Ønsker oss barnevakt, urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg vet at mange sier at har man fått barn får man ta ansvar for dem og ikke forvente barnevakt.

 

Og jeg forstår godt det argumentet.

 

Men. Vi har en ettåring og har aldri hatt barnevakt. H*n har hele tiden vært en ganske krevende baby, kolikk døgnet rundt i fire måneder, og har slitt med refluks etterpå. Vi har ikke sovet en hel natt. Vi kan ikke ta h*n med ut og spise fordi h*n blir så utålmodig. Veldig krevende, men søt også og vi er selvfølgelig veldig glad i h*n. Krabbet da h*n var 6 mnd gammel og gikk da h*n var 10 mnd. Sover maks en time om dagen, og veldig korte netter også. Våkner tidlig uansett, og plaget med refluks om natten mange netter, særlig om vi prøver en ny type mat. H*n spiser bare dyr spesialmat.

 

Vi er veldig glad i h*n og er takknemlige. Så skal ikke klage for mye. Men føler likevel på at jeg synes de er heldige som har rolige og "enkle" barn. Og som har foreldre eller søsken som stiller opp som barnevakt. Det betyr ikke at jeg ville byttet bort vår kjære baby, for noe i verden! Men, hadde ikke gjort noe med litt hjelp fra familien.

 

De første fire månedene skrek h*n seg gjennom hele natta og nesten hele dagen.

 

Vi har direkte spurt foreldrene våre om å være barnevakt én gang, de vred seg unna. Og de vet alt vi har vært gjennom, men de tilbyr det aldri. Vi vil ikke mase på dem om det, men har prøvd å hinte litt forsiktig (og på en positiv måte) uten at de har tatt hintet. Jeg fortalte blant annet at helsesøster hadde sagt at det var viktig at vi som par fikk litt tid bare vi to. På grunn av at det har vært en veldig vanskelig tid. Slitsomt for oss begge.

 

Foreldrene hans bor 20 minutter unna.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, hører selv at jeg er litt klagete og selvmedlidende. Sto opp 4.30 i dag, den siste måneden har vi aldri fått sove lenger enn til 5. Så jeg er veldig trøtt og sliten.

 

Flere rundt oss sier at vi ikke må vente for lenge med å få en til, men jeg orker ikke en gang tanken.

 

Og vi gjør så godt vi kan. Vi prøver å være positive. Men det blir ikke flere barn her før vi iallfall har fått litt mer søvn.

 

Tenk om h*n kunne ha overnattet hos besteforeldrene én gang i måneden.

Tenk om vi som par kunne gått ut og spist én gang.

 

Er jeg urimelig som tenker sånn? Jeg vet at mange har det verre.

 

Måtte bare lufte tankene litt...

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

[Anonym bruker]

Hvorfor leier dere ikke bare inn barnevakt en kveld? Finnes mange tenåringsgutter- og jenter som ønsker å sitte barnevakt.

 

Jeg er alene med barna og har ingen familie. Skal jeg ha barnevakt må jeg leie inn noen og det er aldri noe problem. Har barnevakt 3-4 ganger i året så jeg kan komme meg litt ut og finne på ting med venner.

Anonymous poster hash: 871dc...8a3

[Babykilo]

Jeg skjønner deg veldig godt, og jeg syns ikke du er urimelig. På den annen side kan dere ikke kreve dette besteforeldre. Det er liksom overnatting som virkelig vil være til hjelp, så en tenåring som kommer hjem til dere noen timer vil kanskje ikke bidra på samme måte. Men det er jo en mulighet for å komme seg ut litt. Ut og spise, få litt luft, og så tidlig hjem for å sove. :-)

 

Hvordan er foreldrene hans? Er de gamle og slitne? Har de flere andre barnebarn som kan tilsi at de er lei og 'mettet'? Jeg har det sånn med mine foreldre, og det har vært veldig tøft å stå helt alene sånn. Dere kan ikke gjøre så mye annet enn å spørre rett ut på en hyggelig måte. Hinting er ikke alltid så effektivt. Så får dere svar, og det er en ærlig sak.

 

Jeg syns generelt vi hjelper hverandre alt for lite her i landet, man skal være så tøff og klare alt selv. Hvis jeg får barnebarn skal jeg jammen meg hjelpe til!

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du er urimelig!

Jada, vi elsker barna våre og vi har ikke fått barn for at andre skal passe dem (blabla), men det er ikke til å fornekte at de aller aller fleste av oss trenger en pust i bakken innimellom. Ikke bare være mamma/pappa, men også "meg".. Man skal jo ikke utslette seg selv bare fordi man har fått barn.

 

Hvis ikke dere får hjelp av foreldrene deres, kanskje en venn kan passe barnet? Eller kanskje dere kan leie inn en 17-18-19 åring som kan passe mens dere tar dere en luftetur?

