Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #1 Skrevet 11. desember 2015 Siden jeg og mannen min traff hverandre har vi feiret jul med mine foreldre. Sidevind fikk barn har de kommet til oss. Hans familie bor utenbys og har stående invitasjon når det måtte være, men de ønsker å feire hjemme og de ønsker heller ikke at vi kommer dit pga kombinasjonen barn og gamle foreldre (min manns 'stebestemor').  Min mann og mine foreldre hadde et sammenstøt tidligere i år, og han ønsker ikke å snakke med dem. Iflg han erdet kun face to face unnskyldning fra deres side som kan endre på det.  Tro meg, det ligger mye skyld hos min mann, men det innrømmer han aldri!  Mine foreldre sier de står for det de sa, de har bedt om unnskyldning til oss begge (via meg) for enkelte uttalelser de skjønner var langt over grensen. Og at de vil legge dette bak seg. Men det er ikke godt nok.  Nå får de ikke komne hit julaften, og jeg er så lei meg. Barna kommer til å lure på hvor bestemor og bestefar er, og jeg tipper resten av familien vil lure også.  Slik situasjonen er nå har jeg bare vondt i magen. Har ikke sagt noe til dem, men regner med de skjønner hvordan landet ligger.  Jeg er så ulik min mann på dette området, og er tilgivende, nesten til det dumsnille, men det er familie - som han liksom setter så høyt.  Anonymous poster hash: 0f88d...133
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #2 Skrevet 11. desember 2015 Hvorfor kan de ikke be om unnskyldning direkte til din mann? Anonymous poster hash: 0e3cc...6cd
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #3 Skrevet 11. desember 2015 Â Hvorfor kan de ikke be om unnskyldning direkte til din mann? Â Anonymous poster hash: 0e3cc...6cd Det kan de sikkert, men enkelte ting vil de ikke unnskylde - med rette. Og mannen min mener han er 'offer' her og kun er forulempet og ikke har gjort noe klanderverdig. Â Anonymous poster hash: 0f88d...133
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #4 Skrevet 11. desember 2015 Du får fortelle mannen din at han gjerne må være så uvenner han bare vil med foreldrene dine, men at han ikke kan tillate seg å la dette gå ut over barna og deres forhold til besteforeldrene sine.  Hvis de ikke klarer å forsone seg, må både han og dine foreldre ta seg sammen å gjøre gode miner til slett spill på julaften. Det er slikt voksne mennesker gjør for barna sine.  Anonymous poster hash: 6d9b7...a9e
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #5 Skrevet 11. desember 2015 Så idiotisk.  Forklar foreldrene dine hvordan det ligger an, be de oppføre seg som voksne og selv du du er enig med dem at ikke alt er deres feil så ber du dem si unnskyld til mannen din.  Så tar du (evt allier deg med bestekompisen til mannen) en alvorsprat med han og sier at han også må kunne la konflikten ligge. Viss han ikke er samarbeidsvillig ville jeg gitt beskjed om at vi feirer jul hos dine foreldre og om han ikke vil bli med så får han holde seg hjemme.  Evt gi beskjed at dine foreldre kommer som vanlig til dere på jul og at han får være hyggelig og høflig for barnas del.  Jeg lurer på hva som er konflikten siden begge sider tydeligvis synes det er viktig enn familien?  Anonymous poster hash: 45b6b...995
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #6 Skrevet 11. desember 2015 Så idiotisk.  Forklar foreldrene dine hvordan det ligger an, be de oppføre seg som voksne og selv du du er enig med dem at ikke alt er deres feil så ber du dem si unnskyld til mannen din.  Så tar du (evt allier deg med bestekompisen til mannen) en alvorsprat med han og sier at han også må kunne la konflikten ligge. Viss han ikke er samarbeidsvillig ville jeg gitt beskjed om at vi feirer jul hos dine foreldre og om han ikke vil bli med så får han holde seg hjemme.  Evt gi beskjed at dine foreldre kommer som vanlig til dere på jul og at han får være hyggelig og høflig for barnas del.  Jeg lurer på hva som er konflikten siden begge sider tydeligvis synes det er viktig enn familien?  Anonymous poster hash: 45b6b...995 Du vil nok be meg forlate han om jeg forteller det, for det er ganske alvorlig.  Men han ser ikke at han er årsaken til at situasjonen oppsto i utgangspunktet. Det er 'alle andres' feil. (Som provoserte han) Og mine foreldre sa vel det meste de har tenkt om han en stund...  Anonymous poster hash: 0f88d...133
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #7 Skrevet 11. desember 2015 Har han slått deg eller vært ekkel med deg eller barna?  Anonymous poster hash: a2492...48f
