Flere som lever med en partner som er kronisk syk?

[Anonym bruker]

Mannen har vært sykemeldt et år nå. Går rundt med evig influensa, lungebetennelser som avløser hverandre.

Noen dager er gode, og da fungerer han nesten som normalt. Men som oftest sitter han bare i en stol, aktiviteter med barna er å lese bok, tegne eller se på iPad.

Nå før jul er det jeg som har gjort absolutt alt. Handlet, pakket, vasket, ordnet juletre, lager alle måltider, sørger for at barna får oppleve julemagien.

Jeg holder på å bli GAL.

Prøver å holde det inne for mannen, men nå renner det over snart. Hater den forbanna stolen han sitter i, tiltaksløsheten og apatien. Blir sprø, hele huset er merket av den tunge energien. Og det er jo stakkars ikke hans feil!

Flere som lever sånn? Noen tips til meg?

Hvordan får dere det til å fungere?

 

Anonymous poster hash: 13f6c...c24

[Anonym bruker]

Lever med en som er kronisk syk jeg også og spesielt de to siste årene har vært tøffe med to store operasjoner, komplikasjoner og nye diagnoser. Selvfølgelig er det tøft, både for den som er frisk som må ta det meste av jobben og ansvaret med barn og hjem og ikke minst for dem som er syk, har smerter, dårlig søvn og ikke noen krefter + mye fravær fra familien. De eneste rådene jeg har er å senke kravene til deg selv og prøv å tenk at det er bra nok. Jeg bryr meg f.eks ikke om vindusvask, huset er aldri strøkent og jeg prøver å ikke ha dårlig samvittighet for at jeg gjør mye på den enkleste måten. Sånn må det bare være når den ene er syk. Forsøk å få noe avlastning, ikke Vær redd for å be om hjelp og Vær konkret med hva du behøver hjelp til. Er det noen som kan hjelpe meg med gressklipping i morgen? Kan besteforeldre ta barna en ettermiddag eller kanskje en helg i blant? Er det noen som kan lage opp noen middager og putte i fryseren for dere? Si det som det er når noen spør hvordan det går. Vi har lett for å si at joda, det går da greit. Si heller at denne høsten har vært tøff, nå er jeg sliten. Vil du hjelpe meg med barna to timer så jeg kan handle og lage middag? Husk å leve litt og kose dere litt også selvom han er syk og ting ikke er helt som dere ønsker, det er livet det også! Lykke til og god bedring til mannen din.

 

Anonymous poster hash: 0e99c...72a

[Anonym bruker]

Trøst det med at om du synes det er ille synes han det er tusen ganger verre, du er tross alt frisk...!

 

Dere har begge min sympati, kronisk sykdom er tøft både for den syke og for pårørende

 

Anonymous poster hash: b39b8...c4f

[Anonym bruker]

Her er vi kronisk syke begge to, mannen med rygg og ben problemer og flere operasjoner bak seg. Han blir aldri frisk og er nå ufør.

Jeg har fibromyalgi, kraftig depresjon og sosial angst er på aap på tur mot ufør.

 

Vi har tre barn, 4 store hunder og et hus på 370 kvm. Alle barna driver med kampsport og fotball. Vi følger opp barna på skolen, aktiviteter og med venner. Huset er alltid rent og ryddig da det er min store lidenskap. Vi deler på ting å vi vet selv at vi gjøre en utrolig god jobb med barna selvom vi er syke begge to. Nå er vi som sagt kronisk syke begge to så vi forstår hverandre når den ene har en dårlig dag. Men vi vet at vi må presse oss selv begge to for å få til det vi må.

Vi er flinke til å slappe av, sove og roe oss ned når barna er på skolen.

 

Et råd må være å prate med mannen, forstå at han er syk men at han også må presse seg litt selv for at ikke du skal slite deg helt ut.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

[skinnfilla]

Mannen min har en muskelsykdom , dette gjør at han ramler lett, har masse muskelkramper i beina og går til tider ustøtt. Han bruker alle musklene samtidig , noe som gjør at han ikke kan gå særlig langt osv

Det er meg som tar meg av hus og barn. Han blir selvsagt med på ting, dyrepark ol.

Men da ligger han resten sv kvelden.

Gjør meg ingenting, han er jo sjuk.

Han kan feks ikke gå/bære babyen, tilfelle beina svikter.

Men han elsker å herje med ungene i vannet, basseng , lite belastning da.

Han sitter å tegner, lakker negler og bygger småprosjekter med de i bua .

Han tar seg av ungene så jeg får vasket, handlet ol ( ikke baby )

Han er verdens snilleste , gjør masse for meg som blir satt pris på.

