Feire fattig jul helt alene - hvordan takle det?

[Anonym bruker]

I år skal jeg feire jul helt alene og jeg gruer meg.

Jeg har ingen familie jeg kan feire med på min side og min eks skal feire med barna og sin nye familie i år.

 

Jeg orker ikke pynte til jul og jeg har ikke råd til juletre. Jeg har vært syk i flere år og har endt opp med en forferdelig økonomi - jeg har måttet kuttet halvparten av julegavene i år, og de jeg gir bort er veldig billige gaver. Det svir at pappaen ikke har problemer med å rive ut Playstation4 til ungene, jeg hadde råd til å kjøpe noe til 300,-/pr. pers til ungene. Så skal jeg leve for de 700,- jeg har igjen til januar - som skal dekke all mat, bensin osv.

 

Jeg søkte om hjelp hos NAV til jul, men siden jeg pga. min sykdom ikke har en fast samværsavtale med ungene (må ta det etter formen min), fikk jeg ikke noe ekstra tilskudd til jul. Jeg bor på landet og siden det å ha bil regnes som luksus av NAV bruker jeg livsoppholdet mitt til å drifte bilen. Det er hardt når man lever på sosial stønad på under 12.000,- i mnd og har en husleie på 6000,- og i tillegg skal dekke strøm, telefon, internett og tv.

 

Jeg har veldig liten vennekrets og de fleste bor langt unna og jeg kan ikke ta meg råd til å kjøre så mye rundt, jeg må prioritere å kjøre til butikk, lege, til ungene osv. Så, jeg er i dagliglivet veldig mye isolert og ensom. Det kan gå uker uten at noen kommer på besøk, og pga. sykdommen og økonomien min kommer jeg meg veldig lite ut. Sånn har jeg levd i snart 4 år.

 

Jeg burde holde meg unna facebook, for jeg blir så nedtrykt av å se alle bildene av juleforberedelser, planlegginger av familieselskaper og glade mennesker på handletur, som bygger snømenn og pynter med lys. Jeg har ikke klart å ordne huset til jul engang, det ser rett og slett ikke bra ut - ikke som en søppelsti altså, men med mye husarbeid jeg ikke har klart med. Det gjør jo at jeg ikke har så veldig lyst til å få besøk av noen i juletiden.....

 

Jeg vet ikke om jeg orker å leve på denne måten så mye lenger. Det var ikke slik livet skulle bli. Jeg har en stygg og vond fortid men jeg har kjempet mye for å komme meg noe sted i livet, men for nesten 4 år siden ble alt jeg hadde jobbet for egentlig revet bort under føttene mine og fremtidsutsiktene mine er nå å leve på sosial stønad og etterhvert uførestønad på minstesats. Ungene mine husker meg ikke fra før jeg ble syk, de ser kun mammaen som ikke strekker til og som ikke har råd til å gjøre så mye med dem, ofte må jeg avlyse samvær fordi jeg ikke klarer.

 

Ja, jeg er trist og nedkjørt. Jeg har ingen i ryggen og ingen å snakke med. Jeg har endt opp som en karikatur av et menneske som uker i slengen kun har kattene mine å snakke med.

 

Hvordan takle situasjonen og ensomheten?

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Dette hørtes ikke bra ut!

Hvorfor må du ha bil?

Hvorfor må du bo på landet?

Er det mulig å flytte litt mer sentralt og gi slipp på bilen?

 

I forhold til jula: hva med å oppsøke et fellesarrangement? Enten som frivillig eller spm deltaker?

 

Anonymous poster hash: 79641...4a4

[Anonym bruker]

Hvor syk er du? Ville du orket å jobbe som frivillig på en tilstelning på julaften? Hvis ikke, så kan du være vanlig deltager. Det er sikkert flere i samme situasjon der.

 

Hvis du heller vil være alene på julaften, så lag noe enkelt, og se en film på TV/DVD.

 

Anonymous poster hash: caeea...bae

[Anonym bruker]

Finnes det noe org (feks røde kors) der du kan melde fra at du ønsker besøksvenn?

