Nr2.fjerner alle lekene til barnet kan leke fint.

Nr3. Løfter barnet vekk fra sofaen,gjerne gjentatte ganger til det hører etter.

Nr4:barnet får beskjed om å hyle fra seg på rommet,bærer det inn dit om nødvendig,og får beskjed om å komme til bords når det har tenkt til å spise maten sin. Kommer ikke barnet innen rimelig tid,får det faktisk vente til neste måltid.

Nr5:holder barnet og skifter,steller og pusser tenner med tvang. Hygiene og leggetid bestemmer jeg,ikke barnet.

 

Anonymous poster hash: 79923...529

[Anonym bruker]

 

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: c7712...04f

Nr1:tar tak i barnet, barnet må holde meg i hånden resten av turen om det ikke kan høre etter.

Nr2.fjerner alle lekene til barnet kan leke fint.

Nr3. Løfter barnet vekk fra sofaen,gjerne gjentatte ganger til det hører etter.

Nr4:barnet får beskjed om å hyle fra seg på rommet,bærer det inn dit om nødvendig,og får beskjed om å komme til bords når det har tenkt til å spise maten sin. Kommer ikke barnet innen rimelig tid,får det faktisk vente til neste måltid.

Nr5:holder barnet og skifter,steller og pusser tenner med tvang. Hygiene og leggetid bestemmer jeg,ikke barnet.Anonymous poster hash: 79923...529

Det hørtes fornuftig ut,bortsett fra å bære ned fra sofaen; her blir det ansett som dritgøy og lek.

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

[Superdolly]

 

 

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: c7712...04f

Nr1:tar tak i barnet, barnet må holde meg i hånden resten av turen om det ikke kan høre etter.

Nr2.fjerner alle lekene til barnet kan leke fint.

Nr3. Løfter barnet vekk fra sofaen,gjerne gjentatte ganger til det hører etter.

Nr4:barnet får beskjed om å hyle fra seg på rommet,bærer det inn dit om nødvendig,og får beskjed om å komme til bords når det har tenkt til å spise maten sin. Kommer ikke barnet innen rimelig tid,får det faktisk vente til neste måltid.

Nr5:holder barnet og skifter,steller og pusser tenner med tvang. Hygiene og leggetid bestemmer jeg,ikke barnet.Anonymous poster hash: 79923...529

Det hørtes fornuftig ut,bortsett fra å bære ned fra sofaen; her blir det ansett som dritgøy og lek.

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

 

Jeg ville også fjernet barnet fra sofaen. Selv om min tålmodighet er begrenset, er jeg utrolig sta, og om det var nødvendig ville jeg sittet der resten av dagen for å hindre barnet i å klatre opp i sofaen igjen. Alternativt sperret av stua ved å lukke dører eller montere trappegrind.

 

Jeg ville ikke fjernet alle leker fra et barn på to år som slenger lekene fra seg. Jeg ville heller tatt barnet med bort til lekene, tatt tak i barnets hånd og plukket opp lekene på barnets vegne med barnets hånd. Med unntak av denne er jeg enig med anonym ...529.

[Anonym bruker]

 

 

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

Hva hadde du gjort? Anonymous poster hash: c7712...04f

Nr1:tar tak i barnet, barnet må holde meg i hånden resten av turen om det ikke kan høre etter.

Nr2.fjerner alle lekene til barnet kan leke fint.

Nr3. Løfter barnet vekk fra sofaen,gjerne gjentatte ganger til det hører etter.

Nr4:barnet får beskjed om å hyle fra seg på rommet,bærer det inn dit om nødvendig,og får beskjed om å komme til bords når det har tenkt til å spise maten sin. Kommer ikke barnet innen rimelig tid,får det faktisk vente til neste måltid.

Nr5:holder barnet og skifter,steller og pusser tenner med tvang. Hygiene og leggetid bestemmer jeg,ikke barnet.Anonymous poster hash: 79923...529

Det hørtes fornuftig ut,bortsett fra å bære ned fra sofaen; her blir det ansett som dritgøy og lek.

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

Da hadde jeg evt okkupert sofaen,eller sperret av slik at barnet ikke nådde sofaen. Om så hele stua.

 

Anonymous poster hash: 79923...529

[Gjest Antarctica]

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

 

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

Tur: holder barnet i hånden. Har ellers aldri gått på tur med en toåring uten å være forberedt på å måtte holde fast og noen ganger bære barnet. Har avbrutt turen og gått hjem ved fluktforsøk også. Å gamble på at det skulle være nok å si "vent" hadde jeg ikke turt.

