Greit å spise ute med barn nå?

[Anonym bruker]

6 pg 10 år gamle

 

Anonymous poster hash: 06caf...cf0

[Anonym bruker]

Ute i naturen eller ute på restaurant?

 

Anonymous poster hash: 33848...ffd

[Anonym bruker]

Spørs hvor. På Egon, Dolly osv er Ok, men ikke på flotte restauranter.

 

Anonymous poster hash: 3e816...7a9

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle ikke det være greit?

 

Anonymous poster hash: b1e03...96f

[lillesmula]

Selvfølgelig kan du gå ut å spise selvom du har barn. Første gang jeg var ute og spiste med baby var h*n 6 uker.

Jeg har aldri opplevd at noen har vært negative til barn på restaurant😊

[Anonym bruker]

'Nå' som i dag, på en lørdag, om vinteren, i adventtiden, på resturant eller i skogen?

 

Anonymous poster hash: 6d14c...2ba

[Anonym bruker]

Resturant

Sitter på Peppes pizza. De koser seg nå

 

Anonymous poster hash: 06caf...cf0

[☆☆☆]

Sjølvsagt. Barnehatarar kan ete heime.

[Anonym bruker]

Så lenge de klarer oppføre seg så er det greit.

Hadde DEN opplevelsen for en tid siden. En 5/6 år gammel gutt forsynte seg av min pommes frites tre ganger. Mora snakket ikke til han. Og når jeg flyttet tallerkenen så ble hun nesten litt sjokkert over at jeg ikke ville dele. 🙊

Helt absurd å oppleve.

 

Anonymous poster hash: cbc87...327

[TPK]

Har dere aldri spist på restaurant med barna før?

[Brennheite Badeand]

Selvsagt er ikke det ok, har du ikke sett forbudsskiltet utenfor? Det står ved siden av det skiltet med bilde av en hund med strek over.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy?

 

Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

[Gjest Antarctica]

Mine har spist på restaurant fra de var ca to år... Men så er jo jeg blant de gammeldagse mødrene som dyrker bordskikk, da! Så vi klarer oss greit blant dannede mennesker.

[☆☆☆]

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy?

 

Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy?

 

Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

 

enig

 

Anonymous poster hash: d3b65...29f

[Anonym bruker]

Mat og matopplevelser er en lidenskap for mannen min og meg, så å ikke kunne dra ut å spise med barna i desember hadde vært krise. Vi har hatt de med siden de var født, og aldri hatt noen problemer med det, ingen andre heller for den saks skyld. De oppfører seg veldig ordentlig.

 

Anonymous poster hash: 72bec...bd5

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy? Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

Uff ja. Vi var ute å spiste med våre to barn på to og fire, og på nabobordet satt det tre i rullestol med støttekontakter. Disse i rullestol hadde sine "utfordringer" eller hva en skal kalle det. Alle måtte mates, de siklet og gauler med masse muskelrykninger. Vi voksne mistet litt appetitten, vet det er stygt å si, og ungene ble litt redde. Ikke lett å forklare dem dette der og da heller innimellom stønn, grynting og hoing fra nabobordet. Litt usikker på om de hadde noen glede av å spise ute, eller om det var mest for støttekontaktene sin del..,

 

Anonymous poster hash: c43ce...7b5

[Anonym bruker]

 

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy? Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

Uff ja. Vi var ute å spiste med våre to barn på to og fire, og på nabobordet satt det tre i rullestol med støttekontakter. Disse i rullestol hadde sine "utfordringer" eller hva en skal kalle det. Alle måtte mates, de siklet og gauler med masse muskelrykninger. Vi voksne mistet litt appetitten, vet det er stygt å si, og ungene ble litt redde. Ikke lett å forklare dem dette der og da heller innimellom stønn, grynting og hoing fra nabobordet. Litt usikker på om de hadde noen glede av å spise ute, eller om det var mest for støttekontaktene sin del..,

 

Anonymous poster hash: c43ce...7b5

Altså, her må jeg bare svare. De har vært så uheldige at de har blitt født med store utviklingshemmninger, lever i store smerter hver dag, mange kan ikke bevege seg, ikke formidle hva de tenker eller føler, og vi må bare gjette oss til hva de liker/ikke liker. De er fanget i en kropp som ikke fungerer.. smertene kan vi ikke forestille oss, med feilstillinger i ledd, organer feilplassert i kroppen og gjerne andre svikt.. så skal de i tillegg ikke gå lov til å oppleve ting, få stimulert sansene, eller være sosiale på en restaurant fordi DU mister appetitten? Ja fy, så fælt du har det. Mange tenker at de likevel ikke har noen glede av det, men tenk, jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og SER forskjellen på de etter en dag ute blant folk. De storkoser seg! Skal vi virkelig ta bort den gleden i livet fordi det støter oss som er friske å se på de som har vært mindre heldige?