[Anonym bruker]

Mannen har vært sykemeldt et år nå. Går rundt med evig influensa, lungebetennelser som avløser hverandre.

Noen dager er gode, og da fungerer han nesten som normalt. Men som oftest sitter han bare i en stol, aktiviteter med barna er å lese bok, tegne eller se på iPad.

Nå før jul er det jeg som har gjort absolutt alt. Handlet, pakket, vasket, ordnet juletre, lager alle måltider, sørger for at barna får oppleve julemagien.

Jeg holder på å bli GAL.

Prøver å holde det inne for mannen, men nå renner det over snart. Hater den forbanna stolen han sitter i, tiltaksløsheten og apatien. Blir sprø, hele huset er merket av den tunge energien. Og det er jo stakkars ikke hans feil!

Flere som lever sånn? Noen tips til meg?

Hvordan får dere det til å fungere?

 

Anonymous poster hash: 13f6c...c24

Føler med deg, har det på samme måte bare at mannen er lat og ikke kronisk syk...

 

Anonymous poster hash: 1d6dd...f07

[Anonym bruker]

Han må komme seg ut av stolen!

 

Jeg er den kronisk syke her i huset. Jeg gjør småtterier og av og til ganske mye, men av og til nesten ingen ting. MEN jeg gjør så mye jeg klarer!

 

Han må slutte å synes synd på seg selv og begynne å gjøre litt. Høres jo ikke ut som om han har en konkret sykdom som gjør at det er viktig å sitte i en stol. Det er faktisk viktig at han IKKE gjør det. Han må enten være i aktivitet eller ligger flatt ut.  Mellomtingen gjør deg bare sløv og svært uinteressant for omgivelsene.

 

Helt sikker på at han kan klare å vaske litt klær, lage litt mat, rydde litt osv.

Anonymous poster hash: cec78...26f

[Anonym bruker]

Her er vi kronisk syke begge to, mannen med rygg og ben problemer og flere operasjoner bak seg. Han blir aldri frisk og er nå ufør.

Jeg har fibromyalgi, kraftig depresjon og sosial angst er på aap på tur mot ufør.

 

Vi har tre barn, 4 store hunder og et hus på 370 kvm. Alle barna driver med kampsport og fotball. Vi følger opp barna på skolen, aktiviteter og med venner. Huset er alltid rent og ryddig da det er min store lidenskap. Vi deler på ting å vi vet selv at vi gjøre en utrolig god jobb med barna selvom vi er syke begge to. Nå er vi som sagt kronisk syke begge to så vi forstår hverandre når den ene har en dårlig dag. Men vi vet at vi må presse oss selv begge to for å få til det vi må.

Vi er flinke til å slappe av, sove og roe oss ned når barna er på skolen.

 

Et råd må være å prate med mannen, forstå at han er syk men at han også må presse seg litt selv for at ikke du skal slite deg helt ut.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

Dette håper jeg er tull!!? Dere er enten ufør eller på aap da dere ikke kna jobbe men dere har 3 barn, stort hus og 4 store hunder? Kanskje heller se på hva som kan endres hjemme før man slutter å jobbe?

 

Jeg har to tunge kroniske diagnoser PG jobber fullt. Men hadde aldri greid 4 bikkjer og så stort hus i tillegg.

 

Anonymous poster hash: a8657...e0b

[Anonym bruker]

Jeg er selv kronisk syk og vil si til dere som lever med en; ta vare på dere selv! Gå igjennom økonomien, pass på at alt av tillegg osv er søkt på hos NAV/forsikringer osv, stol aldri på at den syke har hatt hodet helt med seg og husket alt. Begynn så å shoppe hjelp! Du trenger avlastning på renhold en dag i uken! Kjøp robotstøvsuger på hovedrom i tillegg. Kjøp robotgressklipper osv. I tillegg kan deres partnere be om pba (personlig brukerstyrt assistent). Det er ikke meningen at bare du skal feks hente/levere i barnehage eller handle, dette kan du få hjelp til med en pba, om du søker NAV. Pust med magen! Ikke tenk burde burde, men hva er ikke så viktig. For familien er det avgjørende at du nå ikke sliter deg ut, så du må tenke lettvindte løsninger. Ta en frihelg innimellom, borte fra alt, be familie om hjelp til dette.

Ta vare på deg selv! Det er utrolig tøft! Tøft for deg og tøft for partneren din.

Tipper endel alenemødre hyler opp om at de klarer seg jo..., tro meg, det kan dessverre ikke sammenlignes 100%.