 

Anonymous poster hash: 7a02e...c2e

[Anonym bruker]

Er det ingen tenåringer som trenger penger og som dere stoler på i deres omgangskrets?

Ønsk dere bare barnepass til jul. Vi ønsker oss dette av søsken og mine foreldre til jul. Hans foreldre er for gamle til å passe barna. Vi har også to tenåringer som passer på ettermiddagene i ny og ne (som vi da må betale for).

 

Anonymous poster hash: 4292b...83b

[Mamma`n til Will& Ailo]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å ville ha barnevakt! Det er viktig å ta vare på seg selv også.

 

Har du noen søsken som kan være barnevakt, venninner? Om barnet går i bhg går det Ann å spørre en av de som jobber der.

[Anonym bruker]

Vi hadde også et ikke-sovende barn første gangen, med sterk vilje. Jeg var helt knekt. Besteforeldre tok av og til barnet på dagtid, på trilletur for eks. Men de fikk ikke til å roe gutten på kveld og natt anyway. Etter å ha prøvd ga min mor beskjed om at hun ikke ville prøve igjen før gutten hadde blitt større, av hensyn til gutten. Han hadde skreket så fælt. Og jeg fikk meg heller ikke til å prøve barnevakt på nytt.

 

Vent med å få barn nr to! Folk som sier at man må få tette barn skal man ikke nødvendigvis høre på. Vi ventet i fire år, måtte sove oss inn først. Og glad er vi for det.

 

Anonymous poster hash: 697de...c43

[Anonym bruker]

Det er overhodet ikke urimelig eller galt å ønske barnevakt. Men dere kan ikke tvinge besteforeldre som ikke orker eller har lyst til å ta jobben, det blir ingen god opplevelse for noen.

 

At du er skuffet over at besteforeldrene ikke ønsker, det skjønner jeg, det er jeg også. Mine foreldre er heller ikke barnevakt. Yngste barnet her er nå 7 år og har overnattet hos mormor én gang, da var vi i bryllup og mamma kunne ikke si nei.

 

Men det er andre som kan være barnevakt noen timer, lei inn noen. Betal for tjenesten rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 037cf...595

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger og noen gode tips.

 

Besteforeldrene er rundt 60. De har ingen andre barnebarn. Mannen min har en bror som er totalt uinteressert. Jeg har ingen søsken. Vi kjenner ingen tenåringer, og vennene våre ville nok ikke vært barnevakt (vi har ikke spurt direkte, men hintet litt. Men de er ikke typen).

 

Barnehageplass får vi ikke før i august, men da skal jeg høre med en av dem om vi kan betale dem litt for å være barnevakt, det var et veldig godt tips! Er jo også litt skeptisk til å hyre inn en tenåring jeg ikke kjenner som barnevakt, det må jeg innrømme. Men en som jobber i barnehagen hadde jeg nok følt jeg kunne stole på.

 

Vi gleder oss veldig til å få barnehageplass! Å få barn i oktober var absolutt ikke planen, men jeg ble endelig gravid spontant etter et mislykket prøverørsforsøk.

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

[Anonym bruker]

Å leie inn noen utenfra tror jeg ikke vi kommer til å prioritere, da jeg må gå hjemme uten lønn ganske lenge. Dessuten tenker vi også litt på at det burde være en som barnet vårt føler seg trygg på.

 

Men alt sånt blir kanskje lettere når h*n blir eldre

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

[Anonym bruker]

Det er overhodet ikke urimelig eller galt å ønske barnevakt. Men dere kan ikke tvinge besteforeldre som ikke orker eller har lyst til å ta jobben, det blir ingen god opplevelse for noen.

 

At du er skuffet over at besteforeldrene ikke ønsker, det skjønner jeg, det er jeg også. Mine foreldre er heller ikke barnevakt. Yngste barnet her er nå 7 år og har overnattet hos mormor én gang, da var vi i bryllup og mamma kunne ikke si nei.

 

Men det er andre som kan være barnevakt noen timer, lei inn noen. Betal for tjenesten rett og slett.

 

Anonymous poster hash: 037cf...595

Enig i at vi ikke kan tvinge dem, og derfor har vi ikke spurt flere enn den ene gangen. Tenker de heller kan ta initiativet hvis de får lyst til å stille opp

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

[Anonym bruker]

Nei, man kan ikke kreve at besteforeldre stiller opp, men jeg synes faktisk man burde kunne forvente det. Akkurat som du sikkert ville stilt opp for dem og hjulpet dem i en vanskelig situasjon. Hvis jeg en gang er så heldig å få barnebarn håper jeg virkelig jeg kan være til hjelp og støtte. Veldig spesielt å ikke tilby seg, og å vri seg unna et direkte spørsmål.

