Flere som føler seg ensomme ved juletider?

[Anonym bruker]

Her er det skikkelig ensomhetsfølelse som kommer... Jeg har ingen venninner, familien min bor i et annet land og vi ses ekstremt sjeldent. Jeg har bra forhold til svigers, men de er svært travelt opptatt, så vi ser dem ikke så alt for ofte dessverre. Resten av min samboers familie liker meg ikke og skygger banen. Nå som man ser statuser på Facebook overalt med bilder over vinkvelder, pyntekvelder, shopping osv med venninner, de maler neglene på hverandre, skravler over en kopp kaffe på cafe. I løpet av året er det mange som reiser på venninneweekend, turer, har venninnekvelder. Ser sine foreldre ofte. Jeg er fullt klar over at jeg alltid har vært sær og annerledes, men det er fortsatt vondt. Har aldri vært på en venninnetur noen gang, blir aldri invitert i bursdager med mindre det er familiehappenings med barn og det hele. Er alltid på butikkene alene. Har i løpet av mitt 32 år gamle liv prøvd å få venner, men er blitt enten dolket i ryggen eller feilet på annen måte, så nå har jeg gitt opp. Hadde ingen venner på skolen (mobbeoffer fra 1. klasse til jeg gikk ut av videregående), var aldri i barnebursdag eller på besøk/overnatting hos noen på skolen eller i gata, feiret ikke min egen bursdag før jeg fylte 19, og da med eks-svigers.

 

Flere som føler seg ensom i jula? og ja, jeg er takknemlig for at jeg har mann og barn, men mannen liker ikke å snakke om ting, følelser, hobbyene mine, selv om han er knakende god kar, god far, god i senga osv. Det er vondt å ikke ha noen å snakke med, slappe av med eller drive jentefjasting med. Følelsen av å bli invitert, inkludert og likt.

Anonymous poster hash: 21aa2...a9f

[Anonym bruker]

Jeg er bare generelt ensom. Alenemor til 2.

Jeg har familie, noen venninner og ekssvigers(som inngår i familie egentlig for min del) Men likevel fryktelig ensom.

 

Lengter etter ubetinget trygg og god kjærlighet. uten som mye usikkerhet og problemer.

Anonymous poster hash: 34703...304

[Anonym bruker]

Samme her. Ikke like tragisk historie, men jeg alltid vært annerledes. Hadde mor som ikke likte å ha folk på besøk eller dra på besøk så vi var alltid hjemme bare oss foreldre og barn - alltid. Hun gadd ikke en gang gå ut for å se når jeg gikk i 17- mai toget. Hun ringer meg aldri for å høre hvordan jeg eller barna har det.  Svigers er døde. Ingen familie å få besøk av lengre. Ingen av mine "beste venninner" bor her lengre. Ser også på FB at "alle" andre legger ut bilder av alt du nevner. FB er til å bli deppa av. Har lurt på om jeg skal kutte ut hele greia, men det vil nok ikke hjelpe. 

Anonymous poster hash: 589b2...3c9

[Anonym bruker]

 

Samme her. Ikke like tragisk historie, men jeg alltid vært annerledes. Hadde mor som ikke likte å ha folk på besøk eller dra på besøk så vi var alltid hjemme bare oss foreldre og barn - alltid. Hun gadd ikke en gang gå ut for å se når jeg gikk i 17- mai toget. Hun ringer meg aldri for å høre hvordan jeg eller barna har det.  Svigers er døde. Ingen familie å få besøk av lengre. Ingen av mine "beste venninner" bor her lengre. Ser også på FB at "alle" andre legger ut bilder av alt du nevner. FB er til å bli deppa av. Har lurt på om jeg skal kutte ut hele greia, men det vil nok ikke hjelpe. 

 

Anonymous poster hash: 589b2...3c9

 

 

Jeg har ikke vært på fb på et halvt år. Det endrer ikke følelsen av ensomhet, men jeg slipper å få rippet opp i det daglig når jeg ser alt andre legger ut av sosiale ting de gjør. Så det hjelper litt på den biten. Mister litt kontakt med de som bor lenger unna, men de som er ekte venner holder kontakten likevel. Merker godt forskjell på hvem som er hvem.

 

Har få/ingen her jeg bor, og har så godt som ingen kontakt med familie av gode grunner.

 

 

 

Anonymous poster hash: 71688...db2