 

 

Anonymous poster hash: e392e...e40

[Anonym bruker]

 

Her er vi kronisk syke begge to, mannen med rygg og ben problemer og flere operasjoner bak seg. Han blir aldri frisk og er nå ufør.

Jeg har fibromyalgi, kraftig depresjon og sosial angst er på aap på tur mot ufør.

 

Vi har tre barn, 4 store hunder og et hus på 370 kvm. Alle barna driver med kampsport og fotball. Vi følger opp barna på skolen, aktiviteter og med venner. Huset er alltid rent og ryddig da det er min store lidenskap. Vi deler på ting å vi vet selv at vi gjøre en utrolig god jobb med barna selvom vi er syke begge to. Nå er vi som sagt kronisk syke begge to så vi forstår hverandre når den ene har en dårlig dag. Men vi vet at vi må presse oss selv begge to for å få til det vi må.

Vi er flinke til å slappe av, sove og roe oss ned når barna er på skolen.

 

Et råd må være å prate med mannen, forstå at han er syk men at han også må presse seg litt selv for at ikke du skal slite deg helt ut.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

Dette håper jeg er tull!!? Dere er enten ufør eller på aap da dere ikke kna jobbe men dere har 3 barn, stort hus og 4 store hunder? Kanskje heller se på hva som kan endres hjemme før man slutter å jobbe?

 

Jeg har to tunge kroniske diagnoser PG jobber fullt. Men hadde aldri greid 4 bikkjer og så stort hus i tillegg.

 

Anonymous poster hash: a8657...e0b

Nei jeg tuller dessverre ikke. Vi er syke begge to å det er gudskjelov legen og nav som avgjør arbeidsevnen å ikke tilfeldige mennesker på dib som synes det er fælt at syke mennesker får støtte fra nav.

Mannen min er blitt ufør og jeg er på tur til det. Det er ikke lett å få ufør i dag så at nav nå mener det er det beste for meg i samarbeid med lege betyr at jeg ikke har restarbeidsevne igjen!

 

Barn og dyr blir ikke gitt bort selvom man er syk vet du.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

[Anonym bruker]

Jeg vil advare deg litt hi mot å presse mannen litt i fysisk aktivitet frem til han er ferdig utredet (tipper det pågår fremdeles?). Han kan ha ME og da er å presse ser ingen vei å gå! Han kan gjør deg selv sykere, VELDIG MYE sykere. Finn andre løsninger og hjelp han med å presse frem mer/flere utredninger!

 

Anonymous poster hash: e392e...e40

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen.

Mannen er under utredning, legene finner ikke ut hva som feiler han. Vet at han er virkelig syk, for han var en helt annen for et år siden. Aktiv med masse energi, tok med barna ut hele tiden, gikk på jakt. I tillegg hadde han en utfordrende og operativ jobb.

Så misforstå meg rett, føler virkelig med han, vet at han har det veldig tøft nå.

 

Barna er i barnehagealder, og vi har dessverre ingen familie eller venner her som kan avlaste. Vurderer å finne en barnevakt, men synes de som har vært aktuelle har vært litt unge for ansvaret.

 

Et alternativ er å gå ned i stillingsprosent, men jeg er i en veldig utviklende fase på jobb nå og får stadig mer ansvar og tillit.

Ikke så greit dette, håper virkelig mannen blir frisk igjen, savner livet vi hadde ❤️

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 13f6c...c24

[Anonym bruker]

 

 

Her er vi kronisk syke begge to, mannen med rygg og ben problemer og flere operasjoner bak seg. Han blir aldri frisk og er nå ufør.

Jeg har fibromyalgi, kraftig depresjon og sosial angst er på aap på tur mot ufør.

 

Vi har tre barn, 4 store hunder og et hus på 370 kvm. Alle barna driver med kampsport og fotball. Vi følger opp barna på skolen, aktiviteter og med venner. Huset er alltid rent og ryddig da det er min store lidenskap. Vi deler på ting å vi vet selv at vi gjøre en utrolig god jobb med barna selvom vi er syke begge to. Nå er vi som sagt kronisk syke begge to så vi forstår hverandre når den ene har en dårlig dag. Men vi vet at vi må presse oss selv begge to for å få til det vi må.

Vi er flinke til å slappe av, sove og roe oss ned når barna er på skolen.

 

Et råd må være å prate med mannen, forstå at han er syk men at han også må presse seg litt selv for at ikke du skal slite deg helt ut.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

Dette håper jeg er tull!!? Dere er enten ufør eller på aap da dere ikke kna jobbe men dere har 3 barn, stort hus og 4 store hunder? Kanskje heller se på hva som kan endres hjemme før man slutter å jobbe?