 

Er det noe arrangement (Frelsesarmeen fl lign) som har arrangement på julaften? Har du noen venner du kan besøke? Hadde en venninne av meg sittet alene hadde hun vært hjertelig velkommen til meg.

 

Regner med det ikke er sjans for å feire hos eksen?

 

Anonymous poster hash: f6cd5...a63

[Anonym bruker]

Jeg bor på et sted der det

 

Dette hørtes ikke bra ut!
Hvorfor må du ha bil?
Hvorfor må du bo på landet?
Er det mulig å flytte litt mer sentralt og gi slipp på bilen?

I forhold til jula: hva med å oppsøke et fellesarrangement? Enten som frivillig eller spm deltaker?

Anonymous poster hash: 79641...4a4

 

Dette hørtes ikke bra ut!
Hvorfor må du ha bil?
Hvorfor må du bo på landet?
Er det mulig å flytte litt mer sentralt og gi slipp på bilen?

I forhold til jula: hva med å oppsøke et fellesarrangement? Enten som frivillig eller spm deltaker?

Anonymous poster hash: 79641...4a4

 

Jeg bor i en liten kommune med lange avstander til alt - hele kommunen er egentlig "landet". Jeg føler meg avhengig av bil for jeg bor feks. 7 km. unna butikken og det går buss kun morgen og ettermiddag. Å flytte mer sentralt er vanskelig, for leiemarkedet her er dårlig. Jeg har i to år prøvd å finne noe mindre og mer sentralt å bo i, for huset fra 1920-årene som jeg bor i er for stort for meg å håndtere. Men, det var det jeg fikk tak i. Det er type 40-50 interesserte på det som leies ut, og jeg som sosialklient er ikke så veldig prioritert. Barna bor jo her, så for å opprettholde det jeg klarer av kontakt kan jeg ikke flytte.

 

Det finnes ingen fellesarrangementer her heller.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Gjest Sekretøsa]

Hvor bor du?

[Anonym bruker]

Hvor syk er du? Ville du orket å jobbe som frivillig på en tilstelning på julaften? Hvis ikke, så kan du være vanlig deltager. Det er sikkert flere i samme situasjon der.

 

Hvis du heller vil være alene på julaften, så lag noe enkelt, og se en film på TV/DVD.

 

Anonymous poster hash: caeea...bae

 

Jeg er syk i den grad at jeg til tider har problemer med noe så enkelt som å ta en dusj. Jeg har ME, men jeg liker ikke å fortelle det, for man møter så mange meninger og fordommer. Jeg har også ADHD og PTSD, men håndterer den biten ganske greit. Det er den fysiske biten av ME som er så vanskelig. Hadde jeg klart, hadde jeg gjerne fått meg et fast holdepunkt i hverdagen, men jeg står der at jeg ikke klarte å følge opp kravene fra NAV for AAP - dvs. at jeg ikke klarte å komme meg på møter som de krevde i perioder - og da mistet jeg AAP. Jeg burde tatt opp kampen med NAV pga behandlingen jeg har fått der, men jeg klarer ikke.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Finnes det noe org (feks røde kors) der du kan melde fra at du ønsker besøksvenn?

 

Er det noe arrangement (Frelsesarmeen fl lign) som har arrangement på julaften? Har du noen venner du kan besøke? Hadde en venninne av meg sittet alene hadde hun vært hjertelig velkommen til meg.

 

Regner med det ikke er sjans for å feire hos eksen?

 

Anonymous poster hash: f6cd5...a63

Nei, vi har ikke noe sånt her.

 

Jeg har ingen venner som ikke har familieplaner for julen, og jeg vil ikke trenge meg på hos noen. Jeg er også redd for å ødelegge julen for dem, for jeg synes situasjonen min er så sår og vanskelig å håndtere at jeg er redd mitt bidrag kun blir tårer.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Hvor bor du?

 

Jeg bor nord i landet.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Hvor bor du, frøken?

 

Anonymous poster hash: c0e08...9d6

[Anonym bruker]

 

 

Finnes det noe org (feks røde kors) der du kan melde fra at du ønsker besøksvenn?

