Han er så "klønete" med barn...

[Anonym bruker]

Jeg har ny kjæreste som jeg nå etter dating i nesten et halvt år har latt møte barna mine. Barna er 6 og 4. De vet ikke at vi er kjærester, bare at mamma og han er venner så han kommer og drikker kaffe sånn som de andre vennene mine.

 

Greia er at han er tydelig ukomfortabel rundt barna. Sier hei men så bryr han seg lite om dem og snakker "over hodet på dem".

Han har barn selv men de er store og jeg vet han var lite hjemme da de var små.

Jeg blir litt skeptisk, det er jo barna mine som er viktigst.

Burde jeg gjøre noe? Si noe?

 

Anonymous poster hash: 7ccf2...a4e

[Anonym bruker]

Møtt hverandre en eller flere ganger?

 

Anonymous poster hash: 48cc1...e8f

[Anonym bruker]

Hadde også syntes det var kleint å skulle snakke med en ukjent 4 og 6 åring, lettere med babyer og småbarn. Hva med å ta de med ut et sted slik at samtalen går naturlig? Lag bål i skogen, gå på bowling, ut på ski osv

 

Anonymous poster hash: deec7...a29

[Anonym bruker]

Hmmm, kan høres ut litt som meg. Jeg er veldig lite interessert i andres barn, så jeg kan finne på å glemme og hilse på barna til venninnen min osv. Betyr ikke at jeg ikke hadde tatt godt vare på dem hvis jeg måtte. Synes også det er "påtatt" og vanskelig å snakke med barn, i familieselskaper tvinger jeg meg til å spørre tantebarn hvordan det går på skolen, men så har jeg ikke noe mer å snakke om. Ikke at jeg ikke bryr meg, de er bare...barn.

Går greit med mine egne altså. Tror du ikke det går seg til? (litt rart at han ikke gjør en større innsats, men du får rive i gang en runde ludo eller noe slikt neste gang, og se om han tør opp)

Anonymous poster hash: d2387...c17

[Anonym bruker]

Gjør en aktivitet sammen, noe gøy eller spill et spill. Det blir jo nesten litt som eksamen høres det ut som

Anonymous poster hash: 8c85a...b2e

[Anonym bruker]

Jeg ville forsøkt å finne på aktiviteter sammen alle fire - der det kanskje er naturlig at man snakker om det man gjør/opplever. Om det er like kleint etter noen ganger ville jeg nok tatt det opp med ham - men forsøksvis uten å anklage ham for f.eks å snakke over hodet på barna. Kanskje heller prøvd å spørre litt om hvordan han føler rundt tiden med barna - eller snakke litt om hvordan du ser for deg fremtiden?

Anonymous poster hash: 5429c...6f1

[Anonym bruker]

Jeg er også klønete med barn jeg ikke kjenner, spesielt om jeg føler foreldrene følger med og forventer noe av meg. Selv om jeg elsker barn, og det blir noe helt annet når jeg blir kjent med dem. Om de er på en annen alder enn mine egne så vet jeg liksom ikke umiddelbart hvilket "nivå" jeg skal regne med at de er på og hvordan jeg skal kommunisere med dem. Gi ham en sjanse.

Anonymous poster hash: 70886...823

[Mamma_til_2]

Selvsagt blir det kleint og klønete siden han snakker med barna dine under falsk setting, han et kjæresten din ikke vennen din, det kan ikke være lett for han at dine barn ikke skal vite noe så han er sikkert redd for og si noe feil, dine barn er i den alderen der de spør og graver helt de er fornøyd så jeg skjønner at han ikke snakker mye med dem før han kan svare på alle spm som kan komme.

[n74]

Hadde jeg fått meg kjæreste med barn hadde jeg gjort en innsats for å bli kjent med dem, uavhengig hvor lite interessert i barn generelt.

Man kan ikke bo sammen med barn man ikke har interesse av...

[Gjest Antarctica]

Hadde jeg fått meg kjæreste med barn hadde jeg gjort en innsats for å bli kjent med dem, uavhengig hvor lite interessert i barn generelt.

Man kan ikke bo sammen med barn man ikke har interesse av...

Samme syns jeg!

[Anonym bruker]

Min var sånn. Var ikke vant til barn i det hele tatt. Men jeg gav han tid og det gikk seg sakte men sikkert veldig fint til:-) Nå er gan super "pappa" :-D

 

Anonymous poster hash: 897fb...cb4