 

Kasting på gulvet: først prøvd å lære barnet å rydde selvsagt. Satt meg på gulvet og hjulpet henne, og applaudert hver ting som kom på rett sted. Hvis det ikke går: samlet tingene i en eske og satt dem på toppen av et skap, mens barnet så på. Tatt dem ned først etter en time, f eks. Advart mot at de kunne bli ryddet vekk igjen.

 

Hopping i sofaen: hadde ALDRI giddet å "forklare" en toåring hvorfor dette ikke er ok. Hadde løftet barnet ned derfra, om så 50 ganger. Kunne nok ha blitt streng i stemmen.

 

Frokost: latt ham/henne hyle. Hadde spist mat selv og ignorert alt skrål. Ingen får mat hos meg uten å sette seg på en stol, og bruke normalt stemmeleie. Hun blir vel sulten...

 

Kveldsstell: hadde holdt barnet fast og gjort det som måtte gjøres. Hadde ikke brydd meg med f eks pysj hvis jeg hadde fått til å pusse tenner og bytte bleie. Å "gi beskjed om" at det er feil å sparke og slå er bortkasta tid.

[Modesty Blaise.]

 

F.eks hvis barnet på to og et halvt (felles for alle situasjoner er at barnet vet hva du ønsker og ber om, men velger å ignorere og teste grenser, og at dette er en ny og "opprørsk" oppførsel):

 

- er ute og går tur med deg. Barnet vil løpe fra deg, du ber barnet vente på mamma. Barnet vet hva vent betyr, og har tidligere oppført seg pent, men velger å ignorere beskjeden. Hva gjør du? (Du kan ikke la barnet stikke av, åpenbart)

- kaster ting/leker på gulvet og ignorerer deg når du ber han/henne rydde opp etter seg

- hopper i sofaen selvom du ber ham/henne stoppe og forklarer hvorfor man ikke kan hoppe i sofaen

- legger seg ned på bakken og hyler fordi frokost betød brød, ikke kake

- sparker og slår når det er tid for kveldsstell (bleieskift, tannpuss, ta på pysj) og ignorerer beskjeden om å oppføre seg fint og at det ikke er lov å slå

 

Hva hadde du gjort?

 

Anonymous poster hash: c7712...04f

Tur: holder barnet i hånden. Har ellers aldri gått på tur med en toåring uten å være forberedt på å måtte holde fast og noen ganger bære barnet. Har avbrutt turen og gått hjem ved fluktforsøk også. Å gamble på at det skulle være nok å si "vent" hadde jeg ikke turt.

 

Kasting på gulvet: først prøvd å lære barnet å rydde selvsagt. Satt meg på gulvet og hjulpet henne, og applaudert hver ting som kom på rett sted. Hvis det ikke går: samlet tingene i en eske og satt dem på toppen av et skap, mens barnet så på. Tatt dem ned først etter en time, f eks. Advart mot at de kunne bli ryddet vekk igjen.

 

Hopping i sofaen: hadde ALDRI giddet å "forklare" en toåring hvorfor dette ikke er ok. Hadde løftet barnet ned derfra, om så 50 ganger. Kunne nok ha blitt streng i stemmen.

 

Frokost: latt ham/henne hyle. Hadde spist mat selv og ignorert alt skrål. Ingen får mat hos meg uten å sette seg på en stol, og bruke normalt stemmeleie. Hun blir vel sulten...

 

Kveldsstell: hadde holdt barnet fast og gjort det som måtte gjøres. Hadde ikke brydd meg med f eks pysj hvis jeg hadde fått til å pusse tenner og bytte bleie. Å "gi beskjed om" at det er feil å sparke og slå er bortkasta tid.

Det samme som over her.

Nå har ikke vi noe forbud mot å hoppe i sofaen. Men ellers hadde jeg gjort det samme.

[Mostly Harmless]

Hvis tull ved leggetid var en gjenganger, ville jeg laget en rutine der noe barnet liker skjer etter stellet. Da kan du vinkle det positivt: "Hvis du er rask på badet, får vi tid til å lese/leke litt/whatever."

 

Funker det ikke, kan man stelle med tvang. Stellet skal jo skje, men du kan minne barnet på at det har et valg: "Skal vi pusse tenner på den hyggelige måten eller den dumme måten?"