Hvordan få han tilbake?

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det slutt med kjæresten min,og angrer sim en hund :-(

Savner han så forferdelig mye,og alt er bare vondt...

Jeg var skikkelig dust og gjorde det slutt pga en misforståelse fra min side,og han vil ikke snakke med meg en gang. Svarer ikke på sms/tlf og har blokkert meg på Facebook.

Jeg har bedt im unnskyldning på sms,siden han ikke svarer på tlf. Skulle så gjerne forklare han alt,og virkelig be om unnskyldning på en ordentlig måte...

 

Vi har hatt så enormt god kjemi fra første sekund. Aldri vært borti maken! Han har sagt det samme hele veien.

Men hverken han eller jeg er perfekte,og vi sliter litt med det å forstå den andres feil.

Det er altså her denne misforståelsen har skjedd...

 

Vær så snill og gi meg gode råd til hvordan jeg kan nå frem.

Vet ikke om han har lest sms heller,eller om han bare slettet den når han så den var fra meg. Han er jo tydelig sint og såret,forståelig nok.

Hvordan nå frem for å be om unnskyldning på en god måte? Jeg skulle ønske vi kunne sette strek over hele greia :-(

Han er virkelig den ene. Vi må bare lære hverandres ikke fullt så gode sider å kjenne på en skikkelig måte...

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Skriv et brev til ham. Sms blir for kort og upersonlig.

 

Og om han ikke svarer - respekter valget hans og ta med deg lærdom av det som har skjedd og gå videre.

Anonymous poster hash: db80c...6e6

[Anonym bruker]

 

Skriv et brev til ham. Sms blir for kort og upersonlig.

 

Og om han ikke svarer - respekter valget hans og ta med deg lærdom av det som har skjedd og gå videre.

 

Anonymous poster hash: db80c...6e6

Har du forslag til hvordan jeg kan starte brevet,slik at han kanskje leser hele før han evt river det i fillebiter?

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Om han har blokkert deg på Facebook og ikke svarer er det en grunn til det!! Ikke stalke/mase, det virker mot sin hensikt.

 

Vent en stund før du eventuelt sender et brev som noen foreslo at du skulle gjøre. Nå er han IKKE mottakelig.

 

Det er det heller ikke sikkert at han blir

 

Anonymous poster hash: 3c347...ea8

[Anonym bruker]

Om han har blokkert deg på Facebook og ikke svarer er det en grunn til det!! Ikke stalke/mase, det virker mot sin hensikt.

 

Vent en stund før du eventuelt sender et brev som noen foreslo at du skulle gjøre. Nå er han IKKE mottakelig.

 

Det er det heller ikke sikkert at han blir

 

Anonymous poster hash: 3c347...ea8

Nei,det har du rett i. Jeg har bare sendt den ene meldingen. Sendte den for bare en times tid siden. Og har prøvd å ringe, men tlf er av.

Så det kan være han ikke har sett meldingen også.

Jeg skal la han få tid...

Bare vil finne en annen måte i mellomtiden.

Jeg vil han skal få en skikkelig unnskyldning, for det fortjener han virkelig.

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Hvilken misforståelse er det snakk om da? Håper det ordner seg.. Forferdelig å ha det slik..

 

Anonymous poster hash: 1295e...2de

[Anonym bruker]

Synes ærlig talt du skal respektere at han ikke er interessert i å snakke med deg. Du dreit deg ut, han vil tydeligvis ikke tilgi. Lev med det.

 

Anonymous poster hash: 1ed94...cbb

[Anonym bruker]

Om du har sendt nød med hva du tenker/føler, er alt du kan gjøre nå å gi han tid, tid og mere tid.

Du har sikkert såret han veldig, så gi han noen dager til å få tenkt seg om.

Maser du kommer han til å trekke seg mer unna.

Svarer han aldri, vel, da har du fått en veldig dyr lærepenge.

Å krangle heftig er en ting å slå opp? Det er vanskelig å fortsette da...

Håper det ordner seg for dere, og slå ALDRI opp med noen om du ikke virkelig mener det.

 

Anonymous poster hash: cb444...73a

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Hvilken misforståelse som har skjedd har ikke egentlig så mye å si.