 

Anonymous poster hash: 1f509...019

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy? Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

Uff ja. Vi var ute å spiste med våre to barn på to og fire, og på nabobordet satt det tre i rullestol med støttekontakter. Disse i rullestol hadde sine "utfordringer" eller hva en skal kalle det. Alle måtte mates, de siklet og gauler med masse muskelrykninger. Vi voksne mistet litt appetitten, vet det er stygt å si, og ungene ble litt redde. Ikke lett å forklare dem dette der og da heller innimellom stønn, grynting og hoing fra nabobordet. Litt usikker på om de hadde noen glede av å spise ute, eller om det var mest for støttekontaktene sin del.., Anonymous poster hash: c43ce...7b5

Altså, her må jeg bare svare. De har vært så uheldige at de har blitt født med store utviklingshemmninger, lever i store smerter hver dag, mange kan ikke bevege seg, ikke formidle hva de tenker eller føler, og vi må bare gjette oss til hva de liker/ikke liker. De er fanget i en kropp som ikke fungerer.. smertene kan vi ikke forestille oss, med feilstillinger i ledd, organer feilplassert i kroppen og gjerne andre svikt.. så skal de i tillegg ikke gå lov til å oppleve ting, få stimulert sansene, eller være sosiale på en restaurant fordi DU mister appetitten? Ja fy, så fælt du har det. Mange tenker at de likevel ikke har noen glede av det, men tenk, jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og SER forskjellen på de etter en dag ute blant folk. De storkoser seg! Skal vi virkelig ta bort den gleden i livet fordi det støter oss som er friske å se på de som har vært mindre heldige? Anonymous poster hash: 1f509...019

Enig med deg. Var jeg som stilte spm om de ikke var velkomne. Ante meg at svarene ville være nettopp det som ble svart over. Det er en stor skam,jeg har ikke ord. At det går an å være så egoistisk? ??

 

Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

[Blondzilla]

Jeg har spist på restaurant med barna fra de var nyfødte. Og vi går på ordentlige restauranter, ikke sånne fæle "barnevennlige" steder. Null problem.

[Anonym bruker]

 

 

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy? Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

Uff ja. Vi var ute å spiste med våre to barn på to og fire, og på nabobordet satt det tre i rullestol med støttekontakter. Disse i rullestol hadde sine "utfordringer" eller hva en skal kalle det. Alle måtte mates, de siklet og gauler med masse muskelrykninger. Vi voksne mistet litt appetitten, vet det er stygt å si, og ungene ble litt redde. Ikke lett å forklare dem dette der og da heller innimellom stønn, grynting og hoing fra nabobordet. Litt usikker på om de hadde noen glede av å spise ute, eller om det var mest for støttekontaktene sin del..,

 

Anonymous poster hash: c43ce...7b5

Altså, her må jeg bare svare. De har vært så uheldige at de har blitt født med store utviklingshemmninger, lever i store smerter hver dag, mange kan ikke bevege seg, ikke formidle hva de tenker eller føler, og vi må bare gjette oss til hva de liker/ikke liker. De er fanget i en kropp som ikke fungerer.. smertene kan vi ikke forestille oss, med feilstillinger i ledd, organer feilplassert i kroppen og gjerne andre svikt.. så skal de i tillegg ikke gå lov til å oppleve ting, få stimulert sansene, eller være sosiale på en restaurant fordi DU mister appetitten? Ja fy, så fælt du har det. Mange tenker at de likevel ikke har noen glede av det, men tenk, jeg jobber med psykisk utviklingshemmede og SER forskjellen på de etter en dag ute blant folk. De storkoser seg! Skal vi virkelig ta bort den gleden i livet fordi det støter oss som er friske å se på de som har vært mindre heldige?

 

Anonymous poster hash: 1f509...019

Og her må jeg spørre; hvilken glede har de "mindre heldige" av å gå ut og spise på fine restauranter? Jeg synes også det er ubehagelig å se slikt når jeg spiser, likevel om jeg vet at det ikke er deres skyld. Hoing, sikling, stønning og roping... Om det er voksne mennesker med utfordringer eller barn som ikke kan oppføre seg spiller ingen rolle, ubehagelug er det uansett.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5db0e...fd8

[Surogvanskelig]

 

 

Selvfølgelig kan man ha med barn på restaurant. Blir provosert av de som sier "hvis de kan oppføre seg". Hva med barn og voksne med spesielle behov? Er ikke de velkommen til å spise ute fordi de kan lage litt støy? Anonymous poster hash: 0f2a8...dd5

Faktisk så meinar eg det. Litt meir støy enn normalen går greit, ein må kunne oppvise litt toleranse for dei som er annleis, men det går ei grense. Om personen er utagerande på eit slikt nivå at det øydelegg opplevinga for andre er det bedre å halde seg unna.

Uff ja. Vi var ute å spiste med våre to barn på to og fire, og på nabobordet satt det tre i rullestol med støttekontakter. Disse i rullestol hadde sine "utfordringer" eller hva en skal kalle det. Alle måtte mates, de siklet og gauler med masse muskelrykninger. Vi voksne mistet litt appetitten, vet det er stygt å si, og ungene ble litt redde. Ikke lett å forklare dem dette der og da heller innimellom stønn, grynting og hoing fra nabobordet. Litt usikker på om de hadde noen glede av å spise ute, eller om det var mest for støttekontaktene sin del..,

 

Anonymous poster hash: c43ce...7b5

At barna dine ble redde sier meg at de har sykt godt av å se at det finnes mennesker som er annerledes