 

Er det noe arrangement (Frelsesarmeen fl lign) som har arrangement på julaften? Har du noen venner du kan besøke? Hadde en venninne av meg sittet alene hadde hun vært hjertelig velkommen til meg.

 

Regner med det ikke er sjans for å feire hos eksen?

 

Anonymous poster hash: f6cd5...a63

Nei, vi har ikke noe sånt her.

 

Jeg har ingen venner som ikke har familieplaner for julen, og jeg vil ikke trenge meg på hos noen. Jeg er også redd for å ødelegge julen for dem, for jeg synes situasjonen min er så sår og vanskelig å håndtere at jeg er redd mitt bidrag kun blir tårer.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

Huff, jeg får så vondt av deg.

Det er jo ikke sikkert vennene dine opplever det som at du trenger deg på. Vi har tidligere hatt familie/venner som ogabulike omstendigheter ikke har hatt noen å feire med/ikke mulighet til å reise dit deres familie er. Har bare vært koselig!

 

Jeg skjønner hvordan det føles og det er ikke å lett å spørre, men hvis det er gode venner har de jo plass til en til 😊

 

Anonymous poster hash: f6cd5...a63

[Gjest Sommerfuggel]

Hadde jeg funnet ut at min venninne skulle feire julaften mutters alene så hadde jeg selvfølgelig invitert henne til meg! Hi, snakk med vennene dine, ikke sitt alene!

[Gjest Sekretøsa]

 

 

Hvor bor du?

Jeg bor nord i landet.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

 

Så dumt :/ ellers kunne du mer enn gjerne kommet hit!

 

Håper du finner noen du kan feire med!

[Anonym bruker]

Får så vondt av deg, hi.

 

Håper det ordner seg for deg:(

 

 

Anonymous poster hash: a3699...a8d

[Anonym bruker]

Har du ingen familie?

 

Anonymous poster hash: 32ab6...280

[Anonym bruker]

Hadde jeg funnet ut at min venninne skulle feire julaften mutters alene så hadde jeg selvfølgelig invitert henne til meg! Hi, snakk med vennene dine, ikke sitt alene!

 

Jeg har vel egentlig ikke noen nære venner. Jeg har 3 venner, og de vet at jeg skal være alene. De hadde sikkert strukket ut en hånd om de hadde kun hadde seg selv å ta hensyn til, men det dreier seg jo om familiesammenkomster med familie på begge sider for dem, så det passer ikke. Jeg har ikke spurt heller. Jeg vet heller ikke hvilken form jeg er i feks. på julaften, om jeg i det hele tatt klarer å dra. Jeg klarer ikke så mye støy og fremmede mennesker er slitsomt for meg.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Har du ingen familie?

 

Anonymous poster hash: 32ab6...280

Hun skriver jo at hun ikke har det

 

Anonymous poster hash: 9e66a...56b

[Anonym bruker]

Du får garantert plass hos noen venner! Men, jeg har det litt som deg (sier ikke at jeg vet hva du går igjennom, du har det garantert mye verre), med veldig varierende energinivå, slik at jeg ikke orker å planlegge f.eks. pepperkakebaking engang, fordi jeg vet aldri om jeg orker å gjennomføre. Husarbeid går på det reneste minimum, klesvask, oppvask og mat er det jeg orker, resten får bare være.

Når jeg har vært alene på julaften har jeg laget noe godt, men enkelt, drukket en vin og spist marsipan eller noe slikt, og sett julefilmer.

Jeg har ikke vokst opp med at jul er så fryktelig spesielt da, mamma gjorde sjelden noe hyggelig, så for meg er det bare en vanlig dag som alle andre hauser opp.

 

Anonymous poster hash: 4f075...def

[Anonym bruker]

Jeg får også veldig vondt av deg, og håper du kan finne styrke til å endre situasjonen.

Julen blir egentlig bare en forsterket bilde på den situasjonen du befinner deg i.

Kanskje du kan bruke julen til å gå seriøst gjennom livet ditt, og se om du kan få til en snuoperasjon på en eller annen måte?

Ta tak i situasjonen med NAV? Flytte? (selv om det ikke er ideelt) Et eller annet?

