Dere som er i vellykkede forhold. Hvordan tar dere opp ting?

[Anonym bruker]

Jeg har veldig kort lunte, men når jeg blir sint- blir samboeren enda sintere. Han går i forsvar med engang, og da sier han ofte mye sårende. Vi har gått mange runder med det her og forholdet vårt viser tydelig skade av det.. jeg vet ikke hvor mye lenger vi klarer å fortsette. 

 

Men det er noen småting jeg klikker av. 

 

Vi har to bad, oppe og nede. Det oppe har blitt "hans" og nede "mitt og datteren sitt". Jeg så at han var tom for såpe oppe, så jeg satte frem en ny såpe på kommoden i gangen og sa "se her, er såpe du kan ta med opp " - "så bra, den skal jeg ta med opp.". Dette er 2 uker siden. Han ser den hver eneste dag, men gidder ikke ta den opp trappen... Så ender det opp med at jeg tar den med opp, og det er jo greit nok- men det er sånn med absolutt alt. 

 

Vi hadde julefest på søndag, fleste fra hans familie. Jeg lagde ferdig maten mens han tok imot gjester. Jeg rydda alt etter pakkene, rydda vekk alt av servise, satte alt i oppvasken, ryddet alt av brusbokser og følte egentlig jeg ikke fikk vært ordentlig tilstede hele kvelden. Vi var det eneste paret som ikke satt sammen og "var sammen" hele kvelden. Nå oppvasken var ferdig, satt han på en stol å spilte på mobilen med en kompis. Så jeg satte det som skulle inn i skapet bak han på bordet. "kan du sette disse inn i skapet?". Jeg fikk fylt en oppvaskmaskin til før jeg skulle legge meg, men det var 5-6 ting det ikke var plass til. Han sa han skulle ordne resten dagen etter. Når jeg kom inn dagen etter sto det jeg satte på bordet til han der fortsatt. Han hadde satt på ny vask, men det sto pakker i hele stua, tallerkner fulle av mat på benken fra dagens middag og han lå på sofaen. Vi hadde satt opp et ekstra bord, det står det fortsatt.. jeg kan liksom ikke forvente at noe blir gjort mer enn han MÅ. Og klager jeg på han nå, blir han drit sur. For i går hentet han i bhg, var på posten for meg og tok seg av barnet mitt. Siden jeg var sengeliggende med feber. 

 

Men hvordan tar jeg egentlig opp at jeg synes han er en forvokst og ganske lat drittunge som ikke tar ansvar for hjemmet vårt. Uten å si det sånn?  

Anonymous poster hash: 9157a...4d6

[Himmel og hav]

Ta opp ting som irriterer deg i "fredstid". Dvs. ikke si "kan du snart få satt inn de tallerkenene!!!" og så fortsette med alt annet han ikke gjør, hvor lat han er osv. Minn han gjerne på de tingene han skal gjøre, men uavhengig av det, en gang dere sitter sammen og har det fint, så kan du si at dere må lage en plan for hvordan husarbeid og andre sysler skal fordeles i huset, for sånn det er nå, så er det veldig skjevt fordelt. Ta gjerne utgangspunkt i selskapet dere hadde, der du ble stående med veldig mye mens han hygget seg med gjestene.  La han starte med å si hva det er han gjør hjemme, så deg, og så lager dere en plan over hva som skal gjøres, blir enige om hvor ofte det skal gjøres (husk å jenke deg på ting du også) og hvem av dere som har ansvaret for å gjøre det. Heng lista på kjøkkenet eller et annet synlig sted. Det kan være en god idé å snakke sammen om hvordan man reagerer når man blir minnet på å gjøre noe man har glemt, og hva som ikke er greit. 

[LeTwinsA]

Vil vell ikke påstå at forholdet er perfekt, hadde også mange av dine problemer i starten av forholdet.

 

Kjefting hjelper sjeldent her. (blir værre av det)

 

Det som har hjulpet meg er:

 

1: forbered mannen skikkelig å forhånd av ting/aktiviteter, hva jeg forventer 

Altså med T-skje når ting er rolig 

 

2: fremsnakk han når han faktisk stiller opp

 

3: Belønne med sex

Endret 22. desember 2015 av LeTwinsA

[Anonym bruker]

Jeg glefser, men skjerper meg å tar opp eller forklarer hva som ligger bak. Så "er det mulig å rydde opp etter seg!!@#$%" betyr faktisk now Annette, eks jeg er sliten, føler meg oversett, synes ting er urettferdig osv.

