Jeg takler ikke plutselige forandringer

[Anonym bruker]

Hva feiler det meg? Takler ikke sånt i det heletatt, får panikk og svartmaler alt skulle ønske jeg bare kunne vært positiv og tenkt "jaja, da blir det ikke sånn som vi planla, da" og ikke tenkt mer på det.

 

Saken:

Mannen lovte meg at han hadde fri 23/12. Senest i går. For tre uker siden fikk vi legetime med babyen og må ha med toåringen siden mannen skrev opp at hun skulle ha fri 23/12 så personalet i bhg tok ferie alle sammen siden ingen andre barn skulle være der heller. Det skulle gå greit med timen og reisen siden vi var to om det, har ikke bil så må gå 1km og ta toget. Ønsker oss søskenbrett til vogna til jul.

 

Han sa til meg i formiddag at han ikke har fri i morgen likevel! Han hadde surret med det! Det er for sent å avbestille timen, dessuten trenger vi den. Jeg er sliten pga jeg er feilernært (mangler noe, påvist på blodprøver) pga kolikkbaby og ikke tid/ork til å lage riktig og nok mat til meg selv, også sliten pga kolikkbaby i seg selv, dårlig form etter fødsel, og så må jeg reise alene med toåringen og babyen og gå mye, toåringen blir garantert sliten og vil bæres de siste 200m slik som hun gjorde sist (da jeg måtte løpe de siste par hundre meterne til toget med 17 kilo barn på den ene armen og barnevogn med baby i i den andre hånda) og bruke de resterende hjernecellene som ikke er svidd av pga kolikkbabyskrik og toårstrass fra toåringen fra kl 07-13 (når vi må ut døra) på å tviunderholde toåringen på toget så hun ikke finner på f.enskap eller setter igang skrikingen eller skal ha det moro og stikke av fra mor, og så må jeg håpe at babyen sover OK, og sitte og rugge på vogna hele veien, og klare å få med barnevogn 40 cm ned fra tog til perrong samtidig som jeg holder det eldre barnet i hånda og passer på at hun ikke faller ned mellom tog og perrong eller blir trampet ihjel av de sure menneskene som skal på toget og som ikke tar hensyn, som presser seg på og ikke venter til folk har gått av før de selv går på. Konduktørene tilbyr seg aldri å hjelpe til heller, har tatt tog med vogn i 3 år og kan telle på fingrene hvor mange ganger jeg har fått hjelp av/på.

 

Der ser du svartmalingen. Det er basert på erfaringer. Og jeg dør ikke, men kjenner jeg er sur som må hanskes dette nå og ikke for to uker siden, da kunne jeg fått et senere tidspunkt for timen så mannen hadde vært ferdig på jobb og kunne hjulpet til.

 

Hvordan tenke mer positivt og ta alt med et smil!?

 

Anonymous poster hash: 18bb6...3d8

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i tankegangen! Jeg klarer å psyke ut meg selv så til de grader, at jeg ender opp med å ligge på badegulvet og grine før jeg må gjøre noe som er utfordrende.

 

Det finnes ingen naboer/venner/slektninger som kan låne deg bil eller kjøre deg? Veldig mange er mye mer hjelpsomme enn man tror. Ellers ville jeg pakket kjærlighet på pinne eller annet godteri som varer lenge, og bestukket 2-åringen. (stor pose ostepop eller noe slikt, kanskje), evt hatt henne i et bæresjal. Bar mine i sjal på ryggen til de var 4, der satt de fint og så seg rundt.

Anonymous poster hash: 1a815...ce6

[Mostly Harmless]

Det der er jo en reell vanskelig situasjon. Med unntak av at toåringen blir trampet i hjel av togpassasjerer, er nok beskrivelsen av reisen rimelig presis. Dette hadde ikke jeg tatt med godt humør heller, ikke med kolikkbaby. Her synes jeg mannen må ordne opp og sørge for en løsning for toåringen.

