er mamma "koko"??

[Anonym bruker]

Mamma har alltid vært litt fjern. Etter at bestefar døde ble det litt verre, og etter at bestemor døde ble det enda verre.

 

Hun påstår at en fugl har kommet og bosatt seg på trappa hennes etter at bestefar døde, og dette er liksom bestefar. Etter at bestemor døde har det vokst opp en enkel blomst i hagen til mamma, dette er visst favorittblomsten til bestemor.

 

Og hun mener at når det snør så ser hun forsporene til en dame og en mann utenfor huset sitt.

 

Mye sånt. Er det fjernt eller normalt?

 

Anonymous poster hash: 2ccbf...336

[Anonym bruker]

Hennes måte å takle sorgen på.

 

Er nok mange som har sånne "forestillinger", men ikke forteller det til noen.

 

Hun er kanskje litt spesiell, men ville ikke sagt "koko". Ikke mer koko enn de som tror de kan snakke med Gud o.l.

 

Tenker det beste er å bare akseptere henne som hun er, og sette pris på raritetene hennes. Tenk på de som koselige heller

 

Anonymous poster hash: 7a671...4be

[Anonym bruker]

I en sorgprosess er dette helt vanlig. Det er en god støtte å tro at feks den lille fuglen man ser hele tiden, er noen man har vært glad i, noen som kommer tilbake for å se at du har det bra og kanskje "passer" på deg. Følelsen av at de enda er med henne

En annen ting min bestefar sa til meg da begge hans foreldre døde, var at det var så rart å være eldst i familien, vondt å ikke ha noen over seg, for da visste han at det var hans tur neste gang. Tror dette føles veldig ensomt, man blir den alle de andre støtter seg til, og man blir litt ensom der oppe, uten eldre å søke støtte og gode råd fra.

Jeg synes ikke moren din er sprø, jeg er ikke alternativ selv, tror ikke på spøkelser el. men er sikker på at moren din finner støtte og glede i hverdagen med disse små "tegnene"

En god jul til dere

 

Anonymous poster hash: fc4c6...ec5

[Anonym bruker]

Min far tror ikke på noen ting. Men dagen etter min farfar døde dukket det opp en fugl på terrassen som vanligvis pleier å være svært sky.

Denne fuglen har så de siste 21 åra kommet til mor og far hver dag hele vinteren og sitter på terrassen til den får litt mat.

 

Jeg er helt sikker på at min far ikke faktisk tror at fuglen er faren hans, men han velger å tenke på det slik. Tror det er å beholde litt av barndommens magi, nå er han jo brått blitt den eldste i slekta, men med å ha denne fuglen, så kan han være litt liten igjen.

 

Anonymous poster hash: 7e381...c68