Besteforeldre som skulle avlaste søvnmangel sover til 9 :(

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg trenger litt moralsk rettleding her.

 

Mine foreldre er på besøk i en uke for å besøke barnebarn. Mannen min er bortreist i 3 uker.

 

Gullet på 8 mnd sover elendig om natta for tiden. Og står opp rundt 5. Mine foreldre sa de ønsket å hjelpe meg, noe jeg så frem til.

 

Realiteten er blitt at de legger seg samtidig som meg kl 22, men sover til 8-9.

 

Jeg vet jeg muligens ikke har rett til å bli irritert på dette...men ligger nå på sofa kjempesliten. Etter ørten oppvåkninger stod jeg og baby opp kl. 05.30. Han har endelig sovnet etter å ha blitt båret i 30 min... Foreldrene mine har ikke stått opp enda.

 

Hva tenker dere om dette? Livets dessert skal kanskje bare være søt?

 

Anonymous poster hash: b3ff4...090

[Anonym bruker]

Kan ikke de få sove til 9, for så å ta over så du kan sove noen timer? Er jo avlastning det også, selv om det ikke skjer på natten!

 

Anonymous poster hash: dfd27...987

[Superdolly]

Har du snakket med dem? Noen ganger kan kommunikasjon være effektivt for å avklare forventninger, ønsker og behov. Kanskje dine foreldre så for seg at de skulle hjelpe deg med en halvtimes trilletur med babyen i løpet av dagen, og at du da ville få hvilt deg. Mens du så for deg at de skulle stå opp med barnet fem ganger i løpet av natta og ta morgenen, sånn at du skulle få hvilt deg.

 

Poenget mitt er: De ville hjelpe og avlaste deg. Har de snakket om hva de ville gjøre for å hjelpe deg, og har du sagt noe om hva du trenger og ønsker?

[Anonym bruker]

Det er nok sant at de antakelig tenker avlastning på dagtid. Men akkurat det har jeg sagt ikke er så stort behov. Litt av problemet er også at de ikke fanger opp signaler på trøtthet om dagen. Føler jeg må presse igjennom sovetid på dagen.

 

Jeg hadde absolutt ikke forventet noe hjelp om natta...men hadde nok håpet de kunne stått opp før ja. Når babyen legger seg halv 9ish legger jo jeg meg også.

 

De spør hele tiden om jeg vil besøke venninner på kveldstid. Måttw til slutt svare at jeg ikke orker venninnekveld med våkenetter og morgen kl 5.

 

Ah! Trøtthet gjør meg nok ekstra irriterert. Var faktisk enklere å være alene med babyen.

 

Anonymous poster hash: b3ff4...090

[Anonym bruker]

Vår våknet kl 4 på den tiden. Når vi hadde besøk av besteforeldre som ønsket å hjelpe så tok jeg første økt (type 4-6) også sto de opp etter at hun hadde sovet igjen og jeg hadde ammet rundt kl 7. Da fikk jeg sove et par timer og det hjalp masse

 

Prøv å snakke med dem og lage en avtale om hvordan de kan hjelpe best mulig.

 

Anonymous poster hash: 9f829...635

[**snuskeluska**]

Jeg hadde nok sluttet og hinte og heller spurt dem rett ut om ikke de kan stå opp med babyen på morgenen slik at du får sovet litt lenger. Jeg hadde sagt at jeg var utslitt og at jeg trengte noen timer på morgenen til å sove, eks fra 6-9 eller noe i den duren.

[Superdolly]

Det er nok sant at de antakelig tenker avlastning på dagtid. Men akkurat det har jeg sagt ikke er så stort behov. Litt av problemet er også at de ikke fanger opp signaler på trøtthet om dagen. Føler jeg må presse igjennom sovetid på dagen.

 

Jeg hadde absolutt ikke forventet noe hjelp om natta...men hadde nok håpet de kunne stått opp før ja. Når babyen legger seg halv 9ish legger jo jeg meg også.

 

De spør hele tiden om jeg vil besøke venninner på kveldstid. Måttw til slutt svare at jeg ikke orker venninnekveld med våkenetter og morgen kl 5.

 

Ah! Trøtthet gjør meg nok ekstra irriterert. Var faktisk enklere å være alene med babyen.

