Dere med "drittmenn"

[Anonym bruker]

Som ikke gjør noe i huset. Som ikke tar hensyn til at dere er syke, som spiller pc dagen lang. Som kritiserer dere og psyke dere ned. Hvordan ble det slik? Jeg er bare nysgjerrig. Håper ingen blir lei seg eller fornærmet. Men jeg regner med det ikke var slik da dere var nyforelsket? Gjorde de husarbeid da? Eller var dere så forelsket at dere gjorde alt for dem i begynnelsen? Vet jeg ikke har noe med dette, så om du føler at jeg tråkker over noen streker eller noe går du bare ut av tråden igjen;-)

 

Anonymous poster hash: 6f2ef...04b

[Anonym bruker]

Jeg møtte en fantastisk mann som spilte skuespill i 3 år, dagen etter vi giftet oss forandret han seg helt. Han sa direkte til meg at nå var han gift og da gadd han ikke skuespill lenger. Livet ble et helvete, jeg var allerede gravid og prøvde å få ting til å fungere. Etter 5 år klikka han totalt en kveld, skadet meg og skremte barnet, men heldigvis hørte naboen det og kom til og hjalp meg og barnet. Vi flyttet ut, levde bak låste dører i 6 måneder. I rttsaken om barnefordeling som fulgte gjennomskuet to sakkyndige min eksmann som en mann med klare psykopatiske trekk, og hans sinne over å ha mistet makten over meg gjorde at de anbefalte samvær under tilsyn pga fare for barnets liv. Retten dømte etter anbefaling av sakkyndige, jeg fikk hovedomsorg pluss voldsalarm. Etter 3 år mwd gjentakende trussler og flere tilfeller av fysisk vold mot meg så døde han i en bilulykke rett før han skulle sone en dom for vold mot meg, og selvom det er trist for barnet at pappa er død har det også gitt oss begge et nytt liv hvor vi kan være trygge.

 

Anonymous poster hash: 3385d...59d

[Anonym bruker]

Huff for en forferdelig historie!!! Bra dere er trygge nå💙

 

Anonymous poster hash: d7bff...bb2

[Anonym bruker]

Jeg møtte en fantastisk mann som spilte skuespill i 3 år, dagen etter vi giftet oss forandret han seg helt. Han sa direkte til meg at nå var han gift og da gadd han ikke skuespill lenger. Livet ble et helvete, jeg var allerede gravid og prøvde å få ting til å fungere. Etter 5 år klikka han totalt en kveld, skadet meg og skremte barnet, men heldigvis hørte naboen det og kom til og hjalp meg og barnet. Vi flyttet ut, levde bak låste dører i 6 måneder. I rttsaken om barnefordeling som fulgte gjennomskuet to sakkyndige min eksmann som en mann med klare psykopatiske trekk, og hans sinne over å ha mistet makten over meg gjorde at de anbefalte samvær under tilsyn pga fare for barnets liv. Retten dømte etter anbefaling av sakkyndige, jeg fikk hovedomsorg pluss voldsalarm. Etter 3 år mwd gjentakende trussler og flere tilfeller av fysisk vold mot meg så døde han i en bilulykke rett før han skulle sone en dom for vold mot meg, og selvom det er trist for barnet at pappa er død har det også gitt oss begge et nytt liv hvor vi kan være trygge.

 

Anonymous poster hash: 3385d...59d

Huff kjære deg så jævlig du har hatt det. Sender deg en stor klem. Og ikke tenk at det er trist for barnet at han nå er død, en far med psykopatiske trekk er ikke en far som hadde vært bra for barnet å ha noen som helst kontakt med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9586e...a44

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg lever i et normalt godt ekteskap på 11. året med en ganske så gjennomsnittelig hyggelig og god mann! Noen ting/dager/perioder etc er han et helvete å bo med, andre perioder en drøm! Hvorfor? Er ikke livet slik da? Ting gråt litt opp og ned. Noen ganger tar jobben hans alt hans fokus og energi og havner det i perioder hvor det skal gjennomføres selskaper etc synes jo jeg han kan være en uhjelpsom dritt! Jeg forstår det skyldes en ytre påvirkning og vil gå seg til igjen, men jeg tror det kanskje er litt typisk mannfolk og klare holde fokus kun på jobb i perioder det skjer mye hjemme (jeg klarer ihvertfall ikke det). Så er vi ulike der da, men han gjør jo opp igjen i andre perioder.... I de dagene hvor kanskje ting stormer som værest kan jeg fint skrive av meg irritasjonen her inne Trodde det var vanlig?

 

Anonymous poster hash: 52a4f...cc0