Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #1 Skrevet 29. desember 2015 Her er mannen ufør og jeg har valgt å være hjemmeværende. Jeg får endel kommentarer på dette og det virker som at endel mener at man ikke har noe liv hvis man ikke jobber. Er det virkelig så mange som mener at dette er livet? For oss er barna, dyrene og andre hobbyer det som er livet. Jeg synes det å jobbe er lite givende så hvorfor skal jeg absolutt jobbe når jeg ikke trenger? Jobber dere virkelig fordi dere vil? Anonymous poster hash: 24004...4d8
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #2 Skrevet 29. desember 2015 Herregud, nå må du gi deg. Du har hatt utallige innlegg om dette. Ja, jobben er viktig. Vi jobber for å tjene penger til å leve det livet vi ønsker (uten å måtte motta supplerende stønad fra sosialen), for å bidra og være til nytte, for å bygge et bærekraftig samfunn (som du og mannen din er helt avhengig av at vi har) og fordi det er givende og sosialt. Ikke alle synes det er greit å snylte på andre, men legger stoltheten sin i å klare seg selv. Anonymous poster hash: b222c...2ba
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #3 Skrevet 29. desember 2015 Du IGJEN?? 😱 Anonymous poster hash: 71a5f...1e6
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #4 Skrevet 29. desember 2015 Jeg jobber for å tjene penger. Hadde jeg vært rik hadde jeg sikkert funnet noe annet å bruke tiden min på... Anonymous poster hash: 867a0...19b
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #5 Skrevet 29. desember 2015 For meg personlig er jobben en del av min identitet. Jeg jobber fordi jeg elsker å jobbe med noe jeg interesserer meg for. Får jeg ikke brukt meg selv på jobb går jeg på veggene. Du lager et innlegg fordi du føler du blir dømt men du er en smule dømmende selv. Anonymous poster hash: df576...7d1
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #6 Skrevet 29. desember 2015 Nei, når jeg ble syk var det viktigste å komme tilbake til livet. Nå har jeg et relativt greit funksjonsnivå, men klarer enda ikke komme meg i jobb. For meg er det et stort savn og et tap å ikke kunne leve som før og som alle andre. Men det viktigste av alt er barna, helse og øvrig familie. Alt annet må nesten komme etterhvert, dessverre Anonymous poster hash: 94b14...00a
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #7 Skrevet 29. desember 2015 Nei jobben er en nødvendig ting for å få penger. Hadde jeg vunnet eller arvet hadde jeg sluttet tvert. Heller jobbet litt frivillig. Hadde likevel hatt et aktivt nok sosialt liv , er ikke bestevennene jeg jobber sammen med. Anonymous poster hash: fa63a...b61
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #8 Skrevet 29. desember 2015 Ja, jeg elsker jobben min! Selvfølgelig er barna viktigere, men de har det bra på skolen og jeg har det bra på jobb. Selv om jeg hadde vunnet mange penger, så ville jeg ikke sluttet i jobben min. Den gir meg mestring, sosial omgang, utfordringer og motgang. Jeg hadde blitt kokko av å gå hjemme, og enda verre om mannen skulle tråkket rundt meg også. Dessuten er det svært viktig for meg/oss å kunne klare oss selv uten Nav/sosialkontor (bortsett fra foreldrepermisjon da) Men folk er jo ulike. Anonymous poster hash: 51673...140
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #9 Skrevet 29. desember 2015 Jobben min og yrket mitt er en viktig del av hvem jeg er. Jeg dømmer ikke deg, men synes kanskje det virker som om du dømmer meg. Anonymous poster hash: 95cdc...552
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #10 Skrevet 29. desember 2015 Stor forskjell på å være ufør og på å velge å være hjemmeværende og leve på supplerende stønad fra nav. Ingen dømmer en ufør som pga sykdom ikke klarer jobbe, men alle dømmer selvfølgelig en parasitt som "velger å gå hjemme" på statens regning Anonymous poster hash: b222c...2ba