Vi snakker en del om forventninger og skuffelser slik at vi faktisk klarer å legge fra oss gamle konflikter og skuffelser da betyr nemlig ikke den glemte såpa at han alltid gjør sånn, men at såpa er glemt.

Videre tar jeg innimellom et oppgjør med meg selv, oppfører jeg meg som en god partner.

 

Hvis dere får avklart forventingene til hverandre vil mye av grunnlaget for konflikter bli borte for mange konflikter har base i ikke møtte forventninger!

 

 

Anonymous poster hash: 6eead...401

[Anonym bruker]

Vil vell ikke påstå at forholdet er perfekt, hadde også mange av dine problemer i starten av forholdet.

 

Kjefting hjelper sjeldent her. (blir værre av det)

 

Det som har hjulpet meg er:

 

1: forbered mannen skikkelig å forhånd av ting/aktiviteter, hva jeg forventer 

Altså med T-skje når ting er rolig 

 

2: fremsnakk han når han faktisk stiller opp

 

3: Belønne med sex

 

Hvor lenge hadde dere disse problemene? Og har det blitt bedre? 

 

Vi har bodd sammen i 2,5 år. Og det har vært mye verre enn det er nå, men jeg blir så lei av at han skal oppføre seg som om han er hjerneskada. Ethvert voksent menneske burde klare å se hva som trengs å gjøres i et hus? Og jeg blir såå lei av å skulle sitte å puseprate til han for å få han til å gjøre husarbeid, som om jeg var mora hans. 

 

Dere er nok veldig mye mer tålmodig enn meg. Skal prøve å ta til meg tips. 

 

Anonymous poster hash: 9157a...4d6

[Mostly Harmless]

Nå er mannen min mer selvgående enn din, men om jeg vil forandre på rutiner, tar jeg det opp når vi ikke står i situasjonen. Da er fokuset på hva jeg ønsker meg, og ikke hva som har vært galt.

Hvis jeg hadde blitt stående alene med jobben i et selskap, hadde jeg tauet ham inn der og da. Spurt om han ville gjøre ditt mens jeg gjorde satt. Om nødvendig sagt at jeg også ønsket tid med gjestene.

Samme gjør mannen med meg.

 

Jeg ville latt være å tilrettelegge ting som uansett bare går ut over ham, jf såpe på hans bad. Nå ble det et irritasjonsmoment for deg, mens han er like fornøyd uten såpe.

[Anonym bruker]

Belønne med sex? What? Er ikke sex en belønning for begge to, ikke noe dama gir når mannen har vært "flink"?

 

 

 

Vi har et godt forhold, men hadde noen startproblemer. Forskjellen hos oss lå i at vi ikke la det samme i ting. Når vi skulle rydde, ønsket jeg å gjøre det fort og få overflater rene (feks når vi ventet gjester), mens han kunne begynne på å sortere en skuff liksom. Han er flink til veldig mye, og gjør mye i huset, men når det er mange ting må jeg gi han beskjed. Feks, vil du dekke på bordet og rydde unna det som ligger der. Veldig konkret det er absolutt ikke viljen det står på, vi ser bare ikke de samme tingene. Og det har jeg lært med å leve med. Men han tillater IKKE at jeg styrer rundt en hel kveld, uten å hjelpe til, selv om jeg gjerne tar det. Han ønsker å bidra, og da er det lett å ha en god tone.. Vi har heller ingen konkurranse om hvem som gjør mest, begge bidrar. Men han kan fint glemme en såpe i trappa han og, det plager han ikke at den står der, og han tenker ikke på det på samme måte. Beskyldninger og krangling hjelper ingenting, åpne spørsmål og samtaler når ting er rolig er det som hjelper. Og klar beskjed når noe ikke er greit.

 

Anonymous poster hash: 7397d...7f8

[LeTwinsA]

Belønne med sex? What? Er ikke sex en belønning for begge to, ikke noe dama gir når mannen har vært "flink"?

 

 

 

Vi har et godt forhold, men hadde noen startproblemer. Forskjellen hos oss lå i at vi ikke la det samme i ting. Når vi skulle rydde, ønsket jeg å gjøre det fort og få overflater rene (feks når vi ventet gjester), mens han kunne begynne på å sortere en skuff liksom. Han er flink til veldig mye, og gjør mye i huset, men når det er mange ting må jeg gi han beskjed. Feks, vil du dekke på bordet og rydde unna det som ligger der. Veldig konkret det er absolutt ikke viljen det står på, vi ser bare ikke de samme tingene. Og det har jeg lært med å leve med. Men han tillater IKKE at jeg styrer rundt en hel kveld, uten å hjelpe til, selv om jeg gjerne tar det. Han ønsker å bidra, og da er det lett å ha en god tone.. Vi har heller ingen konkurranse om hvem som gjør mest, begge bidrar. Men han kan fint glemme en såpe i trappa han og, det plager han ikke at den står der, og han tenker ikke på det på samme måte. Beskyldninger og krangling hjelper ingenting, åpne spørsmål og samtaler når ting er rolig er det som hjelper. Og klar beskjed når noe ikke er greit.

 

Anonymous poster hash: 7397d...7f8

 

Jo men så blir jeg kåtere når mannen oppfører seg og bidrar i familien så det er win win.

 

Blir ikke mye sex når han oppfører seg som en egoistisk dritt og ikke hjelper til/ bidrar. 

 

så om vi hadde hatt HIs familieselskap og jeg hadde følt vi var en enhet som ordnet og ryddet sammen, hadde sannsynligheten for sex vært MYE større enn om mannen min hadde oppførts seg som i HIs eksempel..... 

 

Ganske enkel matte :) 

[LeTwinsA]

 

Vil vell ikke påstå at forholdet er perfekt, hadde også mange av dine problemer i starten av forholdet.

 

Kjefting hjelper sjeldent her. (blir værre av det)

 

Det som har hjulpet meg er:

 

1: forbered mannen skikkelig å forhånd av ting/aktiviteter, hva jeg forventer 

Altså med T-skje når ting er rolig 

 

2: fremsnakk han når han faktisk stiller opp

 

3: Belønne med sex

 

Hvor lenge hadde dere disse problemene? Og har det blitt bedre? 

 

Vi har bodd sammen i 2,5 år. Og det har vært mye verre enn det er nå, men jeg blir så lei av at han skal oppføre seg som om han er hjerneskada. Ethvert voksent menneske burde klare å se hva som trengs å gjøres i et hus? Og jeg blir såå lei av å skulle sitte å puseprate til han for å få han til å gjøre husarbeid, som om jeg var mora hans. 

 

Dere er nok veldig mye mer tålmodig enn meg. Skal prøve å ta til meg tips. 

 

Anonymous poster hash: 9157a...4d6

 

 

Vi har vært sammen i 12 år. 

og det var slik til ca 3-4 år siden. Fikk faktisk hjelp her inne til å redde forholdet  vært bra i 2 år. de største problemene oppstd da jeg ble gravid med tvillinger og frem til de var 3 år. 

 

Altså det var slik før vi hadde barn at jeg antagelig skjemmet han bort - ville nok være en veeeldig god kjæreste. etter at vi fikk 3 barn og overskuddet mitt forsvant, var han godt vant.

så da jeg begynnte å se at jeg gjorde det meste og kjente hvor sliten jeg var, så ble jeg biter og sur på han. 

Glefset mye pga at jeg var sliten og vi havnet i en vond sirkel.

 

Måtte snakke med han skikkelig, og det ble litt bedre etter det.

 

Han gjør mye uoppfordret nå, men jeg må fortelle han hva som trengs gjøres og hva jeg forventer. 

Han vil gjerne gjøre det når det "passer" han. 

 

Så nå er jeg mer på forskudd av ting.

 

Sender han feks lister med oppgaver. 

 

Driter i om det er barnslig så lenge jeg slipper gjøre alt og ting blir gjort...

Endret 22. desember 2015 av LeTwinsA

[Anonym bruker]

Det der er så typisk sånn min mann var og tidvis fortsatt kan være!

 

Han forsto aldri hvorfor jeg ble sur når han ikke gjorde noe eller glemte noe. For om det irriterte meg at den såpa stod der, så kunne jeg vel bruke de 20 sekundene det tok å bære den opp.

