Synes dere dette er en god bestevenninne?

[Anonym bruker]

Hun har mann og 3 barn,jeg er alenemor og er ganske venneløs. Hun er den eneste nære venninnen jeg har. Jeg spør henne nesten hver helg om hun vil være med å finne på noe med barna,men det passer aldri,hun vet jeg er mye ensom. Hun tilbyr seg aldri å hjelpe meg f.eks: vi har barn i samme alder og når de er i bursdag så tilbyr hun aldri og ta med mitt barn hjem,hun vet jeg er alene med 3 barn. Hun stiller aldri opp.

 

Anonymous poster hash: 95a2f...477

[Anonym bruker]

De er alltid bedt bort til venner på nyttårsaften og jeg sitter alltid alene.

 

Anonymous poster hash: 95a2f...477

[klg,2 boys now:)]

Tenker at det er vel ikke din vennines jobb og underholde deg og ta ansvar for dine barn.litt feil og forvente det av ei vennine.gjør du noe av det du ramser opp tilbake?

[Anonym bruker]

Jeg stiller alltid opp,det er vel det venninner er til?jeg spør om å kjøre når jeg har mulighet og hadde ikke hatt samvittighet til å la en god venninne sitte alene hver nyttårsaften mens jeg alltid har mange folk rundt meg. Da hadde jeg faktisk spurt om min venninne kunne være med fordi hun ble sittende alene.

 

Anonymous poster hash: 95a2f...477

[Anonym bruker]

Venner som aldri stiller opp er ikke gode venner, men har du ingen nærmere er hun den beste du har.

 

Passer du på å tilby henne hjelp eller forventer du bare at hun skal hjelpe deg? Kjører du hennes barn og tar du deg tid til å lytte til henne?

 

Anonymous poster hash: be4f6...d5a

[Anonym bruker]

Leser at du mener hun skal stå ansvarlig for at du skal ha det bra...

 

Hva mener du selv du skal gjøre?

 

Er du ikke selv ansvarlig for hvordan du har det??

 

Mye rart man leser her inne...

 

Anonymous poster hash: b054f...4e9

[Anonym bruker]

Du høres ut som en helt topp venninne, hun er heldig som har deg i livet sitt 😜

 

Anonymous poster hash: cf7c0...530

[Anonym bruker]

Tuller du?? Du er ikke hennes ansvar!

 

Anonymous poster hash: fc2d0...f53

[Anonym bruker]

Hun har mann og 3 barn,jeg er alenemor og er ganske venneløs. Hun er den eneste nære venninnen jeg har. Jeg spør henne nesten hver helg om hun vil være med å finne på noe med barna,men det passer aldri,hun vet jeg er mye ensom. Hun tilbyr seg aldri å hjelpe meg f.eks: vi har barn i samme alder og når de er i bursdag så tilbyr hun aldri og ta med mitt barn hjem,hun vet jeg er alene med 3 barn. Hun stiller aldri opp.

 

Anonymous poster hash: 95a2f...477

Når det er selskap som barna skal kjøre i og jeg er alene med barna, spør jeg alti en annen forelder om vi skal kjøre hver sin vei, ikke problem der. Noen dager er venner til barna med dem hjem her, andre dager er de med dem hjem. Synst det er best å gi og ta.... og en viktig ting er å spør, ikke bare anta at andre klarer å tenke at du trenger litt hjelp eller gjerne vil ha besøk osv 😊

 

Anonymous poster hash: f7360...903

[Anonym bruker]

Venner både gir og tar. Hun høres ikke IT som om hun gir deg noe. Når det er sagt synes jeg ikke du bør mase på henne. Hvis hun aldri kan/vil så er det vel på tide å ta hintet? Ville funne meg andre venner

 

Anonymous poster hash: 4f84c...d91

[Anonym bruker]

Uten at jeg kjenner dere, så slår tanken meg når jeg leser hva du skriver: Kanskje hun opplever deg som for intens? Kanskje hun ikke ønsker et 'bestevenninne-forhold', men et mer perifert/avslappet vennskap?

 

Anonymous poster hash: f011a...7ce

[Iiiiik]

Det er i hvert fall åpenbart at deres behov for hverandre ikke er i takt. Du er enslig, sannsynligvis også ensom, og trenger henne ganske mye. Hun trenger ikke deg like mye pr i dag. Da er valget ditt å droppe henne fordi hun ikke innfrir, eller å tenke at det hun faktisk kan tilby er verdifullt for deg. Jeg synes veldig mange her inne er kravstore i sine sosiale relasjoner, og at de forventer for mye av sine nærmeste. Neivel, så er ikke du lengst frem i panna hennes hele tiden. Det trenger ikke å bety at hun ikke bryr seg om deg, bare at hun har veldig mye annet som krever henne. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde en slik venninne. Vi er ikke venner lengre, ikke fordi jeg ikke så på henne som en god venn men fordi vi var alt for forskjellige. Nesten identisk til din situasjon. Jeg er en person som har få og gode venner, mens hun er typen som har 15 nære venner. Alltid på farta og alltid med venner rundt seg. Det er jo ikke hennes feil at hun har mange venner, men jeg tok avstand fra et slikt vennskap. Vil heller ha de få gode vennene mine som også har meg som en av få nære,  Trivdes ikke med å føle meg som "en av hundre", der jeg omtrent måtte booke tid for å treffe henne. 
Men folk er forskjellige med forskjellige personligheter. Krasjer personlighetene totalt vil det neppe bli det beste vennskapet