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #11 Skrevet 29. desember 2015 For meg er jobben viktig! Jeg er så glad for at jeg ikke ble født på 50 tallet da jeg ikke hadde hatt noen andre muligheter enn å være hjemmeværende mor. Da er jeg helt dukker på st jeg hadde gått på veggen, spesielt med de kravene til rengjøring som var da.. Jeg får brukt andre sider av meg selv på jobb, sider som jeg trenger å stimulere for å føle meg hel... Jeg tror kanskje faktisk at jeg muligens dømmer dere litt, som er hjemme begge to. Hvor er bidraget til samfunnet? Hva lærer dere ungene deres? Jeg skal være såpass ydmyk at jeg ser st folk er forskjellige, men tenker st du skal være veldig glad for at du er født i Norge. I andre land ville du ha måttet jobbe dobbelt for å kompensere for din manns manglende arbeidsevne.. Anonymous poster hash: 2ad43...25f
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #12 Skrevet 29. desember 2015 Stor forskjell på å være ufør og på å velge å være hjemmeværende og leve på supplerende stønad fra nav. Ingen dømmer en ufør som pga sykdom ikke klarer jobbe, men alle dømmer selvfølgelig en parasitt som "velger å gå hjemme" på statens regning Anonymous poster hash: b222c...2ba Du vil ikke tro hvor mange som dømmer syke! Har du ikke huet under armen og armen i bind eller et skilt med hjertesykdom/kreft på ryggen er du for mange aldri syk nok og mistenkliggjøres alltid i forbindelse med at du kanskje kan orke jobb alikevel. En av mine nærmeste har alvorlig hjerteproblemer, men opplever å bli mistenkeliggjort som både selvforskyldt kollspasient og fyllik. Det er ikke moro å ramle om på gata i Norge i dag. Medmenneskelighet og forståelse er på vei ut! Anonymous poster hash: 94b14...00a
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #13 Skrevet 29. desember 2015 Vi mottar ikke sosialhjelp da vi klarer oss på den inntekten som mannen har som ufør! Tror dere blander meg med en annen, jeg har aldri skrevet om dette her inne før. Vi er nok flere som velger å ikke jobbe når man har muligheten. Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #14 Skrevet 29. desember 2015 Lurer på hvordan du klarer å være så mye sammen med mannen din jeg. Hver dag, hele dagene.. husker da jeg var i permisjon og han var hjemme fra nordsjøen, å herregud så irriterende han ble i slutten Anonymous poster hash: eb1b1...449
Luksusdyret Skrevet 29. desember 2015 #15 Skrevet 29. desember 2015 Vi mottar ikke sosialhjelp da vi klarer oss på den inntekten som mannen har som ufør! Tror dere blander meg med en annen, jeg har aldri skrevet om dette her inne før. Vi er nok flere som velger å ikke jobbe når man har muligheten. Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8 Selv om dere ikke mottar noe sosialhjelp så får mannen din høyere uførepensjon fordi han har forsørgeransvar overfor deg. Dere bidrar ikke med noe som helst i samfunnet, men mottar penger fra staten. Og enda sitter du og dømmer andre, de "dumme" som jobber og som du insinuerer er dårlige foreldre. Hva hvis alle tenker som deg da? At man kan sitte på ræva begge foreldrene og ikke bidra med noe som helst. Da blir det fort slutt på uføretrygda til mannen din, og hva gjør du da? Går på sosialen fordi du er for lat til å jobbe? Du skriver jobben gir deg ingenting, derfor GIDDER du ikke jobbe. Tror du alle som jobber og holder Norge i gang har drømmejobber eller? De som vasker, kjører varetransport, jobber i butikker, på sykehjem og i andre stillinger som ikke akkurat er drøm for de fleste? Uten at folk jobber vil velferdsstaten gå i oppløsning.En annen ting - hva gjør du hvis mannen din går fra deg eller du blir nødt til å gå fra ham? Sitter og klager?
