Jeg er blitt familiens veldedighetsprosjekt

[Anonym bruker]

Jeg mistet nylig en god del av inntekten min. Derfor har jeg midre å "rutte med".

 

Jeg sa da til familien min at kanskje vi i år kunne senke beløpet vi kjøper til hverandre for slik at ikke jeg kjøper for lave beløp og de for høye. Eller at vi kjøper bare til barna slikt jeg kan spare inn litt der.. IKKE AKTUELT!

 

Jeg har egentlig hatt det jeg trenger av penger og litt til bestandig. Men nå ble alt vanskelig. Alle de tingene familien min nå sier til meg, har jeg sagt til venninner tidligere og jeg skulle ønske jeg kunne trekke det tilbake. "Det da opp til meg hva jeg kjøper til dere" blandt annet når noen sier at de ikke kan kjøpe så dyrt og derfor lurer på om vi kan holde oss på en 100-lapp per gave. Jeg er VELDIG flau nå.. Det er så nedverdigende å høre.

 

Og når alle vet du har litt lite med penger, senskader de hjelpe. Hyggelig det, men at jeg skal få deres gamle klær som ikke passer en gang (klær er klær og man fryser i alle fall ikke) og alt annet styr de mener de ikke trenger er ikke gøy!

 

Så nå sitter jeg her da. Med huset fullt av ræl ingen andre vil ha. Som en container... Men klær i L (bruker S) og kjeler og møbler og ting de egentlig vil kaste, men som kanskje den "fattige" i familien trenger.

 

De glemmer at jeg frem til for noen få mnd siden hadde mer enn nok penger og frem til da hadde jeg alt jeg trenger og jeg klarer ikke si nei, for de er jo bare snille og mener det godt.

 

Jeg kjenner at jeg angrer på at jeg sa at det var vanskelig. Klær har både barna og jeg enn så lenge. Mat er derimot noe som hele tiden må fylles på, men jeg forstår jo at de ikke kan kjøpe mat til meg hele tiden. Men de kunne gått med på å senke pris på julegaver... Hadde de gjort det, så hadde jeg klart meg bedre, men fordi de mener det er opp til de å bestemme hvor mye penger de skal bruke på meg, så får jeg dårlig samvittighet om jeg ikke holder meg på avtalt pris til alle.

 

Dette var bare utblåsing forresten! Det er litt slitsomt å bli veldedighetsprosjekt/container for familien...

 

Anonymous poster hash: 60770...807

[Anonym bruker]

Senskader = så skal de

 

Anonymous poster hash: 60770...807

[Anonym bruker]

Problemet her er du selv. Du har ikke råd til samme prisnivå på gaver som tidligere år. Da kjøper du gaver til det prisnivået du har råd til og henger deg ikke opp i hva andre bruker på gaver til deg og barna. Kjøp til foreldrene dine og barn i familien, hold deg til et prisnivå du har råd til nå.

 

Og heretter begynner du å si nei til ting du ikke trenger. Tror du de ville blitt glade hvis de visste du fylte huset med ting du ikke trenger? Når du tar imot så er det jo naturlig at de tror du trenger det. Så ditt problem! Begynn å si nei takk, det trenger jeg ikke, men setter pris på omtanken.

 

Du trenger ikke avtale pris på gaver med andre, de trenger ikke følge ditt prisnivå om de ikke ønsker.

 

Åpne hjertet ditt, legg bort stoltheten din - og stå i den situasjonen du faktisk står i og handle deretter.

Anonymous poster hash: dba72...a21

[Anonym bruker]

 

Problemet her er du selv. Du har ikke råd til samme prisnivå på gaver som tidligere år. Da kjøper du gaver til det prisnivået du har råd til og henger deg ikke opp i hva andre bruker på gaver til deg og barna. Kjøp til foreldrene dine og barn i familien, hold deg til et prisnivå du har råd til nå.

 

Og heretter begynner du å si nei til ting du ikke trenger. Tror du de ville blitt glade hvis de visste du fylte huset med ting du ikke trenger? Når du tar imot så er det jo naturlig at de tror du trenger det. Så ditt problem! Begynn å si nei takk, det trenger jeg ikke, men setter pris på omtanken.

 

Du trenger ikke avtale pris på gaver med andre, de trenger ikke følge ditt prisnivå om de ikke ønsker.

 

Åpne hjertet ditt, legg bort stoltheten din - og stå i den situasjonen du faktisk står i og handle deretter.

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

Her tror jeg du misforstod det å ta i mot ting. (Var kanskje klønete skrevet også) Det er slik at jeg sa nei, men de dytter det på meg og sier "det er jo bedre med for store klær enn ingen klær" og så sier jeg at jeg allerede har det jeg trenger av klær, men likevel prakker de det på meg. Til og med en gammel komfyr! Søsteren min ringte meg og sa "satt den gamle komfyren vår i boden hos deg! Du har sikkert ingen buffer, så i tilfelle din ryker, så har du ny".. Vel.. Min er ikke et år gammel en gang.