 

Anonymous poster hash: b3ff4...090

Da tenker dere forskjellig. De tror sannsynligvis at de hjelper og avlaster deg så godt de kan. Muligens tenker de til og med at du er en smule utakknemlig som verken tar imot deres hjelp på dagtid eller tilbudet om venninnebesøk på kveldstid.

 

Du tenker at de overhodet ikke hjelper, og at deres tilstedeværelse er mer en belastning enn en hjelp. Fordi de ikke greier å forstå babyens behov for hvile på dagtid og ditt behov for avlastning på natt og morgen.

 

Hadde det vært meg og mine foreldre ville jeg sagt det rett ut. "Jeg skjønner at dere prøver å hjelpe, men dere gjør meg enda mer sliten. Babyen må sove klokken (sett inn sovetider) enten dere vil eller ikke. Jeg var oppe fem gamger i natt, og måtte så stå opp klokka fem i dag tidlig. Hvis dere virkelig vil hjelpe, kan dere stå opp med barnet klokka fem i morgen tidlig og la meg få sove til klokka ni. Hva tenker dere om dette?"

 

Mine foreldre ville ikke blitt fornærmet av dette.

 

Jeg vet ikke hva slags forhold du har til dine foreldre, eller hvordan dere kommuniserer, men for meg høres det ut som det er litt uklart mellom dere. Ingen er tydelige og direkte nok til at dere helt forstår hverandre. Og da blir det problematisk.

[ærlig talt]

Du har min moralske støtte i hvert fall! Minsten min sto opp i 5-tida fra han var ca 7 måneder-1,5 år. Det var terror når man i tillegg ble vekket av en 2-åring hver natt😐 Man blir ikke helt seg selv, frustrasjon og irritasjon når nye høyder når man sover lite. Det riktige er uansett å snakke med foreldrene dine. Fortell at du er glad for at de vil hjelpe deg, og fortell hvor ille du faktisk har det! Du skal ikke se bort ifra at de forstår og selv husker tiden med småbarn. Men du må fortelle hvordan de kan avlaste deg best mulig.

Lykke til og sov godt😉

[Anonym bruker]

Vet de at dere har stått opp? Ikke sikkert de har med vekkerklokke?

 

Hva med å si til dine foreldre: " jeg hadde satt pris på om dere kan stå opp med barnet i morgen, han våkner ca kl 5. Jeg er så utrolig sliten og det hadde vært godt å få sovet til kl 9 en dag. 😀Når gutten våkner kan jeg komme inn til dere med han. Han pleier å måtte få mat sånn og sånnelkers blir han urolig og bare gråter..."

 

Anonymous poster hash: d9a82...ca3

[Anonym bruker]

Takk for svar alle. Må nok snakke og være helt konkret. Litt usikker på hvor tidlig jeg kan foreslå de står opp. Foreldrene mine må jo ha et ekstremt søvnbehov hvis de sover i ca 10 timer om natta...

 

Jeg er i bedre humør etter en liten dubb selv...heldigvis

 

Er nok også blitt bortskjemt av svigerforeldre. De står opp rundt 7 og spør om jeg/vi vil legge oss. Noen timer søvn alene...aaaah!

 

Anonymous poster hash: b3ff4...090

[Mammatassar]

Tusle stille inn til foreldrene dine p morraskvisten med mini og si at du må sove. Min mamma hadde da tatt imot barnet. Hadde ikke trengt å avtale på forhånd. Men hun hadde ikke våknet av at vi sto opp, uten at vi hadde vekket henne.

[Anonym bruker]

Jeg fikk endel hjelp av mine foreldre når eldste var liten. Hun sov minimalt, så jeg sleit med å komme meg gjennom dagen. Min mor sa etter en stund til meg at jeg måtte si til henne at nå trengte jeg avslatning og evt tok meg en lur. Hun var rdd for å presse seg på når jeg ikke ønsket, eller ta fra meg mammarollen.

Når hun sa det slik var det lettere for meg å si at jeg trengte en lur og gi fra meg babyen.

 

Anonymous poster hash: ead47...d28

[Anonym bruker]

"Var det sånn at dere ville passe Erik så jeg fikk sove litt? Han står opp 5.30. Her skal dere få låne vekkeklokke... Hvis dere ikke våkner, kan jeg jo bare ta han inn i senga til dere."

