Søsken til rusmisbrukere

[Anonym bruker]

Er det noen som har søsken som er rusmisbrukere? Hvordan blir jula for dere? Dere som ikke er sammen med de på julaften, hvordan føles det? Jeg har to brødre som er rusmisbrukere. Dette blir første julen uten de. Jeg kjenner på en stor frykt, bla fordi jeg skal være alene med min lille familie, og at jeg ikke vet hva de gjør på julaften.

Anonymous poster hash: 08c54...a80

[Anonym bruker]

 

Er det noen som har søsken som er rusmisbrukere? Hvordan blir jula for dere? Dere som ikke er sammen med de på julaften, hvordan føles det? Jeg har to brødre som er rusmisbrukere. Dette blir første julen uten de. Jeg kjenner på en stor frykt, bla fordi jeg skal være alene med min lille familie, og at jeg ikke vet hva de gjør på julaften.

 

Anonymous poster hash: 08c54...a80

Jeg har to brødre jeg også, og begge har slitt med alkohol, mest det, men også noe stoff.

 

Har måttet prøve å legge bort tanken på dem i lange perioder, for frykten omkring hvordan det skal gå med dem har vært ødeleggende.

 

Har også måttet skjerme meg selv fra den ene av dem i perioder. Nå bor han på et slags vernet sted/institusjon og er rusfri, så nå kan jeg kanskje sende ham en julehilsen. I perioder har han nekta å se meg. Den andre er også endelig rusfri og skal feire med oss! Det blir hyggelig. Da får vi ikke vin til middagen, men det er mye annet godt.

Kan bare si at du ikke må dyrke frykten for mye. Bekymringer hjelper ikke noen. Og de ødelegger en selv.

 

Anonymous poster hash: 9a355...833

[Anonym bruker]

 

Er det noen som har søsken som er rusmisbrukere? Hvordan blir jula for dere? Dere som ikke er sammen med de på julaften, hvordan føles det? Jeg har to brødre som er rusmisbrukere. Dette blir første julen uten de. Jeg kjenner på en stor frykt, bla fordi jeg skal være alene med min lille familie, og at jeg ikke vet hva de gjør på julaften.

 

Anonymous poster hash: 08c54...a80

Jeg har to brødre jeg også, og begge har slitt med alkohol, mest det, men også noe stoff.

 

Har måttet prøve å legge bort tanken på dem i lange perioder, for frykten omkring hvordan det skal gå med dem har vært ødeleggende.

 

Har også måttet skjerme meg selv fra den ene av dem i perioder. Nå bor han på et slags vernet sted/institusjon og er rusfri, så nå kan jeg kanskje sende ham en julehilsen. I perioder har han nekta å se meg. Den andre er også endelig rusfri og skal feire med oss! Det blir hyggelig. Da får vi ikke vin til middagen, men det er mye annet godt.

Kan bare si at du ikke må dyrke frykten for mye. Bekymringer hjelper ikke noen. Og de ødelegger en selv.

 

Anonymous poster hash: 9a355...833

 

Tusen takk for svar! Jeg lever nok for mye i frykten, men dette er en så ny situasjon for meg at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det helt. Det føles som jeg har mistet halve meg selv. Og jeg kjenner på dårlig samvittighet for at det gikk bra med meg og ikke de. Der er nesten for godt til å være sant at jeg klarte det, og ikke de...

 

Anonymous poster hash: 08c54...a80

[Anonym bruker]

 

 

 

Er det noen som har søsken som er rusmisbrukere? Hvordan blir jula for dere? Dere som ikke er sammen med de på julaften, hvordan føles det? Jeg har to brødre som er rusmisbrukere. Dette blir første julen uten de. Jeg kjenner på en stor frykt, bla fordi jeg skal være alene med min lille familie, og at jeg ikke vet hva de gjør på julaften.

 

Anonymous poster hash: 08c54...a80

Jeg har to brødre jeg også, og begge har slitt med alkohol, mest det, men også noe stoff.

 

Har måttet prøve å legge bort tanken på dem i lange perioder, for frykten omkring hvordan det skal gå med dem har vært ødeleggende.

 

Har også måttet skjerme meg selv fra den ene av dem i perioder. Nå bor han på et slags vernet sted/institusjon og er rusfri, så nå kan jeg kanskje sende ham en julehilsen. I perioder har han nekta å se meg. Den andre er også endelig rusfri og skal feire med oss! Det blir hyggelig. Da får vi ikke vin til middagen, men det er mye annet godt.

Kan bare si at du ikke må dyrke frykten for mye. Bekymringer hjelper ikke noen. Og de ødelegger en selv.

 

Anonymous poster hash: 9a355...833

Tusen takk for svar! Jeg lever nok for mye i frykten, men dette er en så ny situasjon for meg at jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere det helt. Det føles som jeg har mistet halve meg selv. Og jeg kjenner på dårlig samvittighet for at det gikk bra med meg og ikke de. Der er nesten for godt til å være sant at jeg klarte det, og ikke de...

 

Anonymous poster hash: 08c54...a80

Men husk nå en ting.

Siste ord er ikke sagt i saken.

Min yngste bror har vel egentlig drukket for mye siden han var 19. Nå er han 45 og edru på tredje året.

Min eldste bror har vært mer på jobb og vært arbeidsnarkoman i mange år, og brukt øl og en del hasj som "nervemedisin" når han jobba for mye. Men han har kutta helt, er delvis ufør (jobber to dager i uken) og er edru. 49 år og sikkert 15 av disse med forbruk og misbruk av rus. Men det har snudd!

 

Anonymous poster hash: 9a355...833