Jeg elsker en mann, men han er opptatt..

[Anonym bruker]

Og han elsker meg. 

Det er en lang historie. Vi har aldri gjort noe "galt", men vi har mye med hverandre å gjøre da vi har mange felles bekjente. Han vil så gjerne være med meg, og jeg med han, men pga ting på hans hjemmefront kan det ikke bli sånn. I hverfall ikke før om noen år. Forholdet hans hjemme (samboer, ingen barn) er over og ut, men sykdom gjør det umulig å bryte nå. 

Jeg burde jo bare ta avstand og glemme han, men følelsene gjør det umulig. Jeg har prøvd, men jeg har ikke sjans. Han er virkelig mannen i mitt liv. Han føler det samme, og dette er så vondt. 

 

Er det noen som har noen råd til meg? Jeg er så rådvill. På en måte vil jeg glemme han, men aller helst vil jeg jo bare ha han. Dette har foregått i 2 år.. 

 

Jeg er så ufattelig ulykkelig forelsket. 

Anonymous poster hash: fd851...e08

[Anonym bruker]

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

[Anonym bruker]

 

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Det er slik jeg tenker selv, og jeg ønsker meg så inderlig den viljestyrken til å si stopp, men jeg klarer det bare ikke.. 

Jeg er så redd for at han vil forsvinne ut av livet mitt for alltid.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

[Anonym bruker]

Han kan da vel ha deg på si om det uansett er over med hun andre. Ser ikke noe problem med det

 

Anonymous poster hash: ad3b7...59a

[Anonym bruker]

Han har ikke barn? Da er han fri til å gå.

 

Anonymous poster hash: feced...13e

[Anonym bruker]

Han kan da vel ha deg på si om det uansett er over med hun andre. Ser ikke noe problem med det

 

Anonymous poster hash: ad3b7...59a

Han er veldig ferdig med henne, men hun er langt i fra ferdig med han, selvom de har så godt som ingen normal hverdag sammen. Derfor har vi ikke gjort noe. Jeg vil ikke være "den andre" på den måten, når hun tror alt er "greit". 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

[Anonym bruker]

Sikker på at han er helt ærlig med deg ?? Hvilken sykdom er det som gjør at han er nødt til og være med en samboer han ikke har noe forhold til ?? Å uten å kunne gå vidre ned noen andre ? Høres for meg merkelig ut :s

 

Anonymous poster hash: 5c439...968

[Anonym bruker]

Han juger så det renner, tro meg.

Anonymous poster hash: 2308d...a60

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt. Mannfolk er egoistiske vesen, han er ikke ferdig med samboer derfor går han ikke. Om de ikke har barn så ser jeg ingen grunn til han skulle blitt. Hadde han elsket deg, hadde dere vært sammen.

 

Anonymous poster hash: 5c439...968

[Anonym bruker]

 

 

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Det er slik jeg tenker selv, og jeg ønsker meg så inderlig den viljestyrken til å si stopp, men jeg klarer det bare ikke.. 

Jeg er så redd for at han vil forsvinne ut av livet mitt for alltid.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Men ser du det ikke selv - om han velger å bli hos en dame han ikke har barn med i årevis, da elsker han hennne mer enn deg.

 

Og forvinner han fordi du gjør det samme som han allerede har gjort i to år - levd sitt eget liv - da er jo det et enda klarere bevis for at han ikke elsker deg.

 

Er du villig til å vente på mannen i årevis når han trolig ikke elsker deg likevel?

 

For all del, han er sikkert glad i deg på sitt vis, men han velger likevel å leve i årevis med hun han har hjemme. Da har han allerede valgt deg bort.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

[Anonym bruker]

 

 

 

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Det er slik jeg tenker selv, og jeg ønsker meg så inderlig den viljestyrken til å si stopp, men jeg klarer det bare ikke.. 

Jeg er så redd for at han vil forsvinne ut av livet mitt for alltid.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Men ser du det ikke selv - om han velger å bli hos en dame han ikke har barn med i årevis, da elsker han hennne mer enn deg.

 

Og forvinner han fordi du gjør det samme som han allerede har gjort i to år - levd sitt eget liv - da er jo det et enda klarere bevis for at han ikke elsker deg.

 

Er du villig til å vente på mannen i årevis når han trolig ikke elsker deg likevel?

 

For all del, han er sikkert glad i deg på sitt vis, men han velger likevel å leve i årevis med hun han har hjemme. Da har han allerede valgt deg bort.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Du sier noe.. 

 

Jeg vet at ting er fryktelig vanskelig der hjemme. De har ikke hatt det lett pga sykdom, og økonomien er pga det ganske skakkjørt. Ting er i ferd med å snu, og jeg tenker at jeg kanskje skal vente å se om det dukker opp noe lys i enden av tunnelen, og evt. bryte om det da fortsatt ikke skjer noe etter det? Eller er det like dumt? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Det er slik jeg tenker selv, og jeg ønsker meg så inderlig den viljestyrken til å si stopp, men jeg klarer det bare ikke.. 

Jeg er så redd for at han vil forsvinne ut av livet mitt for alltid.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Men ser du det ikke selv - om han velger å bli hos en dame han ikke har barn med i årevis, da elsker han hennne mer enn deg.

 

Og forvinner han fordi du gjør det samme som han allerede har gjort i to år - levd sitt eget liv - da er jo det et enda klarere bevis for at han ikke elsker deg.