Jeg overreagerte istedenfor å snakke med han,og det var jeg som var dum.

 

Nå har han faktisk svart,og skal ringe meg i kveld.

Han skrev bl.a at han bryr seg mye om meg og at vi får se hva vi blir enige om i kveld.

Jeg får jo forhåpninger.

Er så ufattelig glad i han...

Jeg kommer til å legge meg langflat, dette er min skyld alene,og det vil jeg be om unnskyldning for(igjen).

Men hvordan bør jeg ordlegge meg?

Jeg er ikke vant til menns tankegang, og vil ikke si noe som kan misforstås så jeg skyver han vekk igjen.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Så fint at han svarte deg 😊 det er du som kjenner han, ikke vi.. råder deg til å ikke ta imot tips her, men følg magefølelsen.. spør han gjerne hva han trenger av deg for å kunne tilgi.. si du har behov for å forklare.. at du er fryktelig lei deg osv.. at du ble såret og redd eller whatever, fordi han betyr så mye for deg - du drit deg ut, og har lært.. osv.. Lykke til ☺

 

Anonymous poster hash: 46e05...d4f

[Anonym bruker]

Så fint at han svarte deg 😊 det er du som kjenner han, ikke vi.. råder deg til å ikke ta imot tips her, men følg magefølelsen.. spør han gjerne hva han trenger av deg for å kunne tilgi.. si du har behov for å forklare.. at du er fryktelig lei deg osv.. at du ble såret og redd eller whatever, fordi han betyr så mye for deg - du drit deg ut, og har lært.. osv.. Lykke til ☺

 

Anonymous poster hash: 46e05...d4f

Tusen takk for svar og lykkeønskninger!

Joda, jeg kjenner han. Han er sta, står på sitt,er mester i å vri på det jeg sier og misforstår meg like lett som jeg misforstår han.

Men utenom at vi har akkurat det problemet der med å forstå hva den andre egentlig mener,er han verdens snilleste, men enormt stor omsorg og forståelse (så lenge tingene ikke dreier seg om noe han kunne gjort annerledes). Vi har så ekstremt god kjemi,det sa klikk fra første sekund.

Han sier det selv også,han er overrasket over hvor god kjemi vi har. At vi kan prate i mange timer på tlf uten pinlig taushet og aldri går tom for samtaleemner. Jeg føler det samme.

Han er den første jeg noen gang har møtt(etter alt for mange frosker) jeg kan senke skuldrene og være meg selv med, slappe av og føle meg helt trygg. Han får meg glad uten å faktisk gjøre noe. Han forstår og ler på en støttende måte når jeg har mine frustrasjonsutbrudd for noe.

Han ser tvers igjennom meg,og blikket hans får meg helt mo i knærne,hjertet hopper over et par slag og jeg rødmer og fniser som en fjortis i førstegangsforelskelse når han ser meg dypt i øynene.

Barnslig kanskje,men fy for en deilig følelse!

Jeg vil ikke miste han. Han er,for meg,the one and only.

Men så har jeg de problemene jeg har. Jeg er så usikker og blir så fort redd... Redd for at han skal gå,redd for at han syns alle andre er bedre enn meg. Selvom jeg jo vet han valgte meg,så klarer jeg ikke helt å tro på det. Lille, teite meg liksom...

Det må jo være slitsomt for han... Jeg misforstår ALT så fort jeg får den redselen...

Og jeg vil jo ikke egentlig skyve han vekk,jeg trenger bare bekreftelse akkurat der og da...men det er jo likevel det jeg gjør,skyver han vekk altså...

Jeg skulle ønske jeg ikke hadde slike redlser og usikkerheter i meg...

 

Kanskje jeg bare skulle lest dette for han,dette jeg nettopp skrev..

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Hvilken misforståelse som har skjedd har ikke egentlig så mye å si.

Jeg overreagerte istedenfor å snakke med han,og det var jeg som var dum.

 

Nå har han faktisk svart,og skal ringe meg i kveld.

Han skrev bl.a at han bryr seg mye om meg og at vi får se hva vi blir enige om i kveld.

Jeg får jo forhåpninger.

Er så ufattelig glad i han...