 

Anonymous poster hash: 8c9d7...2ae

[Anonym bruker]

HI her. Snakket med dem i stad og spurte om de kunne ta gutten om morgenen. De spurte om de heller kunne ta han med ut om ettermiddagen.

 

Jeg presset ikke mer på det.

 

Har tenkt en del på det i dag og kommet frem til at jeg ikke skal tenke på dette besøket som avlastning for meg. De er her for å kose seg med barnebarn. Tror det blir lettere for meg å glede meg over besøket når jeg ikke forventer noe fra dem.

 

Anonymous poster hash: b3ff4...090

[Anonym bruker]

Uff. Kinkig.

Jeg var i en lignende situasjon for en tid tilbake. Var alene med alle tre barna i fire dager, og pappa skulle komme og hjelpe til om morgenen. Han kom, han, men satt bare på kjøkkenet med en kopp kaffe og lurte på hva vi skulle spise til frokost. Så det ble ikke mye hjelp i ham, snarere tvert imot. Neste gang jeg er alene med barna, ber jeg ikke om hjelp...

 

Anonymous poster hash: b0496...fab

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg.

Mangel på søvn er gruuuuusomt!!!

Anonymous poster hash: 4ea85...a30

[Anonym bruker]

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen.

 

Anonymous poster hash: 5639c...c60

[oslofrk]

Du har min fulle forståelse!

Min mor trodde lenge at hun avlastet med sitt blotte nærvær. Bingo! Jeg syntes det var utrolig slitsomt, men skjønte heldigvis etterhvert at jeg måtte være helt konkret på hva jeg ønsket hjelp til. Det funker 😊

Lykke til!

[TPK]

Haha, "godtar"? Man kan ikke bare bestemme at babyen skal sovne igjen.

 

Jeg synes det var ganske frekt av dem å ikke si ja når du spurte konkret om hjelp om morgenen. Voksne friske mennesker trenger ikke 11 timers søvn! Men ta i mot det tilbudet du har, og legg deg ril å sove med god samvittighet ellers på dagen, selv om det sikkert er uvant å sove på dagen,og føles rart/frekt når man har besøk.

Endret 18. desember 2015 av TPK

[Gjest Antarctica]

Hva med å si, i løpet av dagen: "Deilig at dere er her så jeg kan ta en skikkelig middagshvil, det trenger jeg når jeg sover så lite om natta. Jeg går på rommet nå, og hvis jeg ikke er oppe igjen om to timer så kanskje en av dere gidder å vekke meg?"

Og så går du. Sett inn ørepropper og vis dem hvor bleier og mat ligger 😁

[Anonym bruker]

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen.

 

Anonymous poster hash: 5639c...c60

Ja, alle barn er like. Helt like...

 

Anonymous poster hash: 94b0e...71c

[Anonym bruker]

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen. Anonymous poster hash: 5639c...c60

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen. Anonymous poster hash: 5639c...c60

Støtter denne...

 

Anonymous poster hash: d7572...d10

[Superdolly]

 

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen. Anonymous poster hash: 5639c...c60

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen. Anonymous poster hash: 5639c...c60

Støtter denne...

 

Anonymous poster hash: d7572...d10

 

Men hvordan i huleste skal man "ikke godta" at babyen våkner klokka fem? Putte inn ørepropper og la den skrike?

 

Jeg hadde et slikt barn. Det hjalp ikke å ha det mørkt i rommet og amme. Når babyen var ferdig med å spise var den våken, og prøvde jeg å legge den eller få den til å sove sammen med meg ble det hyling. Noen barn er morgenfugler, og hva mener dere at man skal gjøre med det? Vær gjerne helt konkret.

[Anonym bruker]

Hvorfor godtar du at baby våkner kl 5?

Min våknet gjerne 5, men da lot jeg det være mørkt i rommet, ammet henne også sovnet vi igjen.

 

Anonymous poster hash: 5639c...c60

Aha, det har nok ikke hi tenkt på før!🙄

 

 

 

Anonymous poster hash: b6d94...d73

[Blondzilla]

Jeg synes du har all grunn til å bli sur. Det er jo ikke avlastning det de tilbyr deg. Det blir jo bare ekstra jobb for deg. Moren min kunne gjort det samme så føler med deg. Jeg hadde vært fristet til å be dem om p dra hjem, men skjønner det blir litt voldsomt nå som det er jul og alt.