Er jeg en dørmatte?

[Anonym bruker]

Skal forsøke å gjøre en lang historie kort.

Tidlig i 20 årene ble jeg kjent med en mann via felles venner. Jeg hadde da kjæreste, men det var omtrent som å oppleve kjærlighet ved første blikk. Vi hadde en del kontakt, kun som venner men jeg la mye følelser i det. Jeg fant etterhvert ut at han også gjorde det. Var nok følelsesmessig utro, noe jeg skammer meg over.

Jeg forsøkte å bryte med kjæresten min, men klarte det ikke. Han har hatt mye makt over meg, vær veldig sjalu, kontrollerende og noe voldelig. Han har vært utro mot meg, og klart å snu det til at det er min del og er sint på meg for det. Mange eksempler på en slags psykopatiske oppførsel. I løpet av denne tiden ble kameraten min nok lei, han sa aldri han skulle vente på meg men jeg forstod det på den måten som at han ville det skulle bli oss om jeg hadde vært singel.

 

Etterhvert fikk han seg en annen kjæreste og jeg ga da litt opp å flytte ut og falt da tilbake i hverdagen.

Vi hadde litt sporadisk kontakt gjennom de neste par årene som en sms til jul og bursdag.

For en stund siden ble han singel, og vi hadde litt mer kontakt.

 

Etterhvert forteller han at han ikke har klart å glemme meg, og har tenkt på meg hver dag. Han er lei det ble sånn, men han syns det var så vanskelig at jeg ikke flyttet og at vi aldri kunne ta et steg videre. Så han forsøkte å glemme meg men klarte det da ikke.

 

Jeg og kjæresten (som heldigvis ikke er så psykopatisk lenger) har nå brutt opp, og jeg skal flytte ut.

Har fått jobb og skal da tilfeldigvis flytte endel nærmere min kamerat. Jeg viste ikke han hadde flyttet dit før en jeg hadde fått jobb på det stedet.

Min kamerat vil nå at vi skal gi forholdet vårt en sjanse. Mine følelser er fortsatt det, jeg har kjent han i 7 år nå.

Men jeg blir ikke kvitt den følelsen av å være en dørmatte, at han vet jeg er her når det ble slutt med hun andre.

Samtidig tror jeg på at han syns det var vanskelig at jeg bodde med en annen mann og han da trakk seg unna.

Er klar over at dette er en skikkelig suppe.. men jeg ville bare lufte noen tanker.

 

 

 

Anonymous poster hash: bda36...cec

[Anonym bruker]

Jeg oppfatter deg ikke som en dørmatte overfor den andre mannen. Mannen har tydeligvis følelser for deg og har hatt det i årevis. At han ønsker deg nå som du blir singel, det er ikke noe galt i det.

 

Men, jeg tror du vil ha nytte av å ta ting veldig sakte. Ikke løp inn i et samboerskap med den nye! Du har i altfor mange år bodd sammen med en mann som ikke har vært sunn for deg, og det virker som om du har dårlig selvtillit og ikke stoler på deg selv og hva du egentlig føler. Jeg tror du vil ha godt av å bo for deg selv en god stund. Så ta ting sakte med den nye mannen, og skaff deg gjerne faghjelp for å bearbeide det du har gått gjennom i det forholdet du har vært i.

Anonymous poster hash: a00e3...618

[Anonym bruker]

Opplever deg ikke som noe dørmatte overhode. Dere har hatt følelser for hverandre lenge, men det har aldri passer. Nå passer det for begge - go for it. Og fordi om du var ei dørmatte for første trenger du ikke være det nå, du har vel lært noe av det

 

Anonymous poster hash: 1bbb0...f7f