 

Ang gaver, så har du kanskje rett. avtalen men mine venninner er at vi kun kjøper en liten ting til barna aller gir en 100-lapp per barn uansett antall barn. (Før var det slik at venninner med et barn fikk mer enn de med fler). Men familien og jeg har hatt avtale i mange mange år om beløp. De vil ikke kjøpe for lavere beløp og jeg er usikker på om de faktisk mener at det er ok å ikke få like mye tilbake. Samtidig så er mine søsken to voksne og jeg en. Kanskje jeg kan dele beløpet på to og "tjene inn" litt der....

 

Anonymous poster hash: 60770...807

[Anonym bruker]

 

Problemet her er du selv. Du har ikke råd til samme prisnivå på gaver som tidligere år. Da kjøper du gaver til det prisnivået du har råd til og henger deg ikke opp i hva andre bruker på gaver til deg og barna. Kjøp til foreldrene dine og barn i familien, hold deg til et prisnivå du har råd til nå.

 

Og heretter begynner du å si nei til ting du ikke trenger. Tror du de ville blitt glade hvis de visste du fylte huset med ting du ikke trenger? Når du tar imot så er det jo naturlig at de tror du trenger det. Så ditt problem! Begynn å si nei takk, det trenger jeg ikke, men setter pris på omtanken.

 

Du trenger ikke avtale pris på gaver med andre, de trenger ikke følge ditt prisnivå om de ikke ønsker.

 

Åpne hjertet ditt, legg bort stoltheten din - og stå i den situasjonen du faktisk står i og handle deretter.

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

Her tror jeg du misforstod det å ta i mot ting. (Var kanskje klønete skrevet også) Det er slik at jeg sa nei, men de dytter det på meg og sier "det er jo bedre med for store klær enn ingen klær" og så sier jeg at jeg allerede har det jeg trenger av klær, men likevel prakker de det på meg. Til og med en gammel komfyr! Søsteren min ringte meg og sa "satt den gamle komfyren vår i boden hos deg! Du har sikkert ingen buffer, så i tilfelle din ryker, så har du ny".. Vel.. Min er ikke et år gammel en gang.

 

Ang gaver, så har du kanskje rett. avtalen men mine venninner er at vi kun kjøper en liten ting til barna aller gir en 100-lapp per barn uansett antall barn. (Før var det slik at venninner med et barn fikk mer enn de med fler). Men familien og jeg har hatt avtale i mange mange år om beløp. De vil ikke kjøpe for lavere beløp og jeg er usikker på om de faktisk mener at det er ok å ikke få like mye tilbake. Samtidig så er mine søsken to voksne og jeg en. Kanskje jeg kan dele beløpet på to og "tjene inn" litt der....

 

Anonymous poster hash: 60770...807

 

 

Da ser jeg at jeg misforstod det med å ta imot ting. De mener det nok godt, men de har tydeligvis mistet litt evne til å både se, høre og tenke logisk Og da må du rett og slett være tydeligere med dem. "Kan du hente komfyren du satte igjen her, min er bare ett år gammel og din tar opp plass i boden. Setter pris på tanken, men min har garanti i fire år til, så det går nok bra." Og "takk for at du tenkte på meg med klærne. De er dessverre minst to nummer for store, så de kommer ikke til å bli brukt av meg, og når det kommer til klær så har jeg nok foreløpig."

Om de protesterer, spør om det er greit at du selger dem siden du ikke trenger komfyr, ting og tang og klær.

Du risikerer kanskje at de blir litt fornærmet (uten grunn!), men da er de temmelig håpløse.

 

Se på det du skriver om familien din og gaver/prisnivå. Du lurer på om de synes det er greit å ikke få like mye tilbake som de selv gir for.... Ser du hvor urimelig de er hvis de forventer at du skal opprettholde samme prisklasse på gaver som tidligere når du virkelig ikke har råd til det, og de vet at du sliter økonomisk? Hvis de surmuler for det, da hadde jeg sagt tydelig fra, men gjort det på en spørrende måte - "joda, jeg kunne sikkert brukt mer penger på gaver til dere, men når valget står i å spise mat i desember og januar og å kjøpe (dyrere) gaver til dere så valgte jeg altså å ha mat til meg selv og barna".

 

Det virker som om du lar deg styre av familien din. Begynn å stå opp for deg selv, vis hvem du er og hvilke meninger du har - og ikke bry deg så mye om hva andre tenker. Sett grenser for deg selv, det er kjempeviktig for at du skal ha det bra. Hvis du ikke gjør det så vil du påføre deg selv enormt mye ekstrabelastninger, og helt unødvendige ekstrabelastninger også!

 

Du trenger ikke spørre familien din om noe. Si at i år så blir det slik fra deg fordi du må passe økonomien. Ferdig med det.

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

[Gjest Sekretøsa]

Men la de bare kjøpe det de vil og så kjøper du det du vil?

