ensom i svangerskapet...

[Anonym bruker]

Jeg er den eneste i venneflokken som er gravid. Her hvor jeg bor er det ingen av oss som har fått barn. Jeg blir den første.

 

Jeg vet at de andre ønsker seg barn, spesielt en av de (vi er bare 4 venninner her). Siden jeg er den første er det selvfølgelig vanskelig for de som ikke opplever det samme som meg å forstå hva jeg går igjennom så det forventer jeg ikke. Men, jeg føler at min graviditet er et tema vi ikke skal snakke om. Lite spm om hvordan det går og lite entusiasme rundt det. Heller mer snakk om at de skal drikke vin da og da og hvor moro det blir mens de Beklager at jeg ikke kan drikke vin.

 

Det er mulig jeg legger ekstra merke til vinpraten nå som jeg selv ikke kan delta. Og det er mulig jeg er litt ekstra følsom ift at det er liten interesse for min graviditet men jeg lurer på om det er flere som har det slik?

 

 

 

Anonymous poster hash: 9a302...7e1

[Anonym bruker]

PS. Vin er bare et eksempel på tema som det snakkes om. Poenget er at det snakkes om alt bortsett fra min graviditet. Jeg mener selvfølgelig heller ikke at min graviditet skal være hovedtema når vi treffes. Håper dere ser nyansene i hva jeg prøver å formidle HI.

 

Anonymous poster hash: 9a302...7e1

[Anonym bruker]

For deg er graviditeten alt, du lever og ånder for den - naturlig nok. Det er masse følelser knyttet til graviditeten din og den påvirker deg på alle måter og hele tiden i større eller mindre grad. Det tror jeg kan være vanskelig for noen å sette seg inn i.

Det blir litt fjernt for dem, kanskje. Ditt liv endres fullstendig, deres fortsetter uten endringer. Du blir modnere raskt med det nye ansvaret du har påtatt deg, de har ikke samme utvikling på samme område. Og da blir det litt forskjeller. Men selvfølgelig, ikke alle er like fjerne at de ignorerer andres graviditet. Jeg har ikke barn, vært gravid, men mistet tidlig noen ganger. Men også før jeg hadde mine aborter så syntes jeg det var spennende med andres svangerskap. Så folk er bare ulike.

 

Kan du ikke høre med helsestasjonen om de har andre i nærområdet som er gravid, eller kanskje noen som har født nylig og trenger nye venner?

Anonymous poster hash: 6750c...cc1

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar. Og rådet ditt var lurt. Det kan jeg gjøre😊 skal til jordmor på onsdag.

 

Anonymous poster hash: 9a302...7e1

[Anonym bruker]

Jeg vil bare si at jeg har vært en av disse venninnene, da den første i min vennegjeng ble gravid. Det var 2-3 år før resten begynte å få barn og flere år før jeg selv fikk barn. Det var vanskelig for meg å sette meg inn i hennes situasjon og jeg var på en helt annen planet enn henne. I ettertid har jeg derimot hatt dårlig samvittighet for den manglende interessen min. Vi er gode venner ennå, mitt tips er bare å ikke la det gå inn på deg at de ikke er så interessert. De er nok glade på dine vegne men innser ikke ennå din situasjon og fasinasjon for det å skulle få unge.

 

Anonymous poster hash: 488b6...435

[Anonym bruker]

Vennskap endrer seg dessverre når man får barn først.

 

Jeg har også en venn som knapt nok spurte om graviditet. Følte jeg presset henne til å snakke om det.

 

Etter at jeg ble mor har vi bare sklidd mer fra hverandre. Hun viser null interesse for min hverdag som jo består mye av baby..

 

Anonymous poster hash: e7665...62b

[Anonym bruker]

Det som er at ungen ligger jo bare inni magen og det skjer tilsyneslatende lite. Hva skal de si? "Hvordan står det til med magen?" " Jo takk, hun er inni der ennå".

 

Kanskje de blir mer interessert når ungen kommer ut og begynner å gjøre ting?

 

Anonymous poster hash: fbd3a...14d