Skuler du på foreldre til barn med atferdsproblemer?

[Anonym bruker]

Har barn med en diagnose som gjør at det kan bli situasjoner ute blant folk. Enkelte folk er så frekke og enkle at de stirrer og skuler på meg istedenfor å passe på seg selv. Ting er sjelden som de ser ut, så ta dere en bolle! Selv om dere har rolige englebarn så er vi alle forskjellige, tenk at ikke alle har slike veloppdragne barn som dere😉 jeg har faktisk et barn til som har en helt annen personlighet og ingen diagnose som oppfører seg fint😊

 

Anonymous poster hash: 990cc...796

[Anonym bruker]

Som regel smiler jeg støttende, og signaliserer "stakkars, jeg føler med deg" med blikket. Håper det er slik det oppfattes og!

 

Hilsen ei som har to barn som gjør at gamle damer bytter vogn på t-banen.

 

Anonymous poster hash: 76966...88e

[Anonym bruker]

Tja, det kommer ann på foreldrene . Foreldre som du ser prøver å " kontrollere" barna sine, har min fulle sympati . Mens foreldre som bare står og snakker seg eller barna vekk skuler jeg på!

 

Anonymous poster hash: 944a8...6c1

[Anonym bruker]

Jeg pleier å smile med gjenkjennelse.. Har en liten sinnatagg selv, som jeg strever med innimellom!

 

Anonymous poster hash: 87127...cdc

[Anonym bruker]

Nei skuler aldri.

Har jobbet på et dagsenter for barn med diverse diagnoser og har sett det meste.

Noen ganger tenker jeg ofte at de burde av hensyn til barnet ikke ha dratt ut den dagen. Å ta med seg barn som feks ikke takler mye mennesker på juleshopping synes jeg er en dårlig idé, særlig de minste barna. Når de blir eldre er det en fin måte å trene på men det er ikke ok for et barn på 5 år å bli med en stresset mamma på shopping.

 

 

Anonymous poster hash: 9a237...746

[Anonym bruker]

Absolutt ikke. Har jobbet og jobber med barn med spesielle behov i over 20 år,så enser vel knapt om et barn utagerer på butikken. Gir det ingen oppmerksomhet så sant det ikke er virkelig ille,da tilbyr jeg å hjelpe til. Oppmerksomhet på situasjonen kan forverre både foreldres og barnets reaksjon.

 

Anonymous poster hash: c8a36...ad4

[Anonym bruker]

For å svare på spm i tittelen : nei, det kunne ikke falt meg inn.

 

Anonymous poster hash: 51767...0e5

[Anonym bruker]

Jeg har selv et barn som mellom alder 4-8 år var en ordentlig stor utfordring! Så nei, jeg har forståelse for at foreldrene til nettopp disse barna kanskje jobber fem ganger så hardt som "vanlige foreldre", og likevel går det ikke helt den rette veien. 

 

Meeeen... Jeg syns at noen foreldre til barn som trenger noe ekstra bør ta mer ansvar for barna sine. Ikke send dem alene på aktiviteter hvis det virkelig ikke fungerer. Ikke la dem gå til skolen alene hvis du vet at de gjør helt sprø ting på veien etc. 

Anonymous poster hash: 0faa9...f87

[sug lut]

Du kan male på den leksa til kuene kommer hjem - det er fortsatt uinteressant så lenge ikke ungen din funker på en måte som ikke sjenerer andre.

[Gjest Antarctica]

Skuler på dem kun hvis det er åpenbart at foreldrene gjør det hele verre gjennom sin måte å takle situasjonene på.

[Plutselig_gravid]

Jeg skuler aldri på noen. Jeg må likevel innrømme at jeg ikke bare tenker positive tanker hvis jeg ser at foreldrene ikke gjør noe som helst, eller gjør det ti ganger verre. Og det ser jeg faktisk ganske ofte.

Det overrasker meg også stadig at enkelte sender barna sine alene på ulike aktiviteter, bursdagsbesøk osv når de vet at barnet er utagerende og/eller fremdeles trenger mye veiledning. 

 

Hvis foreldrene prøver å korrigere atferden til barnet, eller prøver å roe det ned på en eller annen måte, så er det jo helt greit.

Det hender selv jeg bærer hylende barn, under armen