Dager som i dag burde man vel elske mannen sin enda mer enn vanlig, men...

[Anonym bruker]

Her er det bare enda tydeligere at kjærligheten er over.

 

Jeg kjenner bare ikke et snev omtanke eller varme følelser. Og jeg ser jo hvor viktig det er for barna at vi er samlet. Jeg ser jo med skrekk på å skulle ha annenhver jul uten barn.. Men skal man virkelig leve til barna er ute av huset uten kjærlighet?

 

Det er jo ikke sikkert man finner kjærligheten med noen andre heller, og da er en familie ødelagt uten bedring på kjærlighetsfronten,

 

God jul, liksom. Heldigvis er det en flott julaften uansett..

 

Anonymous poster hash: 8c065...51d

[Anonym bruker]

Tror jula er en hard kneik for mange forhold! Akkurat som sommerferie..

Jeg har tenkt de 5 siste årene at jeg ikke orker en eneste jul til i samme hus som mannen min.. Og på nyttårsaften gråter jeg over nok et trist og kjørlighetsløst år!

Men så tørker jeg tårene og biter tennene sammen og gyver løs på det nye året. Hvor lenge man klarer dette er uvisst. Ungene blir større og mer selvstendig. Jeg tror ikke det er verdens undergang for dem lenger, om vi går hver til vårt..

 

Anonymous poster hash: d75bf...549

[Anonym bruker]

Tror jula er en hard kneik for mange forhold! Akkurat som sommerferie..

Jeg har tenkt de 5 siste årene at jeg ikke orker en eneste jul til i samme hus som mannen min.. Og på nyttårsaften gråter jeg over nok et trist og kjørlighetsløst år!

Men så tørker jeg tårene og biter tennene sammen og gyver løs på det nye året. Hvor lenge man klarer dette er uvisst. Ungene blir større og mer selvstendig. Jeg tror ikke det er verdens undergang for dem lenger, om vi går hver til vårt..

 

Anonymous poster hash: d75bf...549

Huff 😔 Klem til deg ❤️

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 8c065...51d

[Anonym bruker]

Jeg har det på samme måte. Null følelser for mannen. Hadde det ikke vært for barna hadde jeg IKKE vært sammen med han.

 

Men barna er lykkelige og glade. Får meg ikke til å tenke på min egen lykke i frykt for hvordan det kommer til å bli for oss alle. Skulle ønske jeg kunne se hva som ville skje om jeg tok forskjellige valg.

 

Hverdagene går på et vis. Da er alle fullt opptatte. Men nå i jula føler jeg et stort tomrom. Føles ut som om jeg er i et vakuum.

 

Går med en vond følelse av at noe kommer til å skje. 😬

 

Anonymous poster hash: 445a2...546

[Anonym bruker]

Husk at det er hverdager det er flest av❤️ Om den funker bra for dere så er det vel det som teller, ikke bare disse juledagene 🎅🏻

 

Anonymous poster hash: 22dc3...0df

[Anonym bruker]

Når man har vært sammen en del år , blir det mye en vane og man føler ikke at man elsker mannen så intenst mye . Jeg kom på for noen dager siden at jeg ikke så ofte sier at jeg elsker han lenger eller motsatt , men så tenkte jeg at jeg trenger ikke den bekreftelsen lenger , vi er familie sammen , og vi er endel av hverandres liv og jeg er så utrolig glad i han . Elsker han også i perioder men det er ikke helt det ordet jeg tenker om han lenger . Tror man er så oppslukt av hverandre i begynnelsen at man er så intense , men det går over hverdagen er kjedelig , og full av ansvar og mas min er også ung ufør grunnet en ulykke så jeg har han hjemme hele tiden 😱, innimellom blir jeg gal , mens andre ganger setter jeg pris på han forhold går i bølger , og jeg kan nesten love deg at i de tilfeller noen sier alt er så perfekt og de er så forelska i mannen etter 10 år så er noe galt i forhold ting er ofte annerledes bak fasaden

 

Anonymous poster hash: 20c93...0ee

[Anonym bruker]

Har det som deg. De samme tankene om annen hver jul, ny kjærlighet osv.... Jeg har ikke svaret selv. Prøv å ha en fin feiring og se på barna som koser seg. 😍 Du finner nok ut av det etterhvert.... Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: 95b3c...607

[Anonym bruker]

Slutt å sutre.

Dere har startet et prosjekt som er mye viktigere enn deres egen lykke den dagen dere fikk barn.

Passe patetisk å gå rundt å sutre over å ha "mistet" følelsene for mannen. Man klarer seg da utmerket uten å elske den man lever sammen med. Er han snill og returnerer omtrent samme mengde respekt som du tilbyr så er det bare å fullføre barnas oppvekst med mor og far under samme tak.

 

Anonymous poster hash: f01f7...b4f

[Anonym bruker]

Slutt å sutre.

Dere har startet et prosjekt som er mye viktigere enn deres egen lykke den dagen dere fikk barn.

Passe patetisk å gå rundt å sutre over å ha "mistet" følelsene for mannen. Man klarer seg da utmerket uten å elske den man lever sammen med. Er han snill og returnerer omtrent samme mengde respekt som du tilbyr så er det bare å fullføre barnas oppvekst med mor og far under samme tak.

 

Anonymous poster hash: f01f7...b4f

Jeg tror du har et syn på forhold som ikke mange deler..

 

Det er ikke slik at det alltid er mulig å legge bort seg selv og sine behov i 18 år. Og det er ikke sikkert det er det beste for barna..

 

Selv er det en blanding av omtanke for barn og egoisme ( å ikke ville miste hus og tid med barnet) som gjør at jeg blir.. Det kan være at jeg en dag ikke syns det er riktig lengre, og da avslutter jeg forholdet..

 

HI

 

Anonymous poster hash: 8c065...51d

[Anonym bruker]

Jeg tenker alltid tilbake på hva som var grunnen til at jeg fallt for mannen min, prøver å dra frem de positive sidene med han. Gir han en klem, stryker han over ryggen eller lar blikket møte hans og smile til han.

Da kjenner jeg hvorfor jeg er sammen med han.

 

Anonymous poster hash: 044bf...d9f

[Anonym bruker]

Ta tak i det! Gjør noe med det! Fokuser på det positive, fake it till you make it: altså prøv å se de positive sidene til mannen deres og gi positiv reaksjon på dem gjennom handling og ord.

 

Anonymous poster hash: 9bae1...118