Jeg kommer til å legge meg langflat, dette er min skyld alene,og det vil jeg be om unnskyldning for(igjen).

Men hvordan bør jeg ordlegge meg?

Jeg er ikke vant til menns tankegang, og vil ikke si noe som kan misforstås så jeg skyver han vekk igjen.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

Si ting rett ut. Ikke hint.

 

Og lykke til! :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: e6563...a18

[Anonym bruker]

 

Takk for svar alle sammen.

Hvilken misforståelse som har skjedd har ikke egentlig så mye å si.

Jeg overreagerte istedenfor å snakke med han,og det var jeg som var dum.

 

Nå har han faktisk svart,og skal ringe meg i kveld.

Han skrev bl.a at han bryr seg mye om meg og at vi får se hva vi blir enige om i kveld.

Jeg får jo forhåpninger.

Er så ufattelig glad i han...

Jeg kommer til å legge meg langflat, dette er min skyld alene,og det vil jeg be om unnskyldning for(igjen).

Men hvordan bør jeg ordlegge meg?

Jeg er ikke vant til menns tankegang, og vil ikke si noe som kan misforstås så jeg skyver han vekk igjen.

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

Si ting rett ut. Ikke hint.

 

Og lykke til! :-)

 

 

 

Anonymous poster hash: e6563...a18

Jeg skal gjøre mitt beste!

Lurer på om jeg kanskje skal skrive ned det jeg føler. Jeg er flinkere til å skrive enn å prate... Så kan jeg lese det jeg har skrevet for han... Eller er det helt teit?

Trenger jo ikke si at jeg har skrevet noe,kan jo lese det som at jeg prater/forklarer...?

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Iiiiik]

Men du kan vel ikke bygge et godt forhold på at du bare får frem det som er viktig for deg dersom du leser opp noe du har skrevet? Uten å ane noe om forholdet deres for øvrig, vil jeg tenke at problemløsningsevner og kommunikasjon er en vesentlig grunn til at han trakk seg unna. Forbered deg, tenk gjennom hva du vil si. Og gjør det uten å lese noe, det vil han høre. For meg hadde det vært veldig lite aktuelt med en mann som kun kunne si hva han følte hvis han hadde skrevet det ned. Og ikke muliggjør det jo dialog heller, for hva hvis han kommer med innspill som ikke passer med ditt "manus"? 

[Anonym bruker]

Det kan ikke være sånn i et forhold at man må veie sine ord på gullvekt eller være redd for konflikter fordi man frykter at partneren skal slå opp.

 

Å true med brudd, eller å slå opp i krangler er en hersketeknikk det er vondt å oppleve. Mannen din har satt foten hardt ned og sagt fra at han ikke finner seg i det, og det er bra. Du må legge deg flat og skjønne at sånn gjør man ikke.

 

I et trygt og solid forhold kan man bli så sinna og frustrert som bare det, men man slår ikke opp eller truer med brudd i sinne. Da gjør man partneren veldig utrygg (er hun ikke mer glad i meg enn det, tåler ikke forholdet vårt en krangel engang)

 

Anonymous poster hash: eac7e...948

[Anonym bruker]

Men du kan vel ikke bygge et godt forhold på at du bare får frem det som er viktig for deg dersom du leser opp noe du har skrevet? Uten å ane noe om forholdet deres for øvrig, vil jeg tenke at problemløsningsevner og kommunikasjon er en vesentlig grunn til at han trakk seg unna. Forbered deg, tenk gjennom hva du vil si. Og gjør det uten å lese noe, det vil han høre. For meg hadde det vært veldig lite aktuelt med en mann som kun kunne si hva han følte hvis han hadde skrevet det ned. Og ikke muliggjør det jo dialog heller, for hva hvis han kommer med innspill som ikke passer med ditt "manus"?

Ok,jeg har tydeligvis formulert meg dumt igjen.

Jeg mener ikke å få frem bare det som er viktig for meg, men jeg vil ordlegge meg riktig, og da er det lettere, for min del,å skrive det ned først. Kall det gjerne øving. Øvelse gjør mester...

Jeg ønsker å be han om unnskyldning for at jeg baserte meg kun på mine første følelser,misforståelser og reaksjoner og gjorde det slutt.