Anonymous poster hash: db98a...7b3

[Anonym bruker]

Næh, ingen god venn. Skaff deg nye bekjentskap. Finnes en fb side for alenemødre, kanskje du kan møte noen der? :-) lekeplasser er også en ide. Du har vel kanskje store barn, går de på fritidsaktiviteter? Fins mange foreldre der. Eller er det jo klassetreff for foreldre og slikt? Ikke la henne stjele din tid og energi. Hun ønsker tydeligvis ikke like mye av deg.

 

Anonymous poster hash: cc25e...2d2

[Anonym bruker]

Jeg har mann og tre barn. Jeg har flere venner med barn som til stadighet spør om vi skal finne på noe med barna. Og det vil jeg gjerne, men vet du, jeg har rett og slett ikke energi til å planlegge mer enn kanskje en aktivitet hver helg. Og så skal familie besøkes. Hus ryddes i helgene. Klær vaskes til uka som kommer. Innkjøp gjøres. Jeg har ikke nok timer, og langt fra nok energi. Og jeg vet at et par av mine venninner kanskje ønsker at jeg skulle ha passet deres barn eller hjulpet dem på annen måte slik de ønsker. Men jeg makter ikke det.

Jeg spør om de trenger hjelp til ting som jeg vet jeg kan klare, og som ikke sliter meg ut. Da får jeg stort sett til svar at den hjelpen ikke trengs.

Det er slitsomt med tre barn og det vet jo du også, men du kan ikke forvente at hun har ork til å stille opp for deg dessverre.

 

Anonymous poster hash: 784a5...e16

[Anonym bruker]

Unnskyld meg, hvordan skal en mor med tre (små?) barn ha tid til å avlaste deg med dine barn og dessuten være sosial? Du forlanger for mye.

 

Anonymous poster hash: 830d0...aba

[3 i april]

Jeg har også mann og 3 barn og både jeg ig mannen er i full jobb, barn i barnehage og på skole. Når vi kommer hjem, stuper jeg inn på kjøkkenet for og lage middag til trøtte og sultne barn mens mannen hjelper dem ned lekser, så er det tid for klesvask, tid med ungene osv før vi legger ungene og deemed er det ikke mye igjen av kvelden. Vi må opp senest 0530 da vi begge begynner kl 07 på jobb. Sier seg selv at jeg ikke har tid eller ork til og pleie vennskap, passe andres unger osv. Her har barna egne venner som støtt og stadig er her og det er bare koslig.

 

Heldigvis er mesteparten av min vennegjeng i samme situasjon så vi ser hverandre innimellom, tar en tur på kino, ut for og spise eller tar en kveld hjem hos en av oss. Men det kan fort ta ukervis mellom hver gang vi ser hverandre, men ingen sure miner for vi skjønner hverandre. Dessuten liker jeg og mannen p kise oss sammen på kveldene se film ol.

[Anonym bruker]

Ble stillt fra hi gitt...

 

Anonymous poster hash: b054f...4e9

[Anonym bruker]

Jeg har også mann, jobb og tre barn, og tre-fire venninner som er litt mer "needy" enn jeg. Men jeg kan ikke dekke hele deres behov for sosial kontakt og vennskap. Så jeg har måttet begrense det på en skånsom måte. Jeg er ikke slem, jeg har bare innøvd at jeg ikke kan sitte på telefonen når ungene endelig har lagt seg og snakke i time etter time. Jeg kan ikke be hun med alle frustrasjonene i alle selskaper; jeg er glad i henne, men kan ikke la henne trekke de andre ned. Hun er negativ og tar stor plass. Jeg kan heller ikke be hun med dårlig økonomi hver gang, for da må jeg betale både bussen og fergebilletten tur/retur. Jeg kan ikke besøke hun som har blitt akterutseilt av livet og aldri etablerte seg, ikke så ofte som hun ønsker, for jeg mangler tid og hun har for mye av den. Jeg gjør det jeg kan - sender hyggelige smser til den frustrerte, låner penger til den blakke og skriver brev til den akterutseilte. Men i mitt liv har jeg mange flere forpliktelser enn venninner. De kan ikke være på 1.plass, selv om de trenger omsorg fra "noen".

 

Anonymous poster hash: 21a87...50b