 

Jeg har to tunge kroniske diagnoser PG jobber fullt. Men hadde aldri greid 4 bikkjer og så stort hus i tillegg.

 

Anonymous poster hash: a8657...e0b

Nei jeg tuller dessverre ikke. Vi er syke begge to å det er gudskjelov legen og nav som avgjør arbeidsevnen å ikke tilfeldige mennesker på dib som synes det er fælt at syke mennesker får støtte fra nav.

Mannen min er blitt ufør og jeg er på tur til det. Det er ikke lett å få ufør i dag så at nav nå mener det er det beste for meg i samarbeid med lege betyr at jeg ikke har restarbeidsevne igjen!

 

Barn og dyr blir ikke gitt bort selvom man er syk vet du.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

😳 Du tuller! Er kronisk syk selv og hadde 6 store hunder jeg hadde mye glede av som frisk, men til slutt innså jeg måtte kvitte meg med som kroniker. Kanskje jeg om noen år kan få igjen hobbyen min, men langtfra nå! Får nøye meg med en liten sofasliter. Forøvrig kjenner jeg flere med bistand fra barnevern pga sin sykdom (de klarer ikke alt selv)... Du bør være litt forsiktig når du uttaler deg...

 

Anonymous poster hash: e392e...e40

[Anonym bruker]

 

 

 

Her er vi kronisk syke begge to, mannen med rygg og ben problemer og flere operasjoner bak seg. Han blir aldri frisk og er nå ufør.

Jeg har fibromyalgi, kraftig depresjon og sosial angst er på aap på tur mot ufør.

 

Vi har tre barn, 4 store hunder og et hus på 370 kvm. Alle barna driver med kampsport og fotball. Vi følger opp barna på skolen, aktiviteter og med venner. Huset er alltid rent og ryddig da det er min store lidenskap. Vi deler på ting å vi vet selv at vi gjøre en utrolig god jobb med barna selvom vi er syke begge to. Nå er vi som sagt kronisk syke begge to så vi forstår hverandre når den ene har en dårlig dag. Men vi vet at vi må presse oss selv begge to for å få til det vi må.

Vi er flinke til å slappe av, sove og roe oss ned når barna er på skolen.

 

Et råd må være å prate med mannen, forstå at han er syk men at han også må presse seg litt selv for at ikke du skal slite deg helt ut.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

Dette håper jeg er tull!!? Dere er enten ufør eller på aap da dere ikke kna jobbe men dere har 3 barn, stort hus og 4 store hunder? Kanskje heller se på hva som kan endres hjemme før man slutter å jobbe?

 

Jeg har to tunge kroniske diagnoser PG jobber fullt. Men hadde aldri greid 4 bikkjer og så stort hus i tillegg.

 

Anonymous poster hash: a8657...e0b

Nei jeg tuller dessverre ikke. Vi er syke begge to å det er gudskjelov legen og nav som avgjør arbeidsevnen å ikke tilfeldige mennesker på dib som synes det er fælt at syke mennesker får støtte fra nav.

Mannen min er blitt ufør og jeg er på tur til det. Det er ikke lett å få ufør i dag så at nav nå mener det er det beste for meg i samarbeid med lege betyr at jeg ikke har restarbeidsevne igjen!

 

Barn og dyr blir ikke gitt bort selvom man er syk vet du.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca

😳 Du tuller! Er kronisk syk selv og hadde 6 store hunder jeg hadde mye glede av som frisk, men til slutt innså jeg måtte kvitte meg med som kroniker. Kanskje jeg om noen år kan få igjen hobbyen min, men langtfra nå! Får nøye meg med en liten sofasliter. Forøvrig kjenner jeg flere med bistand fra barnevern pga sin sykdom (de klarer ikke alt selv)... Du bør være litt forsiktig når du uttaler deg...

 

Anonymous poster hash: e392e...e40

Men i alle dager???? Selvom vi er syke så klarer vi å ta vare på våre barn og dyrene våre på en god måte. For oss er ikke hundene en hobby, de er familie! Hva mener du vi skulle gjort da? Gitt bort barna og hundene for å kunne klare å jobbe? Herrefred... Det å gi bort hundene for å kunne jobbe er uaktuelt.

Legen og nav er enige om at jeg skal søke ufør, vi har ikke hjelp fra bv da vi klarer rollen som foreldre veldig bra.

Hva skal jeg være forsiktig med å uttale meg om? Jeg skriver hvordan vi har det som kronisk syke å det kan jeg uttale meg om.

 

Anonymous poster hash: ab1e9...dca