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #8 Skrevet 11. desember 2015 Har han slått deg eller vært ekkel med deg eller barna?  Anonymous poster hash: a2492...48f Trykket litt fort: i så fall ville jeg tatt med barna og feiret hos besteforeldrene. Evt bedt ham dratt til sine foreldre så dere kunne feire med besteforeldrene hjemme.   Anonymous poster hash: a2492...48f
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #9 Skrevet 11. desember 2015 Og hvor står du i dette her? Har du sagt til mannen din at du er uenig med han?  Og som du sier vet vi ikke saken, men at det er mest på mannen din. Er han sur fordi foreldrene dine har tatt opp at han slår deg og barna eller at de ikke liker den nye bilen dere har kjøpt? Stor forskjell, der.  Om jeg var enig med mine foreldre hadde jeg gitt tydelig beskjed til mannen min, og sagt at enten får han ta det til seg og oppføre seg som folk eller så får han feire jul et annet sted  Anonymous poster hash: f5ad1...863
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #10 Skrevet 11. desember 2015 Og hvor står du i dette her? Har du sagt til mannen din at du er uenig med han?  Og som du sier vet vi ikke saken, men at det er mest på mannen din. Er han sur fordi foreldrene dine har tatt opp at han slår deg og barna eller at de ikke liker den nye bilen dere har kjøpt? Stor forskjell, der.  Om jeg var enig med mine foreldre hadde jeg gitt tydelig beskjed til mannen min, og sagt at enten får han ta det til seg og oppføre seg som folk eller så får han feire jul et annet sted  Anonymous poster hash: f5ad1...863  Han har ikke slått, men mer i den gaten enn ny bil😉 Og han innser ikke at han har gjort feil. At han selv er ansvarlig for temperamentet sitt og hva han gjør/sier - ikke de som evt måtte 'provosere' han. Det skal ikke så mye til.   Anonymous poster hash: 0f88d...133
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #11 Skrevet 11. desember 2015 Huff jeg må si jeg forstår foreldrene dine hvis ting er sånn som jeg får inntrykk av her. Har selv en svoger (min søsters mann) som er helt ufordragelig til tider. (Gidder ikke prøve å ramse opp alt, for ingen kommer til å tro det likevel.) Vi har prøvd å få henne til å forstå at hun kan få bedre og at hun også har det bedre alene enn sammen med det der, men til slutt måtte vi bare godta at han har kommet inn i familien for å bli, for ikke å miste henne.  Så vi gjør gode miner til slett spill, lar det mest gå inn det ene øret og ut det andre og rister litt på hodet for oss selv når ingen ser, bare for å holde ut.  Men hadde han krevd at vi i tillegg skulle be om unnskyldning for hans ufyselige oppførsel... DET hadde jeg hatt vanskelig for å svelge altså! Anonymous poster hash: 4aa06...9f6
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2015 #12 Skrevet 11. desember 2015 Min svigerfamilie hater meg dels på grunn av av etternavnet mitt (svigermor har hatet besteforeldrene mine hele livet sitt, oh the irony at hennes eneste sønn kommer drassende hjem med et av barnebarna deres), og dels fordi jeg er advokat. De mener høyere utdanning er det mest bortkastede som finnes, og av alle bortkastede valg man kan gjøre er jus det aller verste.  Uansett, svigermor (spesielt) har ila disse 17 årene oppført seg så utrolig dårlig overfor meg at jeg kunne (burde) skrevet bok. Mannen vil kutte de ut, men jeg nekter. Det er bare for dumt at det skal ende opp slik at barna mine ikke skal ha kontakt med farmoren og farfaren som bor 5 minutter unna. Barna mine storkoser seg sammen med de, men svigers foretrekker barna til de andre barna sine. Våre barn blir veldig nedprioritert, men er for små til å skjønne dette enda. Det jeg prøver å komme frem til etter en lang historie er at man har et ansvar som voksne mennesker å heve seg over det. Det høres ut som foreldrene dine, som er den uskyldige part, er villige til å gjøre det, men ikke mannen din, som er den skyldige part. Da er man vel kommet i den situasjonen at du må velge mellom mannen din og foreldrene dine. I utgangspunktet bør jo din lojalitet ligge hos din mann, men med den oppførselen du skisserer tror jeg nok at det riktige valget vil være å velge den parten som faktisk tilfører livet ditt noe positivt. det høre ikke ut som om det er mannen din. Jeg ville feiret med mine foreldre så fikk mannen velge om han vil sitte alene, eller ta seg sammen. Anonymous poster hash: 730f0...ebf
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå