Hvis mannen din dør, og barna er 2 og 5 år...

[Anonym bruker]

...hadde du latt dem få se pappaen sin i kista en siste gang?

 

Anonymous poster hash: c549a...9b4

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på. 2-åringen tror jeg uansett ikke fikk se. Men 5-åringen kunne hvis han/hun ønsker det, og far ikke er ille tilredt.

 

Anonymous poster hash: fc43b...ef5

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonymous poster hash: 9182a...a23

[Anonym bruker]

Umulig å svare på om man ikke står i situasjonen. Det vil jo være avhengig av så mye, hva som har skjedd, hvordan, hvordan barna takler det, hvor robuste de er, hvor trygge omsorgspersonene greier å være osv. osv.

 

Finnes ikke noe fasitsvar på det.

 

Hvorfor spør du?

Anonymous poster hash: 5836b...d03

[MilleMarmelade]

Hvis de ønsket det. Jeg ville ikke tvunget de, men forklart at de kan få se ham en aller siste gang. Han ser ut som om han sover, men han er kald og stille og det er ikke noe skummelt. Det forutsetter selvsagt at han ser pen ut, altså like hel, uten synlige sår. Dersom han var død etter et langt sykeleie og kanskje ikke likner seg selv så mye, ville jeg vurdert om det var best å huske den friske pappaen slik han var.

Uansett håper jeg at dette er en hypotetisk situasjon for deg, ellers trenger du mange klemmer!

[*Miss Marple*]

Ja, det tror jeg at jeg hadde valgt.

 

Men man må se an egne barn før man tar den avgjørelsen og det er kjempeviktig å være lydhør for deres følelser. Det kan kanskje hjelpe på forståelsen om hva det vil si å være død om de får kjenne og se at pappa er kald og død. Sånn at de er sikre på at han ikke bare sover. Det er mange tanke som kan komme til spesielt femåringen i ettertid.

 

En forferdelig situasjon og jeg håper du/de som opplever dette har gode mennesker rundt deg/seg.

[Anonym bruker]

Oj, det var et utrolig vanskelig valg! Jeg tenker at jeg vet alt for lite om små barn og sorg for å svare på det. Og hvis det er du som må ta dette valget, så er jeg utrolig lei meg for at du og dere må gå gjennom dette!

 

Hvis jeg måtte velge akkurat nå tror jeg at jeg ville latt femåringen se pappaen i kisten, men ikke toåringen. Bakgrunnen for dette, er at jeg kunne forberedt femåringen på hva som ventet han/henne og kunne ha snakket med han/henne om det i etterkant. Toåringen har svert begrenset språk, og jeg hadde nok bekymret meg for hva han/hun gotstod av situasjonen.

 

 

Gråter med deg!

 

Anonymous poster hash: df9aa...3dd

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Det skjedde noe tidligere i dag, som fikk meg til å tenke på det. Det går sannsynligvis bra, men det er lett å tenke det verste.

Jeg tror min 5-åring hadde hatt godt av å se. Usikker på 2-åringen. Han har ikke noe særlig språk enda, og vet jo ikke hva død er. Kanskje det bare hadde vært skummelt og vemmelig for ham å se at pappa ligger helt, helt stille.

Hi

 

Anonymous poster hash: c549a...9b4

[TinaK 1990]

Ja helt klart...såfremt det ikke var ulykke og han var veldig skadet el.

 

Men ja. Barna skulle vært med i kapellet.

[Singelmamma <3 <3]

Ja. Såfremt hodet/ansiktet ikke var veldig skadet. Blåmerker og mindre sår/skader/hevelser ok

[Anonym bruker]

Kanskje det er litt tidlig?

Jeg så faren min da jeg var 8 år, jeg forstod at han var død, men allikevel ikke... Ble så lei meg, for jeg syntes dette var kjempeskummelt og familien min som stod rundt kisten sa "se ....... er han ikke fin? Se hvor godt han sover" uff, jeg var for liten til å forstå at de syntes han var fin, jeg stod bare å tenkte "hva er fint med en død pappa? Og han var ikke fin, han var blå, han var rart kledd (hvit kjole som det tok meg mange år å forstå at var vanlig), han var stiv 😢

Jeg tror, at om de skal være med, må du snakke mye med femåringen, fortelle alt, og snakke mye etterpå.

Jeg vet ikke hva jeg hadde valgt, men er nå, når jeg er voksen glad jeg så min pappa i kisten. Jeg var paranoid i noen år etter, trodde de voksne løy til meg, jeg begynte å lete etter han, så han på gaten, så han på tv, så han over alt. Men hadde jo sett han død, så dette roet meg etterhvert.

Jeg kan den dag i dag tro (vet jo at ikke det er han)at jeg ser han... det er vel det lille håpet i meg, at han fortsatt finnes der ute som alltid vil ligge i meg.

Håper alt går bra med dere!

 

Anonymous poster hash: 69362...cf3

[Anonym bruker]

...hadde du latt dem få se pappaen sin i kista en siste gang?

 

Anonymous poster hash: c549a...9b4

Ja! Det er naturlig 💙

 

Anonymous poster hash: 1519f...f78

[Anonym bruker]

Ja. Såfremt hodet/ansiktet ikke var veldig skadet. Blåmerker og mindre sår/skader/hevelser ok

Enig.

 

Det anbefales å la barn ta del i det meste av begravelse som del av sorgbearbeiding.

 

De minste vil kanskje ikke forstå så mye av det i dag...men de kan i senere tid få vite at de var en del av begravelsen. småbarnbør være med begravelser av de aller nærmeste.

 

Jeg ville oppmuntret til å se i kista. Også for å fjerne fantasier om hvor skumle døde mennesker ser ut. Ville nok forberedt de i forkant. Og akseptert hvis de absolutt ikke ville

 

 

Anonymous poster hash: 838bb...45d

[februarprins2013]

NEI

[Anonym bruker]

Tvilsomt. Jeg har opplevd voksne som angret på at de så sine avdøde foreldre. Jeg selv angrer på at jeg så min avdøde morfar. Bildet gror seg fast og er vanskelig å glemme igjen. Selv om han ikke hadde noe ytre skader eller lignende, så han likevel helt annerledes ut.

 

Anonymous poster hash: 41ffb...e2f

[Anonym bruker]

Jeg mistet en av foreldrene mine i den alderen og ble nektet å se den forelderen igjen selv om h*n var "fin og hel", ble også nektet å delta i begravelsen og sliter med dette ennå. Dette er noe som jeg har kritisert familien for i ettertid for det var tross alt min nærmeste som gikk bort og det å bli nektet å engang si farvel kan aldri gjøres godt igjen. De har beklaget og etter dette så har alle barn i familien deltatt i begravelser, de har ikke tatt skade av det og de får en sjans til å være med familien i sorgen som følger, de gode minnene som kommer frem, latter og tårer om hverandre gjerne. Vi passer på at barna får en god og rolig opplevelse selv om det er vondt for mange av oss og de lærer om sorg og samhold. 

Anonymous poster hash: 3978d...5c0

[Anonym bruker]

Tvilsomt. Jeg har opplevd voksne som angret på at de så sine avdøde foreldre. Jeg selv angrer på at jeg så min avdøde morfar. Bildet gror seg fast og er vanskelig å glemme igjen. Selv om han ikke hadde noe ytre skader eller lignende, så han likevel helt annerledes ut.

 

Anonymous poster hash: 41ffb...e2f

Leit at det ble en vond opplevelse for deg.

 

Magne raudalen anbefaler at barn ser i kista. Det begrunnes at fantasier ofte er verre enn virkeligheten. Samt at de faktisk ser at den avdøde er død.

 

 

Anonymous poster hash: 838bb...45d

[Anonym bruker]

Nei. De kan gjerne se kisten og delta ibegravelsen, men en død person ser ikke ut som de sover. De er stive, kalde, bleke, har annerledes klær på, noen har hakeholder eller hva det heter fordi haken henger, innsunkne kinn.

 

Ville heller de skulle huske personen som levende og frisk

 

Anonymous poster hash: 2f8be...328

[LillaGorilla♥♥]

Ja, med mindre det var skader eller unormalt utseende som skulle tilsi noe annet. Og jeg ville snakket mye om det både før og etter og latt dem styre tempoet selv.

Døden er naturlig og en del av livet, vi har ikke vondt av å innse det.

 

Jeg fikk se og ta farvel med min avdøde farfar, og selv om han selvsagt så annerledes ut enn han gjorde da han var i live var det en fin opplevelse, og slett ikke skremmende. Det ble en verdlig avslutning, og jeg synes han var veldig fin. 

 

Mormoren min valgte jeg å ikke se, da onkelen min fortalte at hun hadde merker i ansiktet og ikke så så bra ut.

[Yellow Brick Road]

Ja, det ville jeg.  Uten tvil.  I alle fall så lenge han hadde sett ok ut.  Jeg mener at det er viktig at ungene blir tatt med på det som skjer, både det vond og det gode.  

[Anonym bruker]

Ja, såfremt han så fredfull og fin ut ville jeg latt begge to være med og se. Og selvfølgelig snakke mye med dem om det før og etterpå.

 

Anonymous poster hash: cce4b...17c

[Anonym bruker]

Barnet mitt mista sin far da det var 3 år. Vi visste at han skulle dø så barnet var godt forberedt.

Barnet så sin døde far 2 ganger.

 

Jeg er helt klart for åpenhet om døden, og barn tåler mye så lenge de er forberedt.

 

Anonymous poster hash: 7d31f...ef7