Hvis du kunne bo på et lite tettsted, hadde du nærhet til sosiale arenaer i større grad.

Tror du trenger endring, mål å jobbe mot, noe å se frem til.

Når jeg har hatt vanskelige perioder i livet, har jeg brukt trening, videreutdanning, dyrke interesser. Laget en fremtidsplan og jobbet mot den, for å ikke synke ned i håpløshet, depresjon og apati. Skjønner at det er vanskeligere for deg med utfordringene dine, men noen muligheter finnes det alltid.

Klem til deg, håper du klarer å starte på en vei til forandring.

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

[Anonym bruker]

Har du ingen familie?

 

Anonymous poster hash: 32ab6...280

 

Jo, jeg har familie. Men de vil ikke ha meg der. Det er en lang historie, men kort fortalt vokste jeg opp med incest og det håndterer de ikke. Jeg har på en måte fått skylden for det som skjedde - at jeg etter 25 år i stillhet fortalte (det er nå 15 år siden) og brakte skam over familien, og spesielt min far klarer ikke å forholde seg til meg. Så, de velger å ikke forholde seg til meg.

Min mor er mentalt syk - min familie har nok med å ta seg av henne.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

Jeg får også veldig vondt av deg, og håper du kan finne styrke til å endre situasjonen.

Julen blir egentlig bare en forsterket bilde på den situasjonen du befinner deg i.

Kanskje du kan bruke julen til å gå seriøst gjennom livet ditt, og se om du kan få til en snuoperasjon på en eller annen måte?

Ta tak i situasjonen med NAV? Flytte? (selv om det ikke er ideelt) Et eller annet?

Hvis du kunne bo på et lite tettsted, hadde du nærhet til sosiale arenaer i større grad.

Tror du trenger endring, mål å jobbe mot, noe å se frem til.

Når jeg har hatt vanskelige perioder i livet, har jeg brukt trening, videreutdanning, dyrke interesser. Laget en fremtidsplan og jobbet mot den, for å ikke synke ned i håpløshet, depresjon og apati. Skjønner at det er vanskeligere for deg med utfordringene dine, men noen muligheter finnes det alltid.

Klem til deg, håper du klarer å starte på en vei til forandring.

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

 

Vet du, det er ingenting i veien med hverken ønskene mine eller utdanningen min. Jeg har en veldig god utdanning som jeg ikke lenger kan benytte meg av. Da jeg ble syk mistet jeg jobben min som IT-ansvarlig og lærer på VGS.

Jeg elsker trening og å komme meg ut i naturen. Jeg er svært kreativ og aktiv - men jeg klarer ikke lenger. Jeg vil, men jeg klarer ikke lenger.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[Anonym bruker]

 

 

Jeg får også veldig vondt av deg, og håper du kan finne styrke til å endre situasjonen.

Julen blir egentlig bare en forsterket bilde på den situasjonen du befinner deg i.

Kanskje du kan bruke julen til å gå seriøst gjennom livet ditt, og se om du kan få til en snuoperasjon på en eller annen måte?

Ta tak i situasjonen med NAV? Flytte? (selv om det ikke er ideelt) Et eller annet?

Hvis du kunne bo på et lite tettsted, hadde du nærhet til sosiale arenaer i større grad.

Tror du trenger endring, mål å jobbe mot, noe å se frem til.

Når jeg har hatt vanskelige perioder i livet, har jeg brukt trening, videreutdanning, dyrke interesser. Laget en fremtidsplan og jobbet mot den, for å ikke synke ned i håpløshet, depresjon og apati. Skjønner at det er vanskeligere for deg med utfordringene dine, men noen muligheter finnes det alltid.

Klem til deg, håper du klarer å starte på en vei til forandring.

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

Vet du, det er ingenting i veien med hverken ønskene mine eller utdanningen min. Jeg har en veldig god utdanning som jeg ikke lenger kan benytte meg av. Da jeg ble syk mistet jeg jobben min som IT-ansvarlig og lærer på VGS.

