Blitt så redd for barnet mitt....

[Anonym bruker]

Han hadde en alvorlig ulykke i barnehagen for en stund siden. Nå er jeg så redd det skal skje igjen. Får tanker som jeg ikke bør ha som at om jeg ikke holder ham hjemme denne dagen når jeg kan, kan det jo skje noe igjen? Velger da å ha han hjemme for sikkerhetsskyld. Selv om han kanskje vil i barnehagen. Vet man aldri kan ha full kontroll. Men ble så skremt. Jeg kan ikke miste han. Hvordan kvitte meg med denne angsten for at noe alvorlig skal skje....

 

Anonymous poster hash: 7f732...3dd

[Anonym bruker]

Hva som skjedde da? Kanskje du må snakke med noen. Begynne hos legen tenker jeg.

 

Anonymous poster hash: bdd06...212

[Anonym bruker]

Dette må du ta tak i øyeblikkelig! Hvis du ikke klarer å tvinge deg til å la han utforske på egenhånd (gå I bhg) og ved det igjen lære/venne deg til at det går bra, bør du oppsøke hjelp.. kanskje du har behov for å bearbeide følelsene dine rundt ulykken.. du kan risikere å skade barnet ditt følelsesmessig om du fortsetter på dette viset..

 

Anonymous poster hash: f9511...65f

[Anonym bruker]

stakkars gutt, du må ikke bli overbeskyttende, det går utover barnet igjen

Anonymous poster hash: 4dc4e...b5f

[Anonym bruker]

Tenk på at du risikerer å skade barnet ditt mer om du gir etter for angsten. Den kan prege barnet ditt på en måte som ikke er ønskelig. Jeg vet, for jeg vokste opp med en overbeskyttende mamma. I ettertid har jeg forstått at det var angst.

Fikk ikke være med på noe, hun turte ikke å sende meg på leirskole. Mange slike episoder. Til slutt klarte hun å innbille meg at det var meg det var noe galt med og at jeg ikke mestret noen ting. Tok lang tid å komme over dette.

Ulykker kan skje overalt og med alle, tror ikke barnehagen er den farligste plassen.

Forstår deg godt, forstår min mor også. Alle er vi vel livredde for at noe skal skje med barna våre. Men hos deg er angsten i ferd med å få overtaket. Det fører ikke til noe godt.

 

Anonymous poster hash: ef03e...b28

[topaz]

Åh! Høres tøft ut! Skjønner veldig godt tankene dine. Men som de over sier; så tror jeg det er viktig at du snakker med noen om det slik at du får bearbeidet det. For det er jo irrasjonell angst - og det kan bli så mye verre og permanent hvis du lar det gå lenge. 

 

Kan du snakke med lege? Ha en ordentlig samtale med noen i barnehagen om hva som skjedde, slik at de kan fortelle deg hva de gjør for å unngå en slik situasjon igjen? Bare snakke med en venn? Håper du finner ut av det, for på sikt er det jo ikke bra for deg eller for barnet ditt!