Mobbing i skolen.....

[Anonym bruker]

Noen som tror det funker med dette anti minnearbeidet?

Går det an å fikse mobbing, eller er det ikke mulig?

Ungen vår er faglig sterk. Mangler ingenting materielt sett. Har venner utenfor skolen. Venner på fritiden snur ryggen til på skolen.

Mobbing består i hovedsak av ekskludering, ignorering og hyppige negative kommentarer, blikk og kroppsspråk.

Ser at forskning sier dette er gjerne mer skadelig enn åpen, fysisk mobbing.

 

Lite blir gjort fra lærer sin side. "unger er unger", "litt må man tåle", "det handler om å tilpasse seg", "vi kan ikke tvinge noen til å like noen".

 

Av og til går det greit, av og til går det ikke greit. Vi foreldre inviterer, organiserer og presser på med fritidsaktiviteter med klassekamerater.

 

Er det noen som har erfaring med klassemiljøsarbeid, klasseromsro, å bruke dette med tilpasset undervisning målrettet for å bygge relasjoner?

 

Kan det nytte? Eller er eneste alternativet skolebytte?

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

[Anonym bruker]

Noen som tror det funker med dette anti minnearbeidet?

Går det an å fikse mobbing, eller er det ikke mulig?

Ungen vår er faglig sterk. Mangler ingenting materielt sett. Har venner utenfor skolen. Venner på fritiden snur ryggen til på skolen.

Mobbing består i hovedsak av ekskludering, ignorering og hyppige negative kommentarer, blikk og kroppsspråk.

Ser at forskning sier dette er gjerne mer skadelig enn åpen, fysisk mobbing.

 

Lite blir gjort fra lærer sin side. "unger er unger", "litt må man tåle", "det handler om å tilpasse seg", "vi kan ikke tvinge noen til å like noen".

 

Av og til går det greit, av og til går det ikke greit. Vi foreldre inviterer, organiserer og presser på med fritidsaktiviteter med klassekamerater.

 

Er det noen som har erfaring med klassemiljøsarbeid, klasseromsro, å bruke dette med tilpasset undervisning målrettet for å bygge relasjoner?

 

Kan det nytte? Eller er eneste alternativet skolebytte?

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

Jeg har ikke så mye erfaring fra slikt arbeid. Men den type mobbing med gjentakende blikk, små kommentarer, avvisende kroppsspråk osv. Slik at et barn føler det er mislikt, ikke god nok er nok, avvist er noe av den mest utspekulerte mobbingen, desverre. Dette fordi den kan være vanskelig å oppdage for andre og ikke minst sette fingeren på for det barnet det gjelder. Tenker at om jeg hadde vært lærer og fått tilbakemelding fra deg som foreldre på dette ville jeg snakket med det/de barna som utførte slik atferd og gjøre det klart at dette ikke er ok, fortelle den:de hva de skal gjøre isteden og la dem vite at jeg følger med. Deretter ville jeg ha forsøkt med holdningsskapende arbeid i klassen som samtaler og dramatisering for å bevisstgjøre barna i forhold til deres handlinger.

 

 

Anonymous poster hash: ba4a8...bc9

[Anonym bruker]

Jeg synes det er hårreisende at ikke læreren tar tak i det! Hva med å snakke med rektor? Dette må jo tas tak i!!

Anonymous poster hash: c86a2...e0a

[Løvemor123]

Den type mobbing som du beskriver der er egentlig den vanskeligste å ta tak i, den foregår som regel i smug og bak ryggen på voksne. Det er foreldrene til de ungene som gjør dette som faktisk bør ta en alvorsprat med ungene sine og lærer bør legge av seg unger er unger holdning, unger er unger, men alle unger har rett til en trygg og god skolehverdag. og da kan en ikke si noe om det.

 

Men du kan også velge om ditt barn skal være et offer eller bygge styrke på det. Iallfall du kan prøve. Du kan styrke din egen unge til å tåle og håndtere det, dette må jo selvfølgelig gå på ditt barns prinsipper og skal ikke presses eller fnyses av. men her har du mulighet til å ha noen samtaler med gjensidig respekt. Barn kan få til mye, med veiledning i for eksempel å bruke verktøy og alternativer til håndtering. det er veldig viktig å ikke bli sinna, om din unge sier at ungen har gjort noe dumt. Husk barn er i læringsfase, de skal feile og prøve til blir voksne, og trenger noen å snakke med når det er ting de lurer på eller faktisk har gjort noe dumt.

