Trenger kjærlighetsråd... komplisert mann

[Anonym bruker]

Da er det sånn... at vi har vært forelsket i hverandre lenge. Det startet da jeg fortsatt var i et forhold, så ting var veldig på og av i begynnelsen. Jeg slet med å komme meg ut av forholdet så raskt som han ønsket. Jeg sa alltid at han stod fritt til å gi meg opp, og at jeg trengte å ordne ting i rett rekkefølge, av hensyn til barna.

 

Så, i høst, var jeg endelig klar for oss. Da klarer han å gi meg beskjed om at han hadde truffet ei som han var forelsket i! Jeg var hjerteknust... og ga tydelig uttrykk for at jeg ønsket å satse 100% på oss nå, akkurat som han har ønsket lenge.... men han stengte meg ut fullstendig, startet et liv med henne, de dro på ferie sammen, offisielle på facebook, barna deres traff hverandre, osv. Jeg slet skikkelig, og dette visste han.

 

Og så... det siste som har skjedd. Han ringer meg, ber meg treffe han. Jeg går motvillig med på det, er fortsatt altfor hjerteknust til å kunne høre noe som helst om hans forhold eller pirke i noen sår. Men han bryter sammen og han forteller meg at han tenker på meg hele tiden, og vil ha meg tilbake. Har visstnok gjort det slutt med hun andre, men forteller ikke detaljer om hvordan det har foregått, og jeg er fortsatt såpass sår at jeg har ikke spurt noe mye. Hva har jeg rett til å vite..? Han sier han ikke turte å håpe noe mer på oss, det var derfor han prøvde å glemme meg og gå videre med hun nye.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro og gjøre. Jeg blir ikke riktig klok på om dette er sunt eller om det er håp for oss. Jeg elsker denne mannen så innmari høyt, og det er jo derfor jeg blir helt ødelagt av å bli 'vraket' av han. Tåler jeg/tør jeg å satse på oss igjen? Og hva kan jeg kreve av han?

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

[Anonym bruker]

Bare for å utdype en ting.. han gikk fra å ville oss å være 'min' til å forelske seg i ei ny ei på én uke. Det var brått og uventet for min del.

HI

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

[*Nøtta*]

Spiller ingen rolle hva vi sier her inne, du kommer til å prøve på et forhold med denne mannen uansett hvilke svar du måtte få.

Og det vet du innerst inne.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg kan på en måte forstå denne mannen, dersom det var en forsvarsmekanisme å bli sammen med denne andre. Han tenkte nok at det var ukomplisert. Han har nok hatt mange såre og usikre følelser for deg.

Og hvis du elsker han og han er normal på andre måter så burde du gi han en sjanse.

Anonymous poster hash: e0411...ea0

[Anonym bruker]

Nei, det vet jeg ikke. Jeg vet heller ikke om lykkeønskninger hjelper meg - jeg trenger hoder som tenker klart og rasjonelt, noe jeg vet mitt hode ikke gjør da jeg er litt blendet av denne gudommelige (men forvirrende) mannen... 😔

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

[Anonym bruker]

 

Jeg kan på en måte forstå denne mannen, dersom det var en forsvarsmekanisme å bli sammen med denne andre. Han tenkte nok at det var ukomplisert. Han har nok hatt mange såre og usikre følelser for deg.

Og hvis du elsker han og han er normal på andre måter så burde du gi han en sjanse.

 

Anonymous poster hash: e0411...ea0

Jo, han har sagt at det var et forsøk på å beskytte seg selv. Men det føles dom et svik... 😔 Mulig jeg blir litt FOR såret av ting..

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

[Gjest Antarctica]

Ut med ham. Han er en av dem som fungerer etter mottoet "it's not the kill - it's the thrill of the chase"

[Anonym bruker]

 

Jeg kan på en måte forstå denne mannen, dersom det var en forsvarsmekanisme å bli sammen med denne andre. Han tenkte nok at det var ukomplisert. Han har nok hatt mange såre og usikre følelser for deg.

Og hvis du elsker han og han er normal på andre måter så burde du gi han en sjanse.

 

Anonymous poster hash: e0411...ea0

Jo, han har sagt at det var et forsøk på å beskytte seg selv. Men det føles dom et svik... Mulig jeg blir litt FOR såret av ting..

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

 

Men det er jo klart at du ble såret, og det skal man ikke skyve under en stol heller. Og jeg mener ikke at det var greit det han gjorde. Men dere har gått gjennom denne situasjonen med helt forskjellig utgangspunkt. Der du har hatt det vondt av å avslutte ditt nåværende forhold, lengte etter han osv. Mens han på den andre siden har vært nødt til å stole fullt og helt på at du mener det du sier, og hva hvis det samme skjer igjen om 5 år og du går fra han? Selv om han kanskje ikke har gitt uttrykk for det kan det være både sinne, engstelse og et salig tankekjør og vente på noen på den måten.

Så det dere trenger nå er jo tid. Ikke møte barna og flytte sammen om 1 mnd. Ta en kaffe. Spis middag. Gå på dater, pynt dere for hverandre og ha det hyggelig. Ta ting i rolig tempo. Så vil du kanskje kjenne at den såre følelsen sakte forsvinner og gode følelser overskygger de vonde. Og hvis det ikke gjør det, så avslutter du og går videre med livet ditt.

 

Anonymous poster hash: e0411...ea0

[Luksusdyret]

 

Jeg kan på en måte forstå denne mannen, dersom det var en forsvarsmekanisme å bli sammen med denne andre. Han tenkte nok at det var ukomplisert. Han har nok hatt mange såre og usikre følelser for deg.

Og hvis du elsker han og han er normal på andre måter så burde du gi han en sjanse.

 

Anonymous poster hash: e0411...ea0

 

 

 

Jeg er uenig. Å bruke en annen dame som "rebound" er hjerteløst. Særlig når de har vært på ferie sammen, barna har blitt kjent med hverandre - han gir dama uttrykk for at det er seriøst, selv om han kun bruker henne for å komme over HI. HI var for treg til å gå ut av eget forhold, og jeg forstår godt at denne mannen ble lei. Alt for mange utro menn og koner sier "jeg skal gå fra partneren, bare ikke nå". Det er tusen år gammel klisje, som ihvertfall jeg aldri hadde giddet å tro på. DU har driti deg ut og fått ham til å gå lei og heller gå videre med livet. At han nå er drittsekk og bruker den nye dama for sex mens han lover henne gull og grønne skoger er bare indikasjon på at det ikke er noe fremtid for dere to.

[Anonym bruker]

Takk og farvel,faktisk så enkelt.

 

Anonymous poster hash: f93df...b31

[Anonym bruker]

Forskjellige meninger her, og det er det som sliter sånn oppi hodet mitt også.. jeg blir ikke klok på om han har ærlige hensikter. Jeg har så LYST til å tro han. Jeg elsker ham himmelhøyt og har hatt så vondt av å nesten miste ham. Så farvel er ikke enkelt... men å starte igjen er skrekken det også..! Jeg vil ikke ha komplisert lenger...

Men takk for synspunkt.

HI

 

Anonymous poster hash: 49035...3ca

[Anonym bruker]

Ett Farvel er enklere nå enn om 1 år.

Dette er neppe mannen i ditt liv.

 

Anonymous poster hash: f93df...b31