Jeg elsker trening og å komme meg ut i naturen. Jeg er svært kreativ og aktiv - men jeg klarer ikke lenger. Jeg vil, men jeg klarer ikke lenger.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

Kanskje det likevel er noen små mål du kan jobbe mot? Babysteg? For alternativet er jo å gi opp, og det må du ikke!

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg får også veldig vondt av deg, og håper du kan finne styrke til å endre situasjonen.

Julen blir egentlig bare en forsterket bilde på den situasjonen du befinner deg i.

Kanskje du kan bruke julen til å gå seriøst gjennom livet ditt, og se om du kan få til en snuoperasjon på en eller annen måte?

Ta tak i situasjonen med NAV? Flytte? (selv om det ikke er ideelt) Et eller annet?

Hvis du kunne bo på et lite tettsted, hadde du nærhet til sosiale arenaer i større grad.

Tror du trenger endring, mål å jobbe mot, noe å se frem til.

Når jeg har hatt vanskelige perioder i livet, har jeg brukt trening, videreutdanning, dyrke interesser. Laget en fremtidsplan og jobbet mot den, for å ikke synke ned i håpløshet, depresjon og apati. Skjønner at det er vanskeligere for deg med utfordringene dine, men noen muligheter finnes det alltid.

Klem til deg, håper du klarer å starte på en vei til forandring.

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

Vet du, det er ingenting i veien med hverken ønskene mine eller utdanningen min. Jeg har en veldig god utdanning som jeg ikke lenger kan benytte meg av. Da jeg ble syk mistet jeg jobben min som IT-ansvarlig og lærer på VGS.

Jeg elsker trening og å komme meg ut i naturen. Jeg er svært kreativ og aktiv - men jeg klarer ikke lenger. Jeg vil, men jeg klarer ikke lenger.

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

Kanskje det likevel er noen små mål du kan jobbe mot? Babysteg? For alternativet er jo å gi opp, og det må du ikke!

 

Anonymous poster hash: ae98c...97b

 

Jeg ser på meg selv som et sterkt menneske og jeg tror ikke jeg har problemer med å  sette meg mål. Jeg vil ikke gi opp, men det er tungt til tider. Jeg er vant til å klare meg mye selv og er egentlig et veldig selvstendig menneske.

 

Mine babysteg i hverdagen kan være så små at de dreier seg om "idag skal jeg klare å dusje", "idag skal jeg klare å gå til postkassa 200m unna.", "idag skal jeg klare å handle". Alt dreier seg om babysteg, prøve å være knallhard på å se positivt på det jeg klarer, ikke på det jeg ikke klarer.

 

Det er bare så vanskelig  når mine babysteg ikke inkluderer å klarer å være med ungene mine. Det høres helt sykt ut, men jeg er avhengig av ungene mine for kroppskontakt. Det er den eneste hudkontakten jeg har med andre mennesker, klemmene de gir og får. Jeg er fremdeles i sorgprosessen med å måtte flytte fra dem og "gi opp som mamma".

 

Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

[TinaK 1990]

Hvorfor kan ikke venner invitere deg selv om det er familie på besøk?

[Gjest Sommerfuggel]

 

Hadde jeg funnet ut at min venninne skulle feire julaften mutters alene så hadde jeg selvfølgelig invitert henne til meg! Hi, snakk med vennene dine, ikke sitt alene!

 Jeg har vel egentlig ikke noen nære venner. Jeg har 3 venner, og de vet at jeg skal være alene. De hadde sikkert strukket ut en hånd om de hadde kun hadde seg selv å ta hensyn til, men det dreier seg jo om familiesammenkomster med familie på begge sider for dem, så det passer ikke. Jeg har ikke spurt heller. Jeg vet heller ikke hvilken form jeg er i feks. på julaften, om jeg i det hele tatt klarer å dra. Jeg klarer ikke så mye støy og fremmede mennesker er slitsomt for meg. Anonymous poster hash: 40ce2...0ec

Jeg har lest alt du har skrevet og jeg får så utrolig vondt av deg

Skulle ønske jeg bodde i nærheten, da skulle du fått komme til meg, men jeg bor på andre kanten av landet

Sender deg en klem!