Skjønner ikke reaksjonen hans...:(

[Anonym bruker]

Har nettopp fått beskjed om at jeg kanskje har enda en kronisk sykdom som gjør at jeg må over på nye medisiner.

 

Han las gjennom bivirkningene, sa sa jeg aldri kom til å bli frisk, på en sur måte, og nå gidder han knapt å snakke med meg??

 

Stakkars han da, så må leve med meg med flere diagnoser, men er jo ikke min feil?

 

Lurer på å droppe hele fyren. Hadde vi ikke hatt barn sammen hadde han vært ute for lengst...

 

Anonymous poster hash: 40c46...eed

[Anonym bruker]

Vet han ikke hva kronisk sykdom betyr?

 

Håper det går bra med deg.

Anonymous poster hash: d30ea...54c

[Anonym bruker]

Det er ikke helt lett å være pårørende til kronisk syke heller, gi han litt tid. Hvis han fortsetter med samme holdning derimot, bør du kvitte deg med han.

Håper det går bra med deg.

 

Anonymous poster hash: 25d26...e38

[LillaGorilla♥♥]

Han hørte ikke på "i gode og onde dager", han da?

[MarianeA]

Kanskje han er overgitt å lei av sykdom og sykdomsprat og tenker at nå blir det enda mer å forholde seg til. Ikke pent gjort mot deg,for du kan jo slettes ikke noe for det. Men mannfolk er nå en gang mannfolk. Min hater sykdom og sykdomssnakk og greier ikke forholde seg til dette. Jeg har mang en gang tenkt at jeg håper virkelig ikke jeg får en kronisk sykdom for det er lite hjelp og støtte å hente hos mannen.

[Anonym bruker]

Kanskje han er overgitt å lei av sykdom og sykdomsprat og tenker at nå blir det enda mer å forholde seg til. Ikke pent gjort mot deg,for du kan jo slettes ikke noe for det. Men mannfolk er nå en gang mannfolk. Min hater sykdom og sykdomssnakk og greier ikke forholde seg til dette. Jeg har mang en gang tenkt at jeg håper virkelig ikke jeg får en kronisk sykdom for det er lite hjelp og støtte å hente hos mannen.

Takk for alle svar.

 

Jeg snakker sjelden om sykdommen, og jeg er den som gjør mest i huset og med barna selv om jeg jobber, så det går ikke ut over ham akkurat.. Ellers hadde jeg kanskje skjønt det...

 

Anonymous poster hash: 40c46...eed

[Anonym bruker]

Hva med å ta noen terapitimer sammen?

 

Kronisk sykdom kan føre til en sinne- og sorgreaksjon, ikke bare hos den som er syk, men også partneren.

Hvis det er en slik reaksjon mannen din har, så kan det fikses, men da må dere kommunisere, og gjerne kommunisere sammen med andre som forstår sykdommene dine.

 

Hvis mannen bare er ufølsom og egoistisk, da hadde jeg heller kvittet meg med ham. Du gjør jo likevel det meste, så du vil jo greie deg uansett om du blir alene med barna.

 

Jeg hadde sagt klart fra at det å møte deg med en taus vegg slik han gjør ikke er aksptabelt, hadde videre sagt at jeg bestilte time til fvk slik at dere kan blir bedre på kommunikasjon dere imellom. Vil han ikke være med i terapi, da anbefaler jeg deg å gå alene, for å finne ut hvordan du skal takle dette og mannen og hvordan du ev. skal gå frem videre i eller utenfor forholdet.

Anonymous poster hash: 6d0a4...6e8

[Gjest Antarctica]

For en idiot.

"Huff, stakkars deg - jeg skal gjøre hva jeg kan for deg" er riktig svar i en sånn situasjon!