4 åringen redd for å være alene

[Anonym bruker]

Hva gjør en når 4 åringen sier han er redd for å være alene? Han vil at vi skal være på rommet til han sovner feks. Og våkner han på natta roper han etter oss. Har prøvd å være hard, men da gråter han og får nesten panikk, så virker som han faktisk ER redd...

 

Skal vi gi ham det han ønsker? Sitte med ham, komme inn på natta osv? Det føles som han er for stor til dette, og er redd for å dulle for mye... Erfaringer og råd?

 

Anonymous poster hash: 52dca...88a

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må du gi barnet det det trenger for å være trygg og sovne greit. Jeg sitter fortsatt hos vår datter på 11 år hvis hun skulle være redd og hun får selvfølgelig komme inn i vår seng hvis hun våkner å er redd. Barnet ditt er bare 4 år, det er ikke noe å lure på en gang!! Alle barn skal bli møtt på sine behov og følelser. Jeg har forøvrig to eldre barn som vi har behandlet på samme måte og de har blitt trygge, fine barn;-)

 

Anonymous poster hash: b76b6...541

[Anonym bruker]

En 4-åring er fortsatt liten. Det er vel ikke så rart å være litt redd for å være alene. Men det er vel lurt å prøve å jobbe litt med det. Det er i alle fall viktig st barnet har tryggheten om at dere er der, og kommer hvis det er noe. Hvis ikke vil vel barnet bare bli mer engstelig. Kanskje dere kan snakke om hva som er skummelt, og prøve å forklare at det ikke er noe farlig? Og prøve å la barnet være alene litt og litt av gangen? Vil ikke anbefale å si ting som "ikke vær så teit/pyse" el.l., og heller ikke "du er for stor til dette". Det gir gjerne bare mindre tillit når man ikke blir tatt på alvor. Barnet kan jo lett tenke at dere bare tar feil og er uforsiktige (jeg husker at jeg følte det som liten når mine foreldre sa slikt, hjalp ingen ting på at jeg var redd). Tillit, kommunikasjon, kjærlighet og øving vil jeg tipse om. Respekter at barnet føler det slik. Men alle barn er forskjellige, så ikke hør for mye på andres råd, heller.

 

Anonymous poster hash: 8f46d...047

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må du gi barnet det det trenger for å være trygg og sovne greit. Jeg sitter fortsatt hos vår datter på 11 år hvis hun skulle være redd og hun får selvfølgelig komme inn i vår seng hvis hun våkner å er redd. Barnet ditt er bare 4 år, det er ikke noe å lure på en gang!! Alle barn skal bli møtt på sine behov og følelser. Jeg har forøvrig to eldre barn som vi har behandlet på samme måte og de har blitt trygge, fine barn;-)Anonymous poster hash: b76b6...541

Joda, men det tar så mye tid! Vi har to barn til. Og han tør ikke være alene i feks stua heller, så går alle ut av rommet blir han hysterisk og må evt bli med oss... Han våkner minst en gang per natt, og vi må sitte der hver kveld til han sovner. Kan fort ta 45 minutter... Skjønner at ideelt må han få det han trenger, men vi må få ham til å ikke trenge riktig så mye, hvis du skjønner. Blir mye styr! Han burde ikke være redd bare fordi vi andre er i et annet rom? Er det normalt?

 

Anonymous poster hash: 52dca...88a

[Anonym bruker]

Ja vet det er slitsomt med flere barn som man sliter med å fordele tiden mellom. Jeg har med alle mine tre opplevd at dette er ting som går i perioder. Plutselig er alt greit så kommer det igjen perioder hvor de trenger oss mye og lenge om kvelden. Gjør minst mulig ut av det, hvis at du er der for barnet og ikke kjeft eller si at de må være "store" nok til å ligge alene/takle det. Prat gjerne om koselige ting før de skal legge seg og gjør minst mulig ut av situasjonen.

 

Anonymous poster hash: b76b6...541

[Anonym bruker]

Ja vet det er slitsomt med flere barn som man sliter med å fordele tiden mellom. Jeg har med alle mine tre opplevd at dette er ting som går i perioder. Plutselig er alt greit så kommer det igjen perioder hvor de trenger oss mye og lenge om kvelden. Gjør minst mulig ut av det, hvis at du er der for barnet og ikke kjeft eller si at de må være "store" nok til å ligge alene/takle det. Prat gjerne om koselige ting før de skal legge seg og gjør minst mulig ut av situasjonen.Anonymous poster hash: b76b6...541

Han har vært slik siden han ble født, mer eller mindre. Hadde en periode i fjor sommer hvor han ikke var redd, så vi trodde han hadde vokst det av seg, men så kom det tilbake igjen, enda litt verre.

 

Anonymous poster hash: 52dca...88a

[Anonym bruker]

Kanskje det kan hjelpe hvis han får dele rom med et av søsknene? 

Anonymous poster hash: b6068...6d2