Jeg blir behandlet som luft

[Anonym bruker]

Jeg og faren til mitt 1 år gamle barn har ikke hatt en normal samtale siden jeg ble gravid. Jeg holder på å klikke snart. Han har lukka seg helt inne, og er ikke intressert i meg i det heletatt lenger.  Jeg er luft. Om jeg spør han om noe, så svarer han ikke med mindre jeg maser. Vi sover ikke på samme rom lenger, og når vi i tillegg ikke snakker sammen så føler jeg at vi like gjerne kunne bodd hver for oss om det ikke var for ungen vår. 

Jeg fikk et sammenbrudd for noen måneder siden, en kombinasjon av ekstremt sliten etter fødsel og fødselsdepresjon - og situasjonen beskrevet ovenfor. Jeg greide ikke å slutte og gråte, og det endte til slutt med at jeg kjørte på legevakta og fikk valium. Samboeren min snakket ikke til meg mens jeg gråt, ble ikke med til legevakt og har i ettertid heller ikke spurt hva som skjedde, eller nevnt episoden med et ord. - For han så skjedde dette ikke - for jeg eksisterer ikke i hans verden. Dette er jo faen ikke normalt? Om noen av dere hadde måtte dra på legevakta så hadde deres "kjære" reagert?!?!

 

Etter denne episoden vet jeg at jeg ikke har noen som backer meg om noe skulle skje. Jeg er alene i dette forholdet. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal gjøre, fordi dette er så utrolig rart at folk ville ikke tro meg om jeg fortalte det. Han er til dels like avvisende mot min familie. Kommer de på besøk så setter han seg med telefonen og later som vi ikke er her. Så de forstår meg når jeg forteller om det, men ellers så er han "normal" utad. 

 

Han er ganske flink med barnet vårt, dog det går mye i TV når de er sammen... Han sliter litt med å følge opp å prate med barnet under lek, men det tolker jeg som usikkerhet og lite erfaring med barn. 

Anonymous poster hash: 4fe61...f4b

Anonymous poster hash: 4fe61...f4b

Anonymous poster hash: 0cc05...824

[LillaGorilla♥♥]

Men kjære deg, dette vet du vel svaret på selv?

Du kan ikke ha det sånn.

[Anonym bruker]

Dette hørtes jo helt fryktelig ut!

 

Kan han ha utviklet en fødselsdepresjon?

Anonymous poster hash: b17fe...53c

[Anonym bruker]

Den mannen synes jeg du skal flytte fra så fort som du bare kan. Jeg tror ikke han kan bli bedre. Bruker ikke å kaste rundt meg med diagnoser, men den mannen blir jeg ikke forbauset om han har en diagnose.

 

Du har helt rett, det er ikke naturlig å være så avstumpet som han er, så komplett blottet for medfølelse med andre.

 

Bestill time til familievernkontoret. Vil han ikke bli med så er det også et svar. Blir han med så tror jeg det kan bli viktig for deg og barnet, for det kan være med på å få frem at han kanskje ikke har helt normale følelsesregister.

 

Ikke rart du falt sammen når du lever med en så avstumpet mann - enhver kan bli syk av å leve slik!

 

Ikke vil deg selv og barnet så vondt at du fortsetter å bo sammen med denne mannen. Du har forsøkt lenge nok nå!

 

Klem

Anonymous poster hash: 1a5b8...a51

[Anonym bruker]

Men har du noen ide om hvordan og hvorfor dette startet? Du sier jo at det startet da du ble gravid. Var det en spesiell hendelse?

Anonymous poster hash: cfa52...6c0

[Gjest Antarctica]

Han bør vel ikke befinne seg i en nær relasjon med noen som helst. Å ha det dårlig sammen er heller ikke noe bra utgangspunkt for å gi barnet en god oppvekst.