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #16 Skrevet 29. desember 2015 Dere lever begge på èn uføretrygd. Ikke mye dere kan tilby barna da vel? Verken av materielle goder eller intellektuelt. Anonymous poster hash: bc226...da2
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #17 Skrevet 29. desember 2015 Lurer på hvordan du klarer å være så mye sammen med mannen din jeg. Hver dag, hele dagene.. husker da jeg var i permisjon og han var hjemme fra nordsjøen, å herregud så irriterende han ble i slutten Anonymous poster hash: eb1b1...449 Det er ikke noe problem. Vi har vært sammen hele tiden i flere år og vi trives veldig godt med det. Hi. Anonymous poster hash: 24004...4d8
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #18 Skrevet 29. desember 2015 Dere lever begge på èn uføretrygd. Ikke mye dere kan tilby barna da vel? Verken av materielle goder eller intellektuelt. Anonymous poster hash: bc226...da2 De har alt de trenger og ønsker så det er ikke noe problem. De har like mye som gjevnaldrende barn. De er også flinke på skolen og flinke i idretten de driver med. Det er ikke noe synd på verken de eller oss, men takk for omtanken. Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #19 Skrevet 29. desember 2015 Hadde ikke vi jobba så hadde ikke mannen din fått uførepensjon. Jobben min er viktig for meg, får virkelig brukt kunnskapen min i tillegg til å utvikle meg masse. Anonymous poster hash: a146d...b10
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #20 Skrevet 29. desember 2015 I dagens samfunn er det vanskelig å brødfø en familie og ha tak over hodet uten penger. Jobb = lønning. Enkelt og greit! Og så er jeg i dag så heldig at jeg har en jobb som jeg stortrives i og hvor jeg føler meg nyttig. Det har ikke alltid vært slik, men jeg har alltid hatt jobb og forsørget meg selv. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig, så lenge de ikke er døgenikter som suger penger ut av statskassen fordi de ikke ser poenget med en jobb. Vil du ikke jobbe, helt greit! Men da får du sørge for å være selvforsynt og klare deg uten å snylte på godene vi andre, oppegående mennesker sørger for gjennom skatten vi betaler. Anonymous poster hash: 52c00...ecd
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #21 Skrevet 29. desember 2015 Om jeg legger min aller beste vilje til, klarer jeg ikke å skjønne valget ditt. Min mann var sykemld et halvt år midt i min permisjon. Å gå hjemme sånn som det, å tråkke oppå hverandre er virkelig ikke bra. Vi trenger input utenfra. Mestringsfølelsen av å prestere noe er virkelig noe av det viktigste i livet. Vi elsker å tilbringe tid med ungene, men oppvask og skittentøy er ingen heldagsjobb. Anonymous poster hash: 9ffab...087
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #22 Skrevet 29. desember 2015 Så lenge vi faktisk klarer oss med den inntekten vi har så ser jeg ikke hvorfor folk skal se ned på vårt valg. Mannen har høy uføretrygd grunnet god jobb og forsikring før han ble syk. Vi har over 40.000,- inn pr mnd, nedbetalt småbruk og klarer oss bra. Hvorfor skal vi da jobbe? Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8
overlord Skrevet 29. desember 2015 #23 Skrevet 29. desember 2015 Så lenge vi faktisk klarer oss med den inntekten vi har så ser jeg ikke hvorfor folk skal se ned på vårt valg. Mannen har høy uføretrygd grunnet god jobb og forsikring før han ble syk. Vi har over 40.000,- inn pr mnd, nedbetalt småbruk og klarer oss bra. Hvorfor skal vi da jobbe? Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8 For å bidra til samfunnet og lære barna verdien av arbeid.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #24 Skrevet 29. desember 2015 Jeg jobber fordi jeg trenger pengene. Takk og pris så elsker jeg jobben min,så hadde jeg vunnet nok til å klare meg uten hadde de ikke blitt kvitt meg. Elsker livet med barna også,men de er jo uansett på skolen. Anonymous poster hash: bfeb9...5ce
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2015 #25 Skrevet 29. desember 2015 Så lenge vi faktisk klarer oss med den inntekten vi har så ser jeg ikke hvorfor folk skal se ned på vårt valg. Mannen har høy uføretrygd grunnet god jobb og forsikring før han ble syk. Vi har over 40.000,- inn pr mnd, nedbetalt småbruk og klarer oss bra. Hvorfor skal vi da jobbe? Hi Anonymous poster hash: 24004...4d8 For å bidra til samfunnet og lære barna verdien av arbeid. Vi klarer helt fint å lære barna verdien av arbeid selvom vi ikke jobber. Bidra til samfunnet er ikke noe vi prioriterer nå. Anonymous poster hash: 24004...4d8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå