Er så flau over moren min...

[Anonym bruker]

Min mor er et veldig negativt menneske, klager på alt. Går vi f.eks på butikken sammen klager hun høyt og tydelig på ting hun ser. Går vi på restaurant klager hun alltid på maten, men ikke til de som jobber der, hun klager høyt og tydelig til meg, slik at alle rundt hører det, men blir jo bare til at de ser på oss for så å late som de ikke hører noe. Hun klager på været, hun klager på økonomien, hun klager på asylsøkere. Hun klager til og med på at naboen f.eks gir henne et glass hjemmelaget syltetøy, fordi hun ikke har plass i fryseren. Jeg er så lei av å høre på dette.

 

I tillegg syns jeg hun oppfører seg som en treåring iblant. Hun har bodd lenge alene sammen med min yngre tenåringsbror, så hun har blitt ganske påvirket av det i oppførsel. Når vi sitter å spiser rekker hun bare ut hånda når hun skal ha noe, om jeg ikke reagerer begynner hun bare å veive med fingrene. Reagerer jeg fortsatt ikke (som jeg ofte ikke gjør, med vilje, fordi jeg syns hun kan bruke stemmen og spørre), så bruker hun et enkelt ord. "Salt" f.eks, betyr at hun skal ha saltet. Noen ganger frister det å snakke til henne som en treåring også. "Kan jeg få, heter det", "vær så snill, sier man" "takk, kan man si"... men da hadde hun nok blitt fly forbanna. I tillegg banner hun noe grusomt, raper høyt og promper så blir ekko, uansett om vi er sammen med folk eller ei.

 

Jeg er så glad i moren min, men også utrolig flau og jeg syns hun kan være et utrolig slitsomt menneske å være med. Klarer ikke mer enn et par timer, og da er jeg sliten! 

 

Ikke alle tåler jo kritikk så godt, min mor er en av dem. Hun takler ikke at noen er uenige med henne, kan begynne å gråte bare noen sier henne i mot.. Ville dere sagt noe til henne eller latt det gå? 

 

Oi dette ble langt.. 

Anonymous poster hash: 905d7...2d8

[hysterika]

Er hun gammel? Hvis hun er gammel, vill jeg bare tenkt "uklare-gruppen" og latt henne være. Hvis hun ikke er gammel, må du nesten ta kampen.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig hadde jeg sagt noe.

 

Om hun er psykisk syk, som det kan høres ut som, behøver hun hjelp. Det er liksom enten det er eller psykisk utviklingshemming som slår meg.

 

...jeg hadde definitivt unngått restaurantspising etc. med henne, og vært temmelig bekymret for omsorgen min yngre bror mottok.

Anonymous poster hash: 82d24...323

[Anonym bruker]

Uff, hørtes slitsomt ut.. Har ingen hode råd annet enn å ta sjansen på å si det som det er.. Jeg hadde nok eksplodert til slutt.. Min mor har det med å kommentere dem med stor mage/ rumper ol..ikke så dem hører det. Jeg overhøre det konsekvente, later som jeg ikke hører det..

Hadde min mor rapa og prompa rundt meg hadde jeg garantert sagt noe, æsj!

 

Anonymous poster hash: c8484...d12

[Anonym bruker]

Akkurat som moren min.

Sier jeg henne i mot, så kommer tårene og kommentaren "jeg vil ikke snakke om det"

 

Anonymous poster hash: aaf9e...006

[Anonym bruker]

Har hun endret seg i det siste, eller har hun alltid vært slik?

Hvis hun har endret seg så kan det være lurt å snakke med legen hennes mtp. tidlig demens eller alzheimers, eller psykiske problemer.

 

Ellers synes jeg du kan prøve å si fra på en forsiktig måte. Når hun strekker ut hånden uten å si noe ved bordet, kan du bare si "det er så mye hyggeligere om du spør i steden for å vifte med hånden". Ved andre negative ting hun sier, så si til henne at det er mye mer trivelig om hun heller kan si noe om hva hun synes er positivt, spør henne gjerne direkte.

 

Jeg føler med deg. Vi hadde en person i familien som var temmelig lik, der viste det seg at det hadde vært tidlig demens i de årene vi tolket det som "bare negativ".

 

Uansett, prøv å distansere deg fra det. Hvordan din mor oppfører seg smitter ikke av på deg, du blir ikke dømt fordi din mor ikke oppfører seg. Så ta det heller ikke til deg. Lett å si, men det er mulig å distansere seg litt slik at du blir litt mindre flau. Tenk litt på hvordan du ville forholdt deg til det å gå sammen med en person som oppførte seg som din mor hvis du jobbet innen psykiatrien. Da ville du ikke ha tatt noe av personens oppførsel til deg personlig, du ville bare forsøkt å gjøre det beste ut av det, avledet personen osv. Så se litt på situasjonen utenfra, da blir det ikke så flaut for deg.

Anonymous poster hash: 96d35...f45

[Anonym bruker]

Har hun alltid vært slik?

 

Min mormor ble sånn denne våren. Hun begynte også å tulle masse etterhvert, og vi trodde tilslutt at nå hadde hun tippet helt over, og blitt dement.

 

Viste seg at hun hadde en ubehandlet urinveisinfeksjon, og etter en antibiotikakur ble hun den samme lynende intelligente og varme gamle dama. 😊

 

(Er visstnok svært vanlig at folk oppi åra blir rotete av uvi. Mor til ei jeg kjenner ble psykotisk..)

 

Anonymous poster hash: 5d92f...6d5

[Rosepus™]

Er dette noe som er nytt? Er denne ukritiske oppførselen oppstått de siste årene?

 

Nå er jeg farget av jobben min, men uten at jeg vil skremme deg tenker jeg også demens. Om det er forandringer i den delen i hjernen som heter frontallappen, kan det gi symptomer som du beskriver. Hvis du kan utelukke dette, fordi hun alltid har vært sånn, er det bra. Hvis ikke, har det for alle involverte, kanskje vært greit å fått en vurdering av lege/demenssykepleier i kommunen der dere bor.

 

Nå håper jeg du kan si hun alltid har vært sånn, men hvis ikke, hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg ville gjort om det var min forelder. Demens kan oppstå svært tidlig, og tidlig diagnostering kan være alfa og omega for både den syke og de rundt.

[Rosepus™]

Er dette noe som er nytt? Er denne ukritiske oppførselen oppstått de siste årene?

Nå er jeg farget av jobben min, men uten at jeg vil skremme deg tenker jeg også demens. Om det er forandringer i den delen i hjernen som heter frontallappen, kan det gi symptomer som du beskriver. Hvis du kan utelukke dette, fordi hun alltid har vært sånn, er det bra. Hvis ikke, har det for alle involverte, kanskje vært greit å fått en vurdering av lege/demenssykepleier i kommunen der dere bor.

Nå håper jeg du kan si hun alltid har vært sånn, men hvis ikke, hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg ville gjort om det var min forelder. Demens kan oppstå svært tidlig, og tidlig diagnostering kan være alfa og omega for både den syke og de rundt.

altså, misforstå meg rett, jeg synes ikke det er bra at hun oppfører seg slik... Men håper for hennes og din del at hun ikke har en begynnende demens.

[Gjest Antarctica]

Tenkte også tidlig demenssykdom!