Hvordan få bedre selvtillit

[Anonym bruker]

Jeg er nå over tretti år , starta på videreutdanning nå i høst , og begynte med at klarer jeg få en stå karakterer så er jeg fornøyd . Klarte å få en B på eksamen å skjønte nærmest ingenting , selvom jeg ser jeg er faglig god . Er bare at jeg ikke tror jeg får til noe. Er praksis periode i studiet nå å jeg sitter med følelsen av at jeg ikke er bra nok . Enda jeg vet innerst inne at jeg kan faget mitt , jeg har en stor vennegjeng så jeg er godt likt og har lett for å tilpasse meg, men allikevel stoler jeg ikke på meg selv ;/ hvordan skal jeg bedre mitt eget syn på meg selv ?

 

Anonymous poster hash: 59a37...5b1

[Anonym bruker]

Kanskje det er en form for prestasjonangst du har - det følger ofte hånd i hånd med dårlig selvtillit.

 

Jeg kjente på noe av det samme som deg da jeg studerte. Det var ufattelig slitsomt. Så jeg begynte å fortelle meg selv daglig, mange ganger om dagen: "Jeg vet at jeg er god faglig. Det er ingen som forventer at jeg skal kunne alt, jeg er bare student. Det eneste som forventes av meg er at jeg har lest det jeg skal ha lest, at jeg skal kunne det noenlunde, men ingen forventer at jeg skal kunne alt. Ingen forventer at jeg skal kunne alt i praksis heller, for jeg har aldri gjort dette før. Så det jeg gjør er bra nok. Når jeg føler jeg ikke er bra nok så er det bare jeg som er usikker, men jeg vet jeg er bra nok, jeg vet jeg kan nok, og jeg vet at jeg har engasjement og interesse til å lære enda mer. Jeg gjør mitt beste og det er bra nok!"

Kortversjonen ble etter hvert "Jeg gjør mitt beste og det er bra nok!".

Og så repeterte jeg for meg selv alle gode tilbakemeldinger jeg fikk, av medstudenter, av lærere, av praksisveiledere, av kolleger i praksis, av pasienter, av pårørende til pasienter.

 

Det hjalp også å innse at jeg som person er typen som liker å få oversikt før jeg kaster meg ut i noe. Det gjorde at noen så på meg som usikker, også faglig. Men jeg var egentlig ikke det, jeg hadde bare behov for litt mer følelse av sikkerhet før jeg viste hva jeg kunne. Og når jeg først viste det så ble de fleste overrasket, for ingen hadde forstått at jeg kunne alt jeg kunne når jeg bare holdt meg i bakgrunn og ikke viste det i praksis. Men når jeg først gjorde det så fikk jeg ikke annet enn positive tilbakemeldinger. Og da turde jeg også etter hvert å presse mer på mine egne grenser, gjøre ting jeg mer mer utilpass med - fordi jeg innså at jeg var bedre enn jeg tidligere hadde trodd.

 

Etter studiet var første år i jobb preget av mange av de samme usikkerhetsfølelsene, men det er også normalt å føle. Da brukte jeg samme taktikk overfor meg selv. Og jeg har ikke lenger problemer med det. Jeg har beholdt en ydmykhet overfor hva jeg kan og ikke kan, men jeg tør også å stå for det jeg kan og det jeg vet jeg er god på.

 

Så ros deg selv masse, si til deg selv at du er god nok og det du gjør er godt nok. Og vær litt tålmodig med deg selv, det tar tid å bygge selvtilliten på et nytt felt. Men når du gjør det så bygger du også generell selvtillit.

 

Stol på deg selv, ros deg selv, du er god nok!

 

Lykke til videre i studiet

Anonymous poster hash: af03b...6ba

[Anonym bruker]

 

Kanskje det er en form for prestasjonangst du har - det følger ofte hånd i hånd med dårlig selvtillit.

 

Jeg kjente på noe av det samme som deg da jeg studerte. Det var ufattelig slitsomt. Så jeg begynte å fortelle meg selv daglig, mange ganger om dagen: "Jeg vet at jeg er god faglig. Det er ingen som forventer at jeg skal kunne alt, jeg er bare student. Det eneste som forventes av meg er at jeg har lest det jeg skal ha lest, at jeg skal kunne det noenlunde, men ingen forventer at jeg skal kunne alt. Ingen forventer at jeg skal kunne alt i praksis heller, for jeg har aldri gjort dette før. Så det jeg gjør er bra nok. Når jeg føler jeg ikke er bra nok så er det bare jeg som er usikker, men jeg vet jeg er bra nok, jeg vet jeg kan nok, og jeg vet at jeg har engasjement og interesse til å lære enda mer. Jeg gjør mitt beste og det er bra nok!"

Kortversjonen ble etter hvert "Jeg gjør mitt beste og det er bra nok!".

Og så repeterte jeg for meg selv alle gode tilbakemeldinger jeg fikk, av medstudenter, av lærere, av praksisveiledere, av kolleger i praksis, av pasienter, av pårørende til pasienter.

 

Det hjalp også å innse at jeg som person er typen som liker å få oversikt før jeg kaster meg ut i noe. Det gjorde at noen så på meg som usikker, også faglig. Men jeg var egentlig ikke det, jeg hadde bare behov for litt mer følelse av sikkerhet før jeg viste hva jeg kunne. Og når jeg først viste det så ble de fleste overrasket, for ingen hadde forstått at jeg kunne alt jeg kunne når jeg bare holdt meg i bakgrunn og ikke viste det i praksis. Men når jeg først gjorde det så fikk jeg ikke annet enn positive tilbakemeldinger. Og da turde jeg også etter hvert å presse mer på mine egne grenser, gjøre ting jeg mer mer utilpass med - fordi jeg innså at jeg var bedre enn jeg tidligere hadde trodd.

 

Etter studiet var første år i jobb preget av mange av de samme usikkerhetsfølelsene, men det er også normalt å føle. Da brukte jeg samme taktikk overfor meg selv. Og jeg har ikke lenger problemer med det. Jeg har beholdt en ydmykhet overfor hva jeg kan og ikke kan, men jeg tør også å stå for det jeg kan og det jeg vet jeg er god på.

 

Så ros deg selv masse, si til deg selv at du er god nok og det du gjør er godt nok. Og vær litt tålmodig med deg selv, det tar tid å bygge selvtilliten på et nytt felt. Men når du gjør det så bygger du også generell selvtillit.

 

Stol på deg selv, ros deg selv, du er god nok!

 

Lykke til videre i studiet

 

Anonymous poster hash: af03b...6ba

Tusen takk for ett utrolig godt og koselig svar 😘 Skal virkelig prøve ta de ordene med meg ❤️ God jul videre til deg

 

Anonymous poster hash: 59a37...5b1