 

Hvis dere allikevel har avtalt at dere skal kjøpe for 500 kr til hverandre (for å ta en sum) så la det bare være? Det er jo bare bytte av penger? Si du ikke har råd, så får de ta ansvar selv

[Anonym bruker]

Putt klærne i en pose og selg dem for 200 kr/posen. Det samme med komfyren. 😊

 

Anonymous poster hash: dfb7c...c10

[Yellow Brick Road]

Du spør dem ikke om de vil være med på å kjøpe for et mindre beløp eller bare til barna.  Du forteller dem hva du skal gjøre.  "Jeg synes det er gøy med presanger, selv om vi er voksne, men i år er min økonomi dårligere, så da kommer jeg bare til å kjøpe en liten ting til hver ca 100 kr pr person"  eller "I år må jeg spare, så jeg kommer bare til å kjøpe til barna"  Du kan ikke gjøre noe med dem, men du kan fortelle dem hva du vil, så får de gjøre som de vil."

 

Du må også bli flink til å si i fra om hva du ikke vil ha av brukte ting. Vil de ikke høre, så har de et problem.  Sier du ingenting klart, kan du ikke forvente at de skal skjønne hva du mener.

[Anonym bruker]

Altså.. Jeg sier klart nei. Men da spiller de på samvittigheten min og sender meg "utakknemlig" blikket. Jeg er nemlig utakknemlig og urimelig og vet ikke mitt eget beste når jeg sier nei.

 

Anonymous poster hash: 60770...807

[Anonym bruker]

Altså.. Jeg sier klart nei. Men da spiller de på samvittigheten min og sender meg "utakknemlig" blikket. Jeg er nemlig utakknemlig og urimelig og vet ikke mitt eget beste når jeg sier nei.

 

Anonymous poster hash: 60770...807

 

Vel, da får du tåle at de mener du er utakknemlig og urimelig. Du kan ikke bli deres "søppeldynge" for at de skal føle seg bedre. Du sier at du har hatt det bra tidligere. Kanskje de har følt seg litt underlegen tidligere og nå føler de har litt overtaket?

 

Uansett - om de ikke forstår når du sier klart nei, da må du stave det til dem. Si fra om de tingene du har nevnt her. Be din søster om å hente komfyren innen en uke fra du sier fra. Henter hun den ikke så si at da selger du den. Samme med klærne.

 

Du må bare stå opp for deg selv. Ellers lar du deg overkjøre fullstendig, og da vil forholdet mellom dere i hvert fall ikke bli bra. Du må si fra nå, før det blir verre!

 

You can do it

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

[Anonym bruker]

 

 

Altså.. Jeg sier klart nei. Men da spiller de på samvittigheten min og sender meg "utakknemlig" blikket. Jeg er nemlig utakknemlig og urimelig og vet ikke mitt eget beste når jeg sier nei.

 

Anonymous poster hash: 60770...807

Vel, da får du tåle at de mener du er utakknemlig og urimelig. Du kan ikke bli deres "søppeldynge" for at de skal føle seg bedre. Du sier at du har hatt det bra tidligere. Kanskje de har følt seg litt underlegen tidligere og nå føler de har litt overtaket?

 

Uansett - om de ikke forstår når du sier klart nei, da må du stave det til dem. Si fra om de tingene du har nevnt her. Be din søster om å hente komfyren innen en uke fra du sier fra. Henter hun den ikke så si at da selger du den. Samme med klærne.

 

Du må bare stå opp for deg selv. Ellers lar du deg overkjøre fullstendig, og da vil forholdet mellom dere i hvert fall ikke bli bra. Du må si fra nå, før det blir verre!

 

You can do it

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

Det mest demonstrative vil kanskje være å levere alt på det nye flyktningmottaket jeg har jobbet mot.....

 

Anonymous poster hash: 60770...807

[Anonym bruker]

 

 

Altså.. Jeg sier klart nei. Men da spiller de på samvittigheten min og sender meg "utakknemlig" blikket. Jeg er nemlig utakknemlig og urimelig og vet ikke mitt eget beste når jeg sier nei.

 

Anonymous poster hash: 60770...807

Vel, da får du tåle at de mener du er utakknemlig og urimelig. Du kan ikke bli deres "søppeldynge" for at de skal føle seg bedre. Du sier at du har hatt det bra tidligere. Kanskje de har følt seg litt underlegen tidligere og nå føler de har litt overtaket?

 

Uansett - om de ikke forstår når du sier klart nei, da må du stave det til dem. Si fra om de tingene du har nevnt her. Be din søster om å hente komfyren innen en uke fra du sier fra. Henter hun den ikke så si at da selger du den. Samme med klærne.

 

Du må bare stå opp for deg selv. Ellers lar du deg overkjøre fullstendig, og da vil forholdet mellom dere i hvert fall ikke bli bra. Du må si fra nå, før det blir verre!

 

You can do it

 

Anonymous poster hash: dba72...a21

Det mest demonstrative vil kanskje være å levere alt på det nye flyktningmottaket jeg har jobbet mot.....

 

Anonymous poster hash: 60770...807

 

 

Det kan du også gjøre, eller si du vil gjøre, hvis de ikke vil hente tingene sine hos deg først. Si så at du gir det dit fordi de trenger det mer enn det du gjør i øyeblikket

 

Men heretter må du bare bli enda tydeligere enn du har vært - siden de tydeligvis har vanskelig for å forstå

 

Anonymous poster hash: dba72...a21