Jeg vil forklare han at jeg aldri har ønsket å skyve han bort. Jeg vil forklare han hvor mye han betyr for meg,så han vet,tror på og føler at jeg faktisk bryr meg veldig mye om han.

Jeg vil unnskylde for at jeg såret han.

Jeg vil selvsagt også høre hva han føler,hva han tenker videre, hva han ønsker.

Om mulig,vil jeg gjøre alt jeg kan for å møte hans ønsker og evt premisser,for jeg vil virkelig ikke miste han.

Men så er det de problemene jeg har med meg selv. Uansett hvor mye jeg jobber med de,er de ikke løst over natta'n, og jeg ønsker å vite/finne ut/høre om han fortsatt vil la meg jobbe med dette i mitt tempo,med han som støtte,til jeg er der jeg må/trenger å være for at ting skal bli bedre både for han og meg når det kommer til min usikkerhet.

Keg ønsker å få frem at det ikke er hans feil at min usikkerhet kommer frem, så han ikke skal sitte med skyldfølelse for noe som er min feil.

Men samtidig må jeg også få frem på en fin måte hva jeg trenger fra han,for å klare det.

Om noen motarbeider deg i noe du prøver å oppfylle, blir det forferdelig vanskelig å fullføre. Jeg mener ikke at det er hans jobb å "fikse meg " men jeg tenker at i et forhold må man gi og ta, og ift min usikkerhet trenger jeg en viss form foe trygghet, tillit og bekreftelse for å komme meg videre inn i det å stole helt og fullt på noen/han.

Han har løyet for meg og overkjørt meg fullstendig på visse områder, og det har ikke akkurat hjulpet til...

Jeg ønsker å forklare han dette, uten at han sitter igjen med skyldfølelse for noe.

Jeg har alltid vært,og er en veldig usikker person. Dette har han visst om fra lenge før vi ble et par.

Akkurat som jeg har visst om noen av hans negative sider/problemer.

Vi må ta hensyn til hverandre i et forhold. Vi må gi og ta, svelge mange kameler. Noen kameler er forferdelig vonde noen ganger, og da blir den enklere å svelge om man føler litt støtte og forståelse. Tenker jeg da...

 

Nå var det ikke sånn at han trakk seg unna.

Jeg gjorde det slutt fordi jeg misforsto,mistolket og handlet ut ifra min første følelse. Han ble såret og sint,noe jeg absolutt forstår. Derfor ønsker jeg å rydde opp i og forklare han hva som skjedde oppe i mitt hode akkurat da. For at han skal forstå at det ikke var han som gjorde noe galt. Så han slipper evt uforskyldte vonde følelser.

Jeg vil så absolutt slippe han til med alt han har å si,hva han føler,mener og tenker.

Men for meg er det lettere å få frem hovedpunktene om jeg skri i ned det viktigste først. Da går samtalen av seg selv etterpå,uansett hva han måtte svare.

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

Det kan ikke være sånn i et forhold at man må veie sine ord på gullvekt eller være redd for konflikter fordi man frykter at partneren skal slå opp.

 

Å true med brudd, eller å slå opp i krangler er en hersketeknikk det er vondt å oppleve. Mannen din har satt foten hardt ned og sagt fra at han ikke finner seg i det, og det er bra. Du må legge deg flat og skjønne at sånn gjør man ikke.

 

I et trygt og solid forhold kan man bli så sinna og frustrert som bare det, men man slår ikke opp eller truer med brudd i sinne. Da gjør man partneren veldig utrygg (er hun ikke mer glad i meg enn det, tåler ikke forholdet vårt en krangel engang)

 

Anonymous poster hash: eac7e...948

Jeg er helt enig med deg. Jeg forstår det nå.

Jeg mente ikke å herske med han,men jeg ble så lei meg over det som skjedde (rettere sagt det jeg trodde skjedde) at jeg bare ønsket han langt vekk. Det og da var det det eneste jeg klarte å få ut av følelsene jeg hadde.

Jeg burde selvsagt pratet med han,forklart hva jeg trodde og følte, slik at han kunne sagt hva han egentlig mente(istedenfor det jeg trodde der og da).

