Hvorfor blir jeg så teit?

[Anonym bruker]

Jeg blir så oppgitt over meg selv... Og sliten...

De gangene jeg har møtt noen i mitt liv,altså en potensiell kjæreste, så går jeg fra å være helt normal,oppegående, positiv,medgjørlig,samarbeidsfull til å bli det jævla monsteret som overtenker,overreagerer,misforstår alt,blir helt paranoid og koko i huet...

Jeg merker det selv, at tankegangen min endres totalt! Lenge før jeg viser det utad,før jeg sier noe...

Og hver gang bestemmer jeg meg for at nå,nå skal jeg være meg,normale meg,ikke ødelegge ting...

Og så er det som om noen bare tar over hele hjernen min og hele kontrollen,og jeg forvandles til overnevnte monster...

Så prøver jeg å overse tankene da,og det går en liten stund før det begynner igjen...

 

Nå har jeg møtt en fantastisk mann, og vi er hodestups forelsket begge to. Aldri noen sinne har kjemien sagt klikk fra første sekund! Det har vært helt himmelsk nå i 6 uker 😀

Men såååå, PANG! Så begynner hodet mitt å tulle til alt igjen...

 

Hvorfor gjør jeg det? Hvordan kan jeg stoppe det?

Vær så snill å gi meg gode råd... Jeg vil ikke ødelegge dette! Jeg vil ikke at han skal se det monsteret jeg ikke skjønner hvor kommer fra en gang :-(

 

Anonymous poster hash: 95212...d85

[Anonym bruker]

Jeg ville oppsøkt en psykolog?

Tenker du at det er sjalusi som styrer deg?

 

Anonymous poster hash: 6bd9b...4c4

[Mamma_til_2]

Jeg tenker du er redd for og bli såret så derfor så blir du slik når ting blir seriøst.

Stol heller på fyren og ikke mins stol på deg selv og dine følelser.

[Anonym bruker]

Jeg ville oppsøkt en psykolog?

Tenker du at det er sjalusi som styrer deg?

 

Anonymous poster hash: 6bd9b...4c4

Ja,det også... Uff,jeg er jo helt idiotisk...

Og jeg fatter ikke hvor det kommer fra heller.

Jeg er overhodet ikke sånn når jeg ikke er sammen med noen.

Men det er ikke bare sjalusi. Jeg blir helt fullstendig opphengt i at han skal gå, at han egentlig ikke liker meg,så begynner jeg å se etter tegn på at han er falsk,om han bare utnytter meg... Og hvis han bruker lenger tid enn normalt på å svare på f.eks en sms, da får jeg helt noia og tror han har havnet i en ulykke, så da begynner jeg å google for å sjekke om det kan ha skjedd noe langs veien han kjører til/fra jobb osv.

Forferdelig slitsomt og vondt,og når han oopdager dette kommer han ikke til å holde ut lenge :-(

Enten det, eller så sier han at det går bra,viser meg all verdens måter at han er til å stole på,gir beskjed om alt for at jeg ikke skal bli urolig osv. Eksen min gjorde det nemlig, og han mente jo bare godt. Men da snudde tankene mine fullstendig og jeg dumpet han istedet i redsel for at han likevel skulle dumpe meg...

Jeg er jo bare et monster :-(

 

Anonymous poster hash: 95212...d85

[Anonym bruker]

En mann jeg datet en stund var slik. Fryktelig slitsomt å hele tiden bekrefte at jeg ikke er utro, på tur til å gå fra han eller er endt opp død. Anbefalte ham å søke hjelp for slikt er ikke sunt for noen parter i et forhold. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 2dc55...08a

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så ekstrem, men lager veldig mange mørke, negative scenarioer i hodet mitt hvis kjæresten svarer for kort, svarer for sent, ikke har tid til å treffe meg osv.

MEN, i motsetning til tidligere, sier jeg nå i fra. "beklager, jeg er så paranoid, nå synes jeg du svarte veldig kort, er det noe galt?"

"Du vet jo hvor usikker jeg er, så når du sa du ikke hadde tid til å treffe meg denne uken ble jeg lei meg, kommer til å savne deg veldig, og håper du sier i fra hvis du allikevel får en, om enn kun liten, åpning for en kaffe el.l. en dag."

Kommunikasjon er nøkkelen mener jeg. La ham vite at du er usikker, og at du vet at det er galt. Vonde følelser blir mye mindre når de deles. Når jeg har innrømmet for kjæresten hvorfor jeg er lei meg tar han det veldig alvorlig og sier "jammen sånn kan det ikke være, det må vi fikse".

Du fortjener en mann som forstår deg, og når dere snakker sammen om de mørke tankene vil du innse at de er tullete, og plutselig en dag er du så trygg på ham at de ikke oppstår lenger.

 

Anonymous poster hash: f04da...fe2

[Anonym bruker]

Jeg er ikke så ekstrem, men lager veldig mange mørke, negative scenarioer i hodet mitt hvis kjæresten svarer for kort, svarer for sent, ikke har tid til å treffe meg osv.

MEN, i motsetning til tidligere, sier jeg nå i fra. "beklager, jeg er så paranoid, nå synes jeg du svarte veldig kort, er det noe galt?"

"Du vet jo hvor usikker jeg er, så når du sa du ikke hadde tid til å treffe meg denne uken ble jeg lei meg, kommer til å savne deg veldig, og håper du sier i fra hvis du allikevel får en, om enn kun liten, åpning for en kaffe el.l. en dag."

Kommunikasjon er nøkkelen mener jeg. La ham vite at du er usikker, og at du vet at det er galt. Vonde følelser blir mye mindre når de deles. Når jeg har innrømmet for kjæresten hvorfor jeg er lei meg tar han det veldig alvorlig og sier "jammen sånn kan det ikke være, det må vi fikse".

Du fortjener en mann som forstår deg, og når dere snakker sammen om de mørke tankene vil du innse at de er tullete, og plutselig en dag er du så trygg på ham at de ikke oppstår lenger.

 

Anonymous poster hash: f04da...fe2

Tusen takk for svar,dette var litt godt å lese. Jeg vil jo ikke være sånn... Det er ikke noe godt for meg heller...

Så heldig du er som har funnet en sånn mann :-)

Hi

 

Anonymous poster hash: 95212...d85