[Gjest]

Da hadde faktisk jeg forventet at mannen tok med 2 åringen på jobb, ordnet seg fri eller dro med babyen til legetimen.

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg synes heller ikke at du svartmaler noe her. Det høres ut som en helt reell situasjon....

 

Mannen må ordne dette. Kan du få låne en bil av noen ?

[Anonym bruker]

Hva med å få noen til å passe toåringen?

 

Anonymous poster hash: abef7...b61

[Keiserpingvin]

Her synes jeg det er mannen som må ta grep. Siden han har blingset på kalenderen, så må han i det misnte kunne ta med seg toåringen på jobb, eller sørge for barnepass mens du er på legetime? Jeg ser absolutt at dette blir en stor ekstra belastning på deg når han i siste liten kommer og forteller at han ikke kan være med som han har lovet. Hadde ikke nølt med å si ifra, altså, ikke spørre, men gi beskjed, om at han får fikse situasjonen med toåringen, så kan du ta med minsten til legetimen. 

[Ikkesåallerværst]

Det der er jo en reell vanskelig situasjon. Med unntak av at toåringen blir trampet i hjel av togpassasjerer, er nok beskrivelsen av reisen rimelig presis. Dette hadde ikke jeg tatt med godt humør heller, ikke med kolikkbaby. Her synes jeg mannen må ordne opp og sørge for en løsning for toåringen.

Samme her. Dessuten vet jeg av erfaring at babyskrik og dårlig nattesøvn gjør at humøret og innstillingen til livet synker betraktelig. Ta taxi til legen og bruk kortet til mannen din..

[Anonym bruker]

_{Jeg hadde tatt toåringen i vogn, og baby i bæresele.}

 

_{Og så hadde jeg forventa at mannen tok siste julevasken når han kom hjem fra jobb. Og all matlaging julaften. Og resten av julen.}

 

_{Seriøst, jeg hadde klikka!} 

 

Har du ikke familie som kan passe eller kjøre dere til timen?

Anonymous poster hash: 85a75...ef9

[Elsker livet]

Jeg forstår godt at du ser svart på dette. Med en kropp som ikke fungerer optimalt, en kolikkbaby og en toråring er det nok å eksistere. Å ikke kunne kjøre til døra med kolikkbabyen, å måtte ta med barnevogn på tog, å ta med en toåring sammen med kolikkbaby i en vogn i en folkemengde er vanskelig, spesielt når man skal ha vognen og barnet inn på et tog. Å gå til lege med en baby og ha toåringen på slep er nesten til å holde, men da forutsatt at man kan kjøre til døren og er frisk selv. Hadde mannen gjort en slik brøler hadde han funnet en løsning, f.eks fått hjelp av svigermor, tatt seg fri de timene, fått noen til å kjøre oss, inkludert å montere 2 årings sete i deres bil eller ringt og avbestilt timen.

[TPK]

Uff, jeg skjønner deg godt. Kan ikke noen andre følge dere? Eller passe toåringen i mens? Kan du ha bayen i bæresele og eldste i vogna litt av turen? Du må nok bare prøve å gjøre det beste ut av det. Tør du å spørre noen på toget om de kan være så snille å trille av vogna for deg, så kan du holde toåringen i hånda? Folk flest hjelper nok gjerne hvis de blir spurt direkte!

 

Og så får du strekke opp mannne skikkelig når dere kommer hjem. Si at det er viktig for deg å kunne planlegge og forberede deg på ting som skal skje, og at det var veldig dumt at han ikke hadde gitt beskjed tidligere. Få også frem at du er ekstra sliten og utmattet nå i denne perioden, så han må stille opp litt ekstra og tåle at du kanskje er litt annerledes enn du pleier.

[*Miss Marple*]

Jeg hadde glatt avbestilt timen i dag. Si at noe uforutsett har dukket opp og at dere ikke har mulighet til å komme i morgen og at dere trenger en ny time.