 

Anonymous poster hash: 57c94...cc9

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om disse besteforeldrene som ikke hjelper til Med sine barnebarn tenker over at de etterhvert blir så gammel at de trenger hjelp med handling osv. Besøk på sykehjem f.eks. Da forventer de nok hjelp og besøk

 

Anonymous poster hash: 82924...a2c

[Anonym bruker]

Vi hadde en helt lik baby! Var enormt glad for at broren var 5 år eldre. Perfekt aldersforskjell. Den dagen jeg aksepterte at det ikke ble noe avlastning eller interesse fra familien, fikk jeg det mye lettere. Forferdelig å gå rundt med forhåpninger. Nå er yngste 5, og har så smått begynt å overnatte hos besteforeldrene en gang i halvåret. Når jeg ser tilbake, burde jeg funnet en jente i nabolaget som kunne avlastet litt. Går hardt ut over forholdet, og det hadde vært verd investeringen. Men jeg er som deg, litt skeptisk til at andre skulle passe barnet mitt. Gutten vår begynte å sove bedre fra 1,5 års alder, og er i dag en svært harmonisk og "enkel" liten gutt, så hold ut!

 

Anonymous poster hash: 8de74...801

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger og noen gode tips.

 

Besteforeldrene er rundt 60. De har ingen andre barnebarn. Mannen min har en bror som er totalt uinteressert. Jeg har ingen søsken. Vi kjenner ingen tenåringer, og vennene våre ville nok ikke vært barnevakt (vi har ikke spurt direkte, men hintet litt. Men de er ikke typen).

 

Barnehageplass får vi ikke før i august, men da skal jeg høre med en av dem om vi kan betale dem litt for å være barnevakt, det var et veldig godt tips! Er jo også litt skeptisk til å hyre inn en tenåring jeg ikke kjenner som barnevakt, det må jeg innrømme. Men en som jobber i barnehagen hadde jeg nok følt jeg kunne stole på.

 

Vi gleder oss veldig til å få barnehageplass! Å få barn i oktober var absolutt ikke planen, men jeg ble endelig gravid spontant etter et mislykket prøverørsforsøk.

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

 

Voksne mennesker hinter ikke. Voksne spør direkte. Og tenåringer som barnevakt kan dere annonsere etter.

 

Anonymous poster hash: 871dc...8a3

[Anonym bruker]

Vi hadde en helt lik baby! Var enormt glad for at broren var 5 år eldre. Perfekt aldersforskjell. Den dagen jeg aksepterte at det ikke ble noe avlastning eller interesse fra familien, fikk jeg det mye lettere. Forferdelig å gå rundt med forhåpninger. Nå er yngste 5, og har så smått begynt å overnatte hos besteforeldrene en gang i halvåret. Når jeg ser tilbake, burde jeg funnet en jente i nabolaget som kunne avlastet litt. Går hardt ut over forholdet, og det hadde vært verd investeringen. Men jeg er som deg, litt skeptisk til at andre skulle passe barnet mitt. Gutten vår begynte å sove bedre fra 1,5 års alder, og er i dag en svært harmonisk og "enkel" liten gutt, så hold ut!

 

Anonymous poster hash: 8de74...801

Tusen takk! Det er nok lys i tunnelen her også håper vi

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

[februarprins2013]

Nei du er ikke urimlig, er godt med fri av og til, er alene med en gutt og setter stor pris på litt fri engang i blant

[Superdolly]

Jeg har stilt opp som barnevakt for venner. Men de hintet ikke, de spurte meg rett ut. Og bra var det, for jeg forstår ikke hinting. Og jeg vet det er mange andre som heller ikke skjønner det. Så spør vennene deres rett ut. Kunne de tenke seg å være barnevakt for lille Erik en fredag kveld, sånn at du og mannen kunne gå ut og spise? Det verste som kan skje er at de svarer nei. Og er du heldig sier de ja.

 

Jeg hadde også vært rimelig skuffet over besteforeldre som vred seg unna et spørsmål om barnevakt. Direkte som jeg er, hadde jeg nok tvunget dem til å svare meg. Mine barns besteforeldre sier også nei av og til, men det er da fordi de har andre planer. Og det er selvsagt greit. Hadde de sagt nei, vi vil ikke passe barnebarn vi, så hadde jeg blitt skuffet og såret. Så jeg skjønner at du er lei deg.

