Deprimert mann..... Hvordan hjelpe han?

[Anonym bruker]

Min samboer har kort lunte, er fraværende og generelt negativ. Han klarer ikke rot i heimen, da blir han enda verre og klager på meg for alt. Snakket med han nettop der han prøvde å forklare: han føler livet er et kav, man lever bare for å overleve. Når han er hjemme sliter han med å glede seg over ting fordi han ser alt som må gjøres. (det er ikke noe som haster eller blør i heimen). Han føler alle andre har mer enn han... Osv. Jeg opplever han som kald, kynisk, materalistisk, irritabel, misfornøyd og trist. Han trøster seg med øl. Ikke i ukedagene, men så og si hver fredag og lørdag. Han drikker alene. Jeg drikker ikke, liker det ikke + jeg har nettop funnet ut jeg er gravid. Jeg er redd for fremtiden. Vi har snart to barn. Jeg vil være lykkelig, jeg vil min samboer skal være lykkelig. Jeg vil mine barn skal oppleve oss som lykkelige og sunne. Jeg kommer ikke til å klare å leve med denne negativiteten i lengden, heller ikke tolerere at han drikker bort problemer og sorger. Hva gjør jeg her?

 

Anonymous poster hash: df72b...0e1

[Anonym bruker]

Han nekter forresten å gå til legen. Hi

 

Anonymous poster hash: df72b...0e1

[Anonym bruker]

Fant du ut dette først nå?

 

Han kan trenge psykolog.. Det hjalp min... Dere kan fortsatt få det fint sammen!

 

Anonymous poster hash: 7a244...83e

[Anonym bruker]

Han nekter forresten å gå til legen. Hi

 

Anonymous poster hash: df72b...0e1

Det må han. Da må du sette krav... Han har ingen valg..

 

Anonymous poster hash: 7a244...83e

[VictoriaS]

Oioi, dette hørtes ikke bra ut... Anbefaler virkelig å kontakte psykolog her, han er garantert deprimert- og sikkert veldig sliten av å være deprimert...

 

Eksen min var ganske lik, men vi fikk ingen barn sammen før forholdet tok slutt.

 

Nekter han å gå til psykolog, er det ikke så mye som kan gjøres dessverre. Da vil han være ødeleggende på familien, og du vil bli utslitt og lei.

 

Prøv å forklar han hvordan det er for deg, og at du ikke ønsker å se han ha det vondt. At du elsker han og er villig til å hjelpe så mye som trengs. Men krev at han MÅ til psykolog for hans egen, barnas og din egen del!

 

Sender en god klem til deg, vær sterk

[VictoriaS]

Livet er 10% hva som faktisk hender deg, og 90% hvordan du velger å takle det

[Anonym bruker]

Han MÅ til legen. Her må du bare sette foten ned. Høres ut som han trenger en sykmelding. Han bør komme seg ut i frisk luft hver dag, spise regelmessige måltider, få nok søvn og sist men ikke minst, holde seg unna alkohol.

 

Da jeg ble sykmeldt pga depresjon, satte legen som krav at jeg måtte ut og gå tur minst én time hver dag. Det hjalp meg mye, så skjønner godt at legen krevde dette. Jeg gikk også til psykolog.

 

Håper mannen din tar imot den hjelpen han trenger, både for sin egen skyld og familiens skyld.

 

Anonymous poster hash: 61dd3...f7f

[Anonym bruker]

Her må du bare stille et absolutt krav. Han SKAL gå til legen og fortelle hvordan han har det!

Hvis han nekter å ta ansvar for egen helse og det går ut over deg - da får du si at det nekter du å leve med.

Fortell ham at du vil støtte ham ut om han tar ansvar og skaffer seg hjelp, men du har ikke tenkt å la ham få ignorere problemene sine og så la all negativitet gå ut over deg.

 

Her må du faktisk bare bli tøff!

 

Hadde han vært singel kunne han nektet å gå til legen. Nå skal han bli tobarnsfar, da har han ikke den luksusen å drite i alt og alle andre.