 

Er du villig til å vente på mannen i årevis når han trolig ikke elsker deg likevel?

 

For all del, han er sikkert glad i deg på sitt vis, men han velger likevel å leve i årevis med hun han har hjemme. Da har han allerede valgt deg bort.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Du sier noe.. 

 

Jeg vet at ting er fryktelig vanskelig der hjemme. De har ikke hatt det lett pga sykdom, og økonomien er pga det ganske skakkjørt. Ting er i ferd med å snu, og jeg tenker at jeg kanskje skal vente å se om det dukker opp noe lys i enden av tunnelen, og evt. bryte om det da fortsatt ikke skjer noe etter det? Eller er det like dumt? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Bryt heller nå. Elsker han deg så forstår han at du ikke kan fortsette å leve på vent, du har allerede gjort det i to år!

Om han da virkelig elsker deg så vil det at du avslutter forholdet til ham være sparket bak som får ham til å rydde opp og bli fri til å bli sammen med deg.

Gjør han det ikke så er det dessverre en bekreftelse på at han ikke elsker deg nok til å ville leve med deg fremfor henne.

 

Det er trist å si det, men jeg tror dessverre du har gått i den klassiske fellen. "Hun er for syk, jeg kan ikke gå nå". "Vi har store problemer hjemme, forholdet er over, men det passer ikke å gå akkurat nå... og en hel rekke "gode" grunner til det". "Jeg kan ikke gå nå før vi har fått orden på økonomien."

Han kommer med en hel rekke "gode" unnskyldninger som du svelger rått.

 

Bryter du kontakten og sier at du ikke lenger vil leve på sidelinjen, at han kan kontakte deg om han blir fri og singel... da vil du se om han virkelig elsker deg eller ikke.

 

Det er vondt, men jeg tror din eneste sjanse er å være sterk og holde på dine egne grenser.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Kutt kontakten og lev ditt liv videre. Om følelsene er de samme når han en gang i tiden kanskje blir fri, da kan dere heller ta opp igjen tråden hvis det da føles riktig.

 

Ikke lev livet ditt med pauseknappen på i årevis, det risikerer du å angre bittert i etterkant.

 

Du har allerede levd livet ditt på hans premisser i to år, og du sier selv at det kan gå flere år videre. Hvor mange år til er du villig til å leve med pauseknappen på? To år til? Fire år? Åtte år? Femten år?

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Det er slik jeg tenker selv, og jeg ønsker meg så inderlig den viljestyrken til å si stopp, men jeg klarer det bare ikke.. 

Jeg er så redd for at han vil forsvinne ut av livet mitt for alltid.. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Men ser du det ikke selv - om han velger å bli hos en dame han ikke har barn med i årevis, da elsker han hennne mer enn deg.

 

Og forvinner han fordi du gjør det samme som han allerede har gjort i to år - levd sitt eget liv - da er jo det et enda klarere bevis for at han ikke elsker deg.

 

Er du villig til å vente på mannen i årevis når han trolig ikke elsker deg likevel?

 

For all del, han er sikkert glad i deg på sitt vis, men han velger likevel å leve i årevis med hun han har hjemme. Da har han allerede valgt deg bort.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Du sier noe.. 

 

Jeg vet at ting er fryktelig vanskelig der hjemme. De har ikke hatt det lett pga sykdom, og økonomien er pga det ganske skakkjørt. Ting er i ferd med å snu, og jeg tenker at jeg kanskje skal vente å se om det dukker opp noe lys i enden av tunnelen, og evt. bryte om det da fortsatt ikke skjer noe etter det? Eller er det like dumt? 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

 

 

Bryt heller nå. Elsker han deg så forstår han at du ikke kan fortsette å leve på vent, du har allerede gjort det i to år!

Om han da virkelig elsker deg så vil det at du avslutter forholdet til ham være sparket bak som får ham til å rydde opp og bli fri til å bli sammen med deg.

Gjør han det ikke så er det dessverre en bekreftelse på at han ikke elsker deg nok til å ville leve med deg fremfor henne.

 

Det er trist å si det, men jeg tror dessverre du har gått i den klassiske fellen. "Hun er for syk, jeg kan ikke gå nå". "Vi har store problemer hjemme, forholdet er over, men det passer ikke å gå akkurat nå... og en hel rekke "gode" grunner til det". "Jeg kan ikke gå nå før vi har fått orden på økonomien."

Han kommer med en hel rekke "gode" unnskyldninger som du svelger rått.

 

Bryter du kontakten og sier at du ikke lenger vil leve på sidelinjen, at han kan kontakte deg om han blir fri og singel... da vil du se om han virkelig elsker deg eller ikke.

 

Det er vondt, men jeg tror din eneste sjanse er å være sterk og holde på dine egne grenser.

 

Anonymous poster hash: 8c07f...db3

 

 

Du har helt rett. 

Jeg burde virkelig samle nok viljestyrke, god nok selvfølelse og mot til å bryte. 

Takk for godt svar. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: fd851...e08

[Anonym bruker]

Mannen min var der mannen du er forelsket i, han forlot henne nettopp fordi forholdet var elendig (hun mishandlet han) og han hadde møtt meg og funnet motet til å avslutte forholdet for godt. 

 

Tror du gjør best i å se ann situasjonen og snakk med han, at du må leve livet ditt videre for det er ikke riktig for deg å vente for noe som kanskje ikke kommer din vei. 

Anonymous poster hash: 2647d...858