Hva hadde dere gjort om mannen sa dette?

[Anonym bruker]

Jeg spurte om han hadde brydd seg om jeg gikk fra han, han svarte " nei vet ikke, tror ikke det". Nå følte jeg meg verdsatt. Bør kanskje bare dra.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

Veldig rart spørsmål å få også da, kanskje han ble helt satt ut og tenkte "hjelp, har hun tenkt å gå fra meg, da skal jeg ihvertfall ikke vise hvor lei meg jeg ville blitt"? Det er ikke alle som er like flinke til å vise seg sårbar, og når man får et slikt spørsmål må man jo føle seg veldig sårbar...

 

 

Hadde mannen min plutselig spurt meg om jeg ville brydd meg om han gikk fra han ville jeg virkelig begynt å lure, lurt på forholdet vårt, på han, er han ikke glad i meg lenger, vet han ikke at jeg er glad i han? Et slikt spørsmål ville snudd verden min litt på hodet...

Anonymous poster hash: be8c4...61c

[Anonym bruker]

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden spurte du mannen om det???

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

[Anonym bruker]

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

 

Hva med den voksne reaksjonen? Noe a la "er det en grunn til at du stiller meg dette spørsmålet, sliter vi med noe jeg ikke vet om? La oss snakk om det". Hvorfor tror alle at menn fleste reagerer som trassige treåringer på ting? Er alle gift med sånne barnslige idioter eller? Jeg stilte spørsmålet til mannen etter at han har gjort noe veldig svikaktig i forholdet, og han ga meg seriøst svar - ja, det kom til å gå veldig inn på ham og han vil slite følelsesmessig hvis jeg går, så han er villig til å kjempe for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

[Luksusdyret]

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

 

 

Hvis han ikke er redd for at du skal gå og ikke blir lei seg, så hadde jeg gått. Hadde en eks som truet med brudd i hytt og vær for å få meg til å gjøre som han ville. Da jeg gikk og bruddet var et faktum var han i sjokk - han trodde jeg aldri kom til å ta det steget. Sånne "menn" som sier at de ikke er redd for å miste dama si og holder på som de vil, er ingen menn, de er guttunger som ikke fortjener familie.

[Anonym bruker]

 

 

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

Hva med den voksne reaksjonen? Noe a la "er det en grunn til at du stiller meg dette spørsmålet, sliter vi med noe jeg ikke vet om? La oss snakk om det". Hvorfor tror alle at menn fleste reagerer som trassige treåringer på ting? Er alle gift med sånne barnslige idioter eller? Jeg stilte spørsmålet til mannen etter at han har gjort noe veldig svikaktig i forholdet, og han ga meg seriøst svar - ja, det kom til å gå veldig inn på ham og han vil slite følelsesmessig hvis jeg går, så han er villig til å kjempe for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

Jeg prøver å prate voksent med min mann. Han overser meg og tar meg for gitt. Frister å bare dra siden han tydeligvis er så likegyldig til det. Ikke spurte han noe mer rundt det, heller ikke brydde han seg om at jeg ble lei meg.Hi

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

 

 

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

Hva med den voksne reaksjonen? Noe a la "er det en grunn til at du stiller meg dette spørsmålet, sliter vi med noe jeg ikke vet om? La oss snakk om det". Hvorfor tror alle at menn fleste reagerer som trassige treåringer på ting? Er alle gift med sånne barnslige idioter eller? Jeg stilte spørsmålet til mannen etter at han har gjort noe veldig svikaktig i forholdet, og han ga meg seriøst svar - ja, det kom til å gå veldig inn på ham og han vil slite følelsesmessig hvis jeg går, så han er villig til å kjempe for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

Å forvente saklige og gjennomtenkte svar i en krangel eller uendelig diskusjon om parforholdet er nok for mye forlangt av de fleste.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

[Anonym bruker]

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

 

Da stiller jo saken seg litt anderledes. Mannen er tydeligvis så sikker på deg (eller ønsker å gi uttrykk for det) at han tror han kan oppføre seg som han vil uten å ta hensyn til dine følelser.

 

Har dere barn sammen - ring familievernkontoret i morgen og se om terapi kan hjelpe dere. Endrer han ikke holdning så hadde jeg ikke orket å leve med en slik mann.

Hvis dere ikke har barn sammen - gjør det slutt.

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

[Anonym bruker]

 

 

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

Da stiller jo saken seg litt anderledes. Mannen er tydeligvis så sikker på deg (eller ønsker å gi uttrykk for det) at han tror han kan oppføre seg som han vil uten å ta hensyn til dine følelser.