 

Så han misforsto egentlig problemet. Når jeg forklarte at jeg ikke var irritert fordi noe ble glemt eller ikke gjort, så var det fordi jeg følte at han tok det som en selvfølge at jeg skulle gjøre alt. Jeg følte at det var urettferdig. At jeg ble redusert til en hushjelp som skulle plukke opp all dritten etter ham... Da skjønte han litt mer. Jeg har også blitt flinkere til å ikke gi teite kommentarer som "Skal den såpa stå her for bestandig eller?!?" Sier heller når han er på tur opp: "Nå har såpa stått her noen dager, kan du ta den opp nå så det blir gjort?" Gir mindre rom for utsettelser og "senere". Både han og jeg vet at "senere" betyr at han glemmer det.

 

Jeg er nå veldig konkret i hva jeg ønsker at han skal bidra med. Sier på forhånd hva jeg forventer i en situasjon. Hint tar han dårlig. Jeg minner ham på ting, skriver handleliste og delegerer oppgaver. Ser at han har blitt utrolig mye flinkere de siste par årene. Så det er ingen tvil om at dette med å bidra kan læres

 

Når vi ikke greier å snakke sammen uten å krangle, så skriver jeg brev. Forklarer hva jeg er sint for, at jeg blir såret, skuffet og lei meg. Foreslår løsninger på problemene og unnskylder for at jeg kan være utålmodig og pirkete i blant. Avslutter alltid brevet positivt. At jeg er glad i ham og ønsker at vi skal ha det fint og samarbeide sammen. Han får lese brevet i fred. Tenke over det, så kan vi snakke sammen litt etterpå. Da løsner det ofte veldig mye. Gjentar ved behov. Behovet har heldigvis blitt mindre og mindre.

 

Det finnes håp

 

Anonymous poster hash: 715af...0d2

[Pobie]

Mannen min er stort sett flink med husarbeid, men hvis han har sagt han skal gjøre noe og det mot formodning ikke blir gjort, lar jeg det bare stå. F eks hvis han har sagt han skal sette inn i oppvaskmaskinen. Det er ikke alltid han gjør ting etter mitt skjema. Jeg lar det bare stå og sier ikke noe mer. Etter 2-3 dager merker han at det ser mer rotete ut enn vanlig og så gjør han det. Men jeg kan være uendelig sta og tålmodig, så jeg har latt støvsugeren stå fremme i to uker uten å si et ord. Det blir gjort etter hvert.

 

Men mannen min skjønner at vi er to om å ha et ryddig, pent hus og. Høres ikke ut som HIs mann har skjønt dette. Husarbeid er visst HIs oppgave og han bare "hjelper".

[Gjest Antarctica]

Han er lat og du lar ham være det.

Jeg spurte min eks en gang "Syns du jeg har for lite å gjøre? For jeg har nok allerede, om jeg ikke også skal gjøre din del." og det funket faktisk... Men han var kanskje ikke så selvgod. Og han hadde registrert at jeg hele tida var i aktivitet mens han f eks så på tv.

[Anonym bruker]

Ypperlig anledning til å bruke litt mildt sosialt press i jula nå.

 

Når det er flere til stede og bordet må ryddes, så si alles påhør at "nå rydder VI bordet". Og ikke start før han er oppe.

 

Jeg har ellers god erfaring med å delegere. Jeg rydder kjøkkenet, han støvsuger. Jeg vasker badet, han rydder stua. Gi helt konkrete oppgaver, og la han fikse det på sin egen måte.

 

Mannen min sier av og til at han ikke liker at jeg bestemmer når vi skal rydde. Så jeg prøver å si at vi må rydde i kveld, si i fra når du er klar.

 

Anonymous poster hash: 5fedf...df9

[Anonym bruker]

Ypperlig anledning til å bruke litt mildt sosialt press i jula nå.

 

Når det er flere til stede og bordet må ryddes, så si alles påhør at "nå rydder VI bordet". Og ikke start før han er oppe.

 

Jeg har ellers god erfaring med å delegere. Jeg rydder kjøkkenet, han støvsuger. Jeg vasker badet, han rydder stua. Gi helt konkrete oppgaver, og la han fikse det på sin egen måte.

 

Mannen min sier av og til at han ikke liker at jeg bestemmer når vi skal rydde. Så jeg prøver å si at vi må rydde i kveld, si i fra når du er klar.

 

Anonymous poster hash: 5fedf...df9