[Anonym bruker]

Ikke urimelig. Sender en klem til dere. Har ikke så mye barnevaktmuligheter selv, da vi bor langt unna familie. Har en superenkel baby, da, så er heldige. Men de ville ellers gladelig stilt opp, og søsken som ikke er så interessert i barn ville likevel gjort det for å hjelpe til. Det er lov å være skuffet, familie hjelper jo gjerne hverandre. Men man kan selvsagt ikke kreve det! Men da ville jeg ikke uten videre hjulpet de tilbake når de trenger det. Eller når de blir gamle. Kan det hende de er redd for at barnet gråter og at de ikke tør? Eller at de ikke tenker på det? Man må nok gjerne spørre, i alle fall. Spørre hyggelig og godta nei. Kanskje spørre om det er en grunn til at de ikke vil. Gode venner synes jeg bør kunne hjelpe hverandre, uansett om man er "typen" til det. Hvis man ikke tror de er for uansvarlige, så klart. Håper det blir litt bedre snart:) Og kan da fint vente litt med en til, barnet deres er jo så lite enda. Og viktigst at man har tid og krefter til barna, ikke aldersforskjellen.

 

Anonymous poster hash: e4040...623

[Anonym bruker]

Jeg har all medlidenhet med dere og synes absolutt ikke du er urimelig. Hadde selv en jente som ikke sov og det var gull verdt at mamma tok henne innimellom. Husker jeg ringte til henne en morgen og gråt mine modige tårer for jeg orker ikke tanken på en dag med ansvar for lille snupp uten noe søvn. Mamma kom å hentet henne og hadde henne hele dagen så jeg fikk sovet ut og ikke minst dusjet alene 😊 Jeg ville spurt rett ut, ikke hint men spør om de kan ha barnet på overnatting fordi dere gjerne vil ut og spise (eller være hjemme og sove)

 

Hang meg bare opp i at du skulle spørre barnehagepersonalet om barnevakt. Jeg jobber i bhg, har aldri vært borti noen som har spurt hverken meg eller kollegaene mine om det. Jeg hadde ikke satt pris på å bli spurt om det. Jeg er profesjonell bhgansatt og ikke barnevakt

 

Anonymous poster hash: f04cf...03a

[Anonym bruker]

Skjønner ikke poenget med å skrive h*n...

 

Anonymous poster hash: a1b38...ee0

[Anonym bruker]

Dere trenger litt fri, det gjør alle. Jeg har en jente på 15 som stadig sitter barnevakt for naboen. Hun har satt der fast fra hun var 15 og klarer det helt supert! Hun har alltid vært langt mer moden enn gjennomsnittet, men dere har nok helt sikkert en jente på 17/18/19 som hadde synes det var fint med en ekstrajobb. Eller spør en god venninne. Jeg hadde gledelig stilt opp om du hadde spurt

 

Jeg synes det høres litt rart ut å spørre de ansatte i barnehagen om barnepass. Men du kan henge opp en lapp i gangen om at du trenger barnevakt, så er det helt sikkert noen som tar kontakt. Har som har hengt opp lapp her.

 

Anonymous poster hash: 059cd...97d

[Anonym bruker]

Å leie inn noen utenfra tror jeg ikke vi kommer til å prioritere, da jeg må gå hjemme uten lønn ganske lenge. Dessuten tenker vi også litt på at det burde være en som barnet vårt føler seg trygg på.

 

Men alt sånt blir kanskje lettere når h*n blir eldre

 

Anonymous poster hash: 36447...ac5

Du lar selvfølgelig barnet bli kjent med vedkommende først. Det burde ikke ta så mange timene.

 

Noen mennesker har visst et problem til hver eneste løsning!

 

Anonymous poster hash: fde50...1d9

[Anonym bruker]

Jeg har all medlidenhet med dere og synes absolutt ikke du er urimelig. Hadde selv en jente som ikke sov og det var gull verdt at mamma tok henne innimellom. Husker jeg ringte til henne en morgen og gråt mine modige tårer for jeg orker ikke tanken på en dag med ansvar for lille snupp uten noe søvn. Mamma kom å hentet henne og hadde henne hele dagen så jeg fikk sovet ut og ikke minst dusjet alene Jeg ville spurt rett ut, ikke hint men spør om de kan ha barnet på overnatting fordi dere gjerne vil ut og spise (eller være hjemme og sove)

 

Hang meg bare opp i at du skulle spørre barnehagepersonalet om barnevakt. Jeg jobber i bhg, har aldri vært borti noen som har spurt hverken meg eller kollegaene mine om det. Jeg hadde ikke satt pris på å bli spurt om det. Jeg er profesjonell bhgansatt og ikke barnevakt

 

Anonymous poster hash: f04cf...03a

Jeg jobber i barnehage, og her er det noen av de unge assistentene som sitter litt barnevakt for barn som går i barnehagen. Og jeg er litt usikker på hva jeg synes om det, for jeg ser at de barna får et helt annet forhold til den voksne og ofte blir favorisert i forhold til de andre barna. Og ikke er det alle foreldre heller som skjønner forskjellen fra når personen er på jobb i barnehagen, og når personen er barnevakt hjemme hos de.

 

Anonymous poster hash: a398e...aaf

[Anonym bruker]

Du er IKKE urimelig!

 

Anonymous poster hash: 842ab...eaf