 

Har dere barn sammen - ring familievernkontoret i morgen og se om terapi kan hjelpe dere. Endrer han ikke holdning så hadde jeg ikke orket å leve med en slik mann.

Hvis dere ikke har barn sammen - gjør det slutt.

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

Vi har barn ja. Et til på vei. Tror parterapi er lurt. Men om jeg får han med vet jeg ikke. Dette plager meg sånn nå. Elsker han meg ikke heller da. Siden han ikke er redd jeg vil gå... For en sårende ting å si. Hm

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

 

 

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

Hva med den voksne reaksjonen? Noe a la "er det en grunn til at du stiller meg dette spørsmålet, sliter vi med noe jeg ikke vet om? La oss snakk om det". Hvorfor tror alle at menn fleste reagerer som trassige treåringer på ting? Er alle gift med sånne barnslige idioter eller? Jeg stilte spørsmålet til mannen etter at han har gjort noe veldig svikaktig i forholdet, og han ga meg seriøst svar - ja, det kom til å gå veldig inn på ham og han vil slite følelsesmessig hvis jeg går, så han er villig til å kjempe for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

Å forvente saklige og gjennomtenkte svar i en krangel eller uendelig diskusjon om parforholdet er nok for mye forlangt av de fleste.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

 

 

Så rart da... jeg har vært gift med min mann i 4 år og vi har enda ikke hatt barnslige reaksjoner, navnekalling og sånt i en diskusjon. Vi kan bli sinte, si klar mening, slenge med en dør, men ikke gå ned på barnslig nivå. Ikke noe rart mange ekteskap ryker hvis folk diskuterer som to treåringer.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

[Anonym bruker]

Så rart da... jeg har vært gift med min mann i 4 år og vi har enda ikke hatt barnslige reaksjoner, navnekalling og sånt i en diskusjon. Vi kan bli sinte, si klar mening, slenge med en dør, men ikke gå ned på barnslig nivå. Ikke noe rart mange ekteskap ryker hvis folk diskuterer som to treåringer.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

 

 

Jeg har heller aldri opplevd barnslige reaksjoner eller navnekalling eller bevisst sårende kommentarer fra noen jeg har vært sammen med.

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Kan hende han tolket spørsmålet ditt som en trussel...og prøvde å minimere skaden med å virke likegyldig...

 

Å hinte eller å si at man vurderer å gå er vanskelig å prosessere for den andre! Hva er riktig svar liksom? "Neeeeeei, ikke dra fra meg....jeg eeeeeelsker deg"?

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

Hva med den voksne reaksjonen? Noe a la "er det en grunn til at du stiller meg dette spørsmålet, sliter vi med noe jeg ikke vet om? La oss snakk om det". Hvorfor tror alle at menn fleste reagerer som trassige treåringer på ting? Er alle gift med sånne barnslige idioter eller? Jeg stilte spørsmålet til mannen etter at han har gjort noe veldig svikaktig i forholdet, og han ga meg seriøst svar - ja, det kom til å gå veldig inn på ham og han vil slite følelsesmessig hvis jeg går, så han er villig til å kjempe for forholdet.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

Å forvente saklige og gjennomtenkte svar i en krangel eller uendelig diskusjon om parforholdet er nok for mye forlangt av de fleste.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

 

Så rart da... jeg har vært gift med min mann i 4 år og vi har enda ikke hatt barnslige reaksjoner, navnekalling og sånt i en diskusjon. Vi kan bli sinte, si klar mening, slenge med en dør, men ikke gå ned på barnslig nivå. Ikke noe rart mange ekteskap ryker hvis folk diskuterer som to treåringer.

 

Anonymous poster hash: 5ebe0...0e7

Det er litt merkelig at du gir råd til noen som har det vanskelig i parforholdet basert på ditt lykkelige ekteskap. Det er to veldig forskjellige utgangspunkt...

 

Langvarig konflikt bringer frem usaklighet og barnslighet. Selv blant rasjonelle mennesker.

 

Vil nesten påstå at hvis man forventer gjennomtenkte svar i alle krangler vil mennesker som deg fort tenke at mannen ikke er noe å spare på.

 

 

Anonymous poster hash: 98b2b...3b9

[Anonym bruker]

 

Vi har barn ja. Et til på vei. Tror parterapi er lurt. Men om jeg får han med vet jeg ikke. Dette plager meg sånn nå. Elsker han meg ikke heller da. Siden han ikke er redd jeg vil gå... For en sårende ting å si. Hm

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

 

 

Var det du som hadde en tråd her i går eller førdagen også?

 

Du må stille ultimatum. Si at du ikke vil leve med slike spydige kommentarer og det at han gir uttrykk for å ikke bry seg om deg. Han får bli med til familievernkontoret.

 

Vil han ikke bli med i parterapi så har du egentlig svaret ditt - han er i så fall ikke interessert i å få forholdet til å fungere for dere begge. Og da er det ikke noe forhold.

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

[Anonym bruker]

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

Du fikk den infoen du trenger.

Syns dette forholdet virker dødt.

 

Anonymous poster hash: 6a706...fb5

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Forstår dette. Men det var i en sammenheng. Vi snakket om at jeg føler meg lite verdsatt og at han tror han kan si hva han vil til meg fordi jeg aldri vil gå. " ja jeg er ikke redd du vil gå" sier han. Han kan være utrolig spydig og sier hva han vil. Derfor spurte jeg han rett ut om dette.

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

Da stiller jo saken seg litt anderledes. Mannen er tydeligvis så sikker på deg (eller ønsker å gi uttrykk for det) at han tror han kan oppføre seg som han vil uten å ta hensyn til dine følelser.

 

Har dere barn sammen - ring familievernkontoret i morgen og se om terapi kan hjelpe dere. Endrer han ikke holdning så hadde jeg ikke orket å leve med en slik mann.

Hvis dere ikke har barn sammen - gjør det slutt.

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30

Vi har barn ja. Et til på vei. Tror parterapi er lurt. Men om jeg får han med vet jeg ikke. Dette plager meg sånn nå. Elsker han meg ikke heller da. Siden han ikke er redd jeg vil gå... For en sårende ting å si. Hm

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

At han ikke elsker deg visste du vel fra før? Han har jo vært en slem, egoistisk, hensynsløs satan i over et år? Trodde du han gikk rundt og var forelska, men bare "lekte" slem?

Du må ut av dette før du blir ødelagt.

[Anonym bruker]

Det var ikke det at han mente at:"nei jeg er ikke redd du skal gå, fordi vi elsker jo hverandre" ?

 

Anonymous poster hash: 910ab...fda

[Anonym bruker]

Det var ikke det at han mente at:"nei jeg er ikke redd du skal gå, fordi vi elsker jo hverandre" ?

 

Anonymous poster hash: 910ab...fda

Nei det var " jeg vet ikke om jeg hadde brydd meg om du gikk fra meg".

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Pobie]

Med et så likegyldig svar ville jeg nok reist. Hadde ikke taklet at mannen dreit i meg.

[Anonym bruker]

Med et så likegyldig svar ville jeg nok reist. Hadde ikke taklet at mannen dreit i meg.

Jeg fatter ikke hvordan han kan si dette. For ikke lenge siden ville han lage barn. Tok opp mange ting i går der jeg kritiserte hans oppførsel mot meg. Kan dette ha blitt sagt i trass? Han virker deprimert. Likegyldig er nok ordet ja. Kjekt å sitte her gravid og føle meg såååå tråkka på og lite verdsatt

 

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

 

Med et så likegyldig svar ville jeg nok reist. Hadde ikke taklet at mannen dreit i meg.

Jeg fatter ikke hvordan han kan si dette. For ikke lenge siden ville han lage barn. Tok opp mange ting i går der jeg kritiserte hans oppførsel mot meg. Kan dette ha blitt sagt i trass? Han virker deprimert. Likegyldig er nok ordet ja. Kjekt å sitte her gravid og føle meg såååå tråkka på og lite verdsatt

 

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

Du har det bedre uten han.

 

Anonymous poster hash: 09ee9...68c

[Pobie]

 

Med et så likegyldig svar ville jeg nok reist. Hadde ikke taklet at mannen dreit i meg.

Jeg fatter ikke hvordan han kan si dette. For ikke lenge siden ville han lage barn. Tok opp mange ting i går der jeg kritiserte hans oppførsel mot meg. Kan dette ha blitt sagt i trass? Han virker deprimert. Likegyldig er nok ordet ja. Kjekt å sitte her gravid og føle meg såååå tråkka på og lite verdsatt

 

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

 

Er du som vet best om han kunne sagt det på trass. Hvis han følte seg kritisert og angrepet kan han ha sagt det akkurat der og da fordi han var såret og defensiv.

 

Pratet du om hvordan du føler det, eller bare kritiserte du han? Førstnevnte er som regel best for å få den andre parten til å lytte og forstå. Hvis man kritiserer går de i forsvar, og da er det ikke lett å få til en dialog.

 

Men hvis han har vært sur og frekk mot deg lenge ville jeg ikke prøvd å finne en unnskyldning for oppførselen hans. Du har det bedre uten en mann som behandler deg som en dørmatte. Og gårsdagens kommentar i tillegg... Da skulle det mye til for at jeg skulle velge å bli. Og da mener jeg noe slikt som at mannen uoppfordrende kommer krypende og ber oppriktig om unnskyldning og sier han vil du skal bli, og deretter forandrer seg og behandler deg som en prinsesse fra nå av.

[Anonym bruker]

 

 

 

Med et så likegyldig svar ville jeg nok reist. Hadde ikke taklet at mannen dreit i meg.

Jeg fatter ikke hvordan han kan si dette. For ikke lenge siden ville han lage barn. Tok opp mange ting i går der jeg kritiserte hans oppførsel mot meg. Kan dette ha blitt sagt i trass? Han virker deprimert. Likegyldig er nok ordet ja. Kjekt å sitte her gravid og føle meg såååå tråkka på og lite verdsatt

 

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

Er du som vet best om han kunne sagt det på trass. Hvis han følte seg kritisert og angrepet kan han ha sagt det akkurat der og da fordi han var såret og defensiv.

 

Pratet du om hvordan du føler det, eller bare kritiserte du han? Førstnevnte er som regel best for å få den andre parten til å lytte og forstå. Hvis man kritiserer går de i forsvar, og da er det ikke lett å få til en dialog.

 

Men hvis han har vært sur og frekk mot deg lenge ville jeg ikke prøvd å finne en unnskyldning for oppførselen hans. Du har det bedre uten en mann som behandler deg som en dørmatte. Og gårsdagens kommentar i tillegg... Da skulle det mye til for at jeg skulle velge å bli. Og da mener jeg noe slikt som at mannen uoppfordrende kommer krypende og ber oppriktig om unnskyldning og sier han vil du skal bli, og deretter forandrer seg og behandler deg som en prinsesse fra nå av.

Han kommer ikke krypende. Han sier sannsynligvis ikke unnskyld før jeg ber han om det. Skulle ønsket jeg var så tøff og bare kunne dra. Men barnet stopper meg + jeg er gravid + han har perioder der vi har det bra. Får meg ikke til å gi slipp. Selv om jeg sikkert bør og burde gjort for lenge siden

..

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

[Anonym bruker]

 

Han kommer ikke krypende. Han sier sannsynligvis ikke unnskyld før jeg ber han om det. Skulle ønsket jeg var så tøff og bare kunne dra. Men barnet stopper meg + jeg er gravid + han har perioder der vi har det bra. Får meg ikke til å gi slipp. Selv om jeg sikkert bør og burde gjort for lenge siden

..

 

Anonymous poster hash: c1565...d21

 

 

Så det du sier er at du heller ønsker å leve i et forhold med en mann som behandler deg dårlig i mange og lange perioder. Du ønsker å la barna dine vokse opp og tro at kvinner skal behandles dårlig (eller godt når mannen føler for det, men bare når han føler for det) av menn.

Tror ikke dette er første tråden du har skrevet her inne, og det blir ikke den siste med samme frustrasjonene over denne mannen.

 

Du lar deg behandle dårlig - så det er ikke rart mannen fortsetter. Det får jo ingen følger for ham å behandle deg dårlig.

Hvis du vil fortsette sammen med ham så må DU stille ultimatum. Han skal kontakte legen sin for å sjekke om han er deprimert eller bipolar - eller bare drittsekk. Og dere må sammen til parterapi.

 

I tillegg bør du for din egen del be om alenetimer på familievernkontoret, for slik det er nå så trenger du støtte. Du venter barn nr. to, Hi, og da må du ta vare på deg selv slik at du kan gi barna dine det de trenger. Det vil du ikke greie om du fortsetter å leve i et forhold som ødelegger selvtilliten din og gjør deg ulykkelig. De gode periodene mannen gir deg innimellom er ikke nok, hverken for deg eller barna dine. Når du får nr. to vil du ha enda mindre overskudd til å ta tak i situasjonen, så da sitter du fast i et elendig forhold i år etter år. Du må begynne å sette pris på deg selv, for det gjør du ikke når du bare blir i et forhold hvor mannen fortsetter å behandle deg som dritt!

Så vær så snill, ring fvk NÅ, og be om alenetime i tillegg til timer for dere som par.

 

Og hvis mannen ikke vil være med - da er forholdet ikke verdt å redde, for da er han ikke interessert.. noe han for såvidt allerede har fortalt deg :/

 

Anonymous poster hash: 23d5a...f30