 

Aldri i verden om jeg hadde lagt ut på en sånn ekspedisjon, frisk eller ikke.

[Gjest Antarctica]

Da hadde faktisk jeg forventet at mannen tok med 2 åringen på jobb, ordnet seg fri eller dro med babyen til legetimen.

Hadde jeg også! Det er han som har rota!

[Anonym bruker]

Takk for alle svar!! :)

 

Jeg har en ergobaby original, tåler den så mange kilo? (Toåringen). Har ikke særlig "makt over" gubben, han blir bare potte sur hvis jeg krever noe som helst og da blir jeg enda mer sliten. Kunne fått hjelp av mine foreldre egentlig, men de skal besøke en veldig syk slektning og kan ikke avlyse. Jeg får bare dra og slite meg ut, og legge meg kjempetidlig. Men er redd for reisen.

 

Anonymous poster hash: 18bb6...3d8

[Gjest Antarctica]

Takk for alle svar!! :)

 

Jeg har en ergobaby original, tåler den så mange kilo? (Toåringen). Har ikke særlig "makt over" gubben, han blir bare potte sur hvis jeg krever noe som helst og da blir jeg enda mer sliten. Kunne fått hjelp av mine foreldre egentlig, men de skal besøke en veldig syk slektning og kan ikke avlyse. Jeg får bare dra og slite meg ut, og legge meg kjempetidlig. Men er redd for reisen.

 

Anonymous poster hash: 18bb6...3d8

Han blir potte sur når det er du som er syk og han som legger all denne belastningen på deg...? Erre mulig...

[skinnfilla]

Det hadde ikke jeg orket!

Han kunne bare blitt så sur han ville.

Bare det å ta tog med en 2åring i julestresset er nok, en kolikkbaby i tillegg er jo det totale kaos!

Hadde glatt avbestilt timen, blir det faktura så send den til mannen...

[Anonym bruker]

Dersom du må gjennomføre, så hadde jeg stappet toåringen i bæreselen (den tåler fint min 4åring) når det var nødvendig. Egentlig gjerne hele turen, da ihvertfall jeg blir mer sliten av en sutrete toåring, enn av å bære toåringen på ryggen.

 

På toget hadde jeg hatt med et lager med rosiner og klistremerker, eller noe annet til underholdning. Film på mobilen, apper til småbarn, hva som helst.

 

Når stasjonen nærmer seg hadde jeg stappet toåringen i bæreselen igjen, slik at armene var fri til vogna.

 

Og så hadde jeg innstilt meg på å holde ut, for å så legge meg samtidig med barna når kvelden kom.

 

 

Men helst hadde jeg forlangt hjelp av mannen. Eller tatt taxi.

 

Anonymous poster hash: 69c5e...22d

[Anonym bruker]

Haha kjære vene, dette har jo ikke noe med å takle forandringer å gjøre  

Mannen din er en dust og en idiot.

 

Hadde ikke orket det der selv jeg. 

 

Har jo kun å gjøre med at du har lært av dine erfaringer, og skjønner at det blir slitsomt.

 

hvor bor du da??

 

Om ungen er syk så kan jo mannen faktisk ta sykt barn dag, for å følge det til legen ...

Anonymous poster hash: db0bc...51b

[Gjest Antarctica]

 

Haha kjære vene, dette har jo ikke noe med å takle forandringer å gjøre

Mannen din er en dust og en idiot.

 

Hadde ikke orket det der selv jeg.

 

Har jo kun å gjøre med at du har lært av dine erfaringer, og skjønner at det blir slitsomt.

 

hvor bor du da??

 

Om ungen er syk så kan jo mannen faktisk ta sykt barn dag, for å følge det til legen ...

 

Anonymous poster hash: db0bc...51b

Hvis den som passer barnet er syk, kan han også det.