Men så var jeg dum og fulgte min første følelse uten å tenke, og det var at dette ville jeg ikke være med på,det ble for vondt og jeg ville vekk fra det vonde.

Men så har jeg tenkt i ettertid og skjønner at det er jeg som har misforstått og mistolket hele greia... Og det var jo ikke det som var meningen, men sånn ble det da...

Så jeg vil be om unnskyldning for det,det fortjener han virkelig.

Det er jeg, og kun jeg alene, som har driti meg ut denne gangen. Og det skal jeg stå for.

Så jeg er veldig glad og takknemlig for at han faktisk vil prate med meg i kveld.

Jeg kommer til å legge meg langflat for akkurat dette.

Han er ikke noe bedre enn meg på akkurat dette da. Han misforstår og agerer utifra "der og da"følelser han også.

Vi er nok ganske teite der begge to.

Jeg kan bare snakke for meg selv,men det skal veldig lite til før jeg føler meg uønsket/betydningsløs/ubrukelig, og der er nok han litt også. Så frem til vi får fullt og helt forståelse på hverandres måte å tolke ting, føle ting osv,må vi enten klare å holde ut disse tingene og så prate skikkelig om det,eller bare holde oss unna hverandre.

Men å holde meg unna han er så forferdelig vanskelig og vondt,fordi jeg føler som jeg gjør for han.

Jeg har _trodd_ jeg har følt lignende for andre tidligere, men det var helt til jeg møtte han her. Det er ingen tvil i mitt hjerte, min kropp eller mine følelser/reaksjoner,dette er min "only one".

Jeg må bare jobbe med meg selv for å ikke skyve han bort. Og det skal jeg!

Og jeg ønsker å fortelle han dette siden han har sagt lignende til meg tidligere.

Så fort tryggheten er 100% på plass mellom oss (gjelder fra begge kanter) klarer jeg ikke se at det skal være noe som kan skille oss igjen.

 

Men det er vondt,for begge parter,når man føler utrygghet. Det er ikke borte over natta.

Jeg må jobbe hardt,svelge mange kameler og vise han at jeg mener det. Jeg bare vet ikke helt hvordan ennå.

Jeg er ihvertfall uansett veldig, veldig glad for at han vil prate med meg i kveld!

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[oslofrk]

Hvordan gikk det?

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det?

Det gikk veldig bra faktisk. Han forstod hvorfor jeg misforstod og hvorfor jeg ble så lei meg av det. Vi har fått pratet ut ganske greit nå og ryddet opp i misforståelser fra begge kanter,og han har sagt han skal være mer tydelig, og jeg skal spørre istedetfor å tolke fritt etter egne "akutte" følelser.

Ganske godt å høre stemmen hans igjen 😀😍

Takk for støtten og gode råd 😄

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

[Anonym bruker]

 

Hvordan gikk det?

Det gikk veldig bra faktisk. Han forstod hvorfor jeg misforstod og hvorfor jeg ble så lei meg av det. Vi har fått pratet ut ganske greit nå og ryddet opp i misforståelser fra begge kanter,og han har sagt han skal være mer tydelig, og jeg skal spørre istedetfor å tolke fritt etter egne "akutte" følelser.

Ganske godt å høre stemmen hans igjen 😀😍

Takk for støtten og gode råd 😄

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

Så bra!!!

 

Ble dere sammen igjen?

 

 

Anonymous poster hash: 1a4bb...7d3

[oslofrk]

❤️

[Anonym bruker]

 

 

Hvordan gikk det?

Det gikk veldig bra faktisk. Han forstod hvorfor jeg misforstod og hvorfor jeg ble så lei meg av det. Vi har fått pratet ut ganske greit nå og ryddet opp i misforståelser fra begge kanter,og han har sagt han skal være mer tydelig, og jeg skal spørre istedetfor å tolke fritt etter egne "akutte" følelser.

Ganske godt å høre stemmen hans igjen 😀😍

Takk for støtten og gode råd 😄

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12

Så bra!!!

 

Ble dere sammen igjen?

 

 

Anonymous poster hash: 1a4bb...7d3

Ja,vi fortsetter som før,bare med litt mindre dumhet fra begge sider ;-) 😀

 

Anonymous poster hash: 2c911...a12