Anonymous poster hash: 14b0c...693

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Dere har nok rett her. Jeg må være tøff. Hvis jeg ikke er det kommer han aldri til å gå til legen og problemet bare fortsetter. Føler virkelig med han, det er tungt å være rundt han i de tyngste periodene. Han har dager der han er " normal", men disse tunge dagene kommer stadig tilbake... Hi

 

Anonymous poster hash: df72b...0e1

[Anonym bruker]

Er i samme situasjon selv. Mannen vil bare dø og har gitt opp. ALT. Men til lege? Det nekter han. Ender vel med at han ødelegger både meg og seg selv. Egoistiske faen. ( ødeleggelsen er godt i gang hører du )

Anonymous poster hash: f975c...3c0

[Luksusdyret]

Han nekter forresten å gå til legen. Hi

 

Anonymous poster hash: df72b...0e1

 

 

Da hadde jeg blitt alenemor. Han klager på rot men gidder ikke å rydde selv? Sjarmerende... Nei, kast guttevalpen ut og konsentrer deg om kommende baby. Da får du en istedet for to unger å stelle for når du har født.

[LillaGorilla♥♥]

Du har barn, og da er du nødt til å være en god mor for dem. En del av det er å stille krav til det andre voksne mennesket som befinner seg i barnas liv- og om de kravene ikke etterkommes, så skylder du barna dine å skjerme dem. 

Så du må starte med å kreve at han tar tak, nekter han det, så må du få barna dine bort ifra denne situasjonen, for de har ikke godt av å vokse opp for tett på noe slikt.

[Anonym bruker]

 

Er i samme situasjon selv. Mannen vil bare dø og har gitt opp. ALT. Men til lege? Det nekter han. Ender vel med at han ødelegger både meg og seg selv. Egoistiske faen. ( ødeleggelsen er godt i gang hører du )

 

Anonymous poster hash: f975c...3c0

 

 

Han kan ikke ødelegge deg hvis du ikke tillater ham å gjøre det. Om han nekter å få hjelp, da går du fra ham - og så kontakter du familien hans og tar en telefon til fastlegen hans om at han ønsker å dø, men nekter å oppsøke hjelp.

 

Ditt ansvar er deg selv og barna dine. Du trenger ikke tillate ham å ødelegge deg. Det er nok om han velger å ødelegge seg selv.

 

Anonymous poster hash: 14b0c...693

[Anonym bruker]

Uff jeg er i samme situasjon. Her har min nettopp gått til legen faktisk, men det er etter syv år hvor jeg nesten har revet av meg håret i frustrasjon. Vi har to barn, og det har ikke vært ønskelig å gå fra han, men jeg har virkelig ikke hatt det særlig gøy med han disse årene. Han har insistert på at det er jeg som har problemer hver gang vi har uenigheter, men innrømmer nå han har vært deprimert så lenge han kan huske nesten. Vil alltid helst være alene, kan plutselig bli sur uten grunn, vi sitter aldri bare å tøyser og prater - noe som for meg er det verste siden jeg liker veldig godt å gjøre nettopp det. Han er en flink far, litt fraværende, men snill med ungene. Ikke aktiv der heller, men greit nok. 

 

Håper veldig på forandring nå. Jeg er glad han innrømmer det og glad han har gått til legen, men etter så lang tid er jeg nesten litt bitter for at han ikke har gjort noe før. Det skal jeg ikke tenke såklart, men så mye frustrasjon som kunne ha vært unngått om han bare hadde vært ærlig før..

 

Lykke til, dette er ikke lett! Å leve med noen som er deprimert er en belastning på mange måter, og så får man ikke føle på det siden det ikke akkurat hjelper personen som er deprimert. Håper han finner ut at han må til legen for å få det bedre med seg selv! 

Anonymous poster hash: e9ca2...306

[Anonym bruker]

Han må snakke med legen sin. Jeg er den som har mer tro på medisinering en periode enn psykolog. Antidepressive vil få han til å ta litt lettere på ting. Bekymringer vil ikke plage han i en så stor grad lenger. Kanskje han trenger det.

 

Anonymous poster hash: 4b4ca...f65