Dere som har opplevd MA og SA.

[Anonym bruker]

Er det lenge siden og tenker dere noen gang på den som aldri ble noe?

Jeg har mistet i uke 9 og 10, og etter jeg endelig fikk barn tenker jeg stadig på de som ikke ble noe av.

Ikke slik at jeg sørger men det er litt vemodig å tenke på de to som ikke kom på en måte.

Normalt å tenke på spirene vi har mistet?

 

Anonymous poster hash: c1d7f...079

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lang og vond vei mot mammarollen med 4 MA'er på 3 år og den vonde tiden vil nok alltid være med meg og prege meg. Men nå har jeg mye glede og jobb med mine to tette så tenker ikke på det enkelte svangerskap/ spirene mye nei... Dette er nok veldig individuelt!

 

Anonymous poster hash: b57af...f81

[Anonym bruker]

Mistet tvillinger i SA og tenker av og til på hvordan det ville vært nå. Men samtidig er jeg veldig glad for den lille jeg har i magen nå, og tenker at det er en mening med alt. 

Anonymous poster hash: d9b9c...4ad

[Anonym bruker]

MA i uke 12 for 10 år siden. Tenker ikke på det slik du beskriver. Føler jeg sørget meg ferdig da det skjedde. Men har preget de etterfølgende graviditetene ved at jeg har følt meg engstelig og redd for ny MA.

 

Anonymous poster hash: 68e6a...4f5

[Anonym bruker]

Jeg tenkte mye på det i starten når jeg fikk sønnen min. Rart at hvis det ikke hadde gått galt (MA) så hadde det ikke vært sønnen min som var her nå.

 

Anonymous poster hash: 60e3f...a68

[Anonym bruker]

Tenker på det, men ikke savn eller vemod, bare "hvordan hadde livet vært da"

(Og hva hvis jeg ikke hadde tatt abort når jeg var 18, og hadde en 18-åring nå 😳)

 

Anonymous poster hash: 3862b...a05

[Anonym bruker]

I grunn ikke.

 

Hadde det blitt, hadde vi ikke hatt minste. Så det er ingen sorg. Det var tvillinggraviditeter begge gangene jeg mistet, det hender jeg tenker sånn "herregud jeg er glad det bare ble en."

Anonymous poster hash: 64d3f...706

[Anonym bruker]

Jeg mistet for 2 mnd siden.

Jeg griner mye enda. Stor sorg

Mistet i uke 13

 

Anonymous poster hash: 5f6ad...41d

[liniss - mamma til tre små]

Jeg mistet i 2010 min første graviditet i uke 21 .

Ble kjapt gravid igjen å fødte ei jente i 2011.

Så en til i 2013 å venter enda en nå over jul :-)

 

Der å da var det jo grusomt, men tenker at alt skjer for en grunn, vært enormt heldig sånn at det har klaffet fort igjen, å de små nå ville jeg aldri vært foruten. :-) ei heller den lille i magen!

[Pobie]

Har mistet to ganger og er glad for  at de ikke ble noe av. Den første var med en mann som var total drittsekk. Sjalu og kontrollerende og hadde ødelagt livet mitt hvis jeg hadde fått barn med han.

 

Den andre var med min nåværende mann, men han ville ikke ha barn da og det var tidlig i forholdet. Tror det hadde ødelagt mye hvis vi hadde fått barn da.

 

Er gravid nå vha prøverør og det er perfekt timing. Vi har det kjempebra sammen, har alt på stell, og gleder oss masse. Hvis jeg hadde fått de andre to, hadde jeg ikke kunnet oppleve dette barnet jeg bærer på nå.