 

Et eksempel: en gutt kjøpte nye gule sko, kom på skolen og fikk beskjed om at det måtte være jente sko, de forventet at han kom på skolen med andre sko dagen etter. Gutten fikk beskjed hjemme: du har to valg, 1, bruke skoene bare hjemme og andre sko på skolen, 2 drite i hva de andre sier og bruke skoene allikevel. Gutten valgte å gå med skoene allikevel, i tilegg tok han på seg en lys sokk og en mørk sokk. Da hang de seg mest opp i at sokkene var forskjellig, og de få som spurte da om hvorfor han gikk med jente sko, fikk til svar at hans gule guttesko var super kule og han skulle bruke dem.  Da opphørte den mobbingen raskt. Gutten fikk verktøy, som sa noe om hva skjer hvis du velger å gå med gule sko, eller la deg presse til å gå med sko alle andre har.  Gutten valgte dette helt selv, men fikk verktøy til å tenke å reflektere over hva han ønsket selv. ingen av valgne var direkte feil. Men det ene valget styrker mer enn det andre.

 

Det er i alle fall veldig skummelt å gjøre ungen til offer, siden det kan forsterke følsen av å ikke strekke til, vær heller tydelig på at de andres oppførsel ikke er ok, og at det iallfall ikke er din unge det er noe galt med.

[Anonym bruker]

Vi har litt rollespill her hjemme. Øver på tydelig "nei", og det å snu ryggen til, å si slutt når noen er stygge.

Vi har snakket med rektor også. Lite skjer.

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

[Anonym bruker]

Takk for svar forresten.

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

[Anonym bruker]

Kommer an på alderen, er de 7 år eller 13 år?

 

For meg var eneste alternativ å bytte skole, for læreren kan gjøre noe for å stoppe mobbingen,men ikke gjøre noe for å skape gode vennskapsforhold ( og en skjønner ganske kjapt når folk er med en fordi de "må").

 

Anonymous poster hash: 6981a...717

[Luksusdyret]

Noen som tror det funker med dette anti minnearbeidet?

Går det an å fikse mobbing, eller er det ikke mulig?

Ungen vår er faglig sterk. Mangler ingenting materielt sett. Har venner utenfor skolen. Venner på fritiden snur ryggen til på skolen.

Mobbing består i hovedsak av ekskludering, ignorering og hyppige negative kommentarer, blikk og kroppsspråk.

Ser at forskning sier dette er gjerne mer skadelig enn åpen, fysisk mobbing.

 

Lite blir gjort fra lærer sin side. "unger er unger", "litt må man tåle", "det handler om å tilpasse seg", "vi kan ikke tvinge noen til å like noen".

 

Av og til går det greit, av og til går det ikke greit. Vi foreldre inviterer, organiserer og presser på med fritidsaktiviteter med klassekamerater.

 

Er det noen som har erfaring med klassemiljøsarbeid, klasseromsro, å bruke dette med tilpasset undervisning målrettet for å bygge relasjoner?

 

Kan det nytte? Eller er eneste alternativet skolebytte?

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

 

 

Jeg tror ikke det hjelper å skrive under antimobbemanifest, gå i tog og bedrive pedagogisk riktig pjatt. Så lenge skoler ikke er interessert i å få bukt med mobbingen, så lenge lærerne ikke har noe de kan bruke mot mobberen som for eksempel utvisning, sette mobberen på gangen osv, så blir det ikke mindre mobbing. I norsk skole skal liksom mobberne forståes ihjel, stakkars, de har det sikkert tøft, så de må inviteres i mobbeofferets bursdag, inkluderes og ikke måte på. Er du ikke fornøyd siden du blir banket gul og blå, så er det sikkert deg det er noe galt med, du er ikke slik som alle andre og må tilpasse deg, eller så kan du jo flytte og bytte skole. Per dags dato er det dessverre mer fokus på mobbernes enn mobbeofferets rettigheter.

[Anonym bruker]

Vi har litt rollespill her hjemme. Øver på tydelig "nei", og det å snu ryggen til, å si slutt når noen er stygge.

Vi har snakket med rektor også. Lite skjer.

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

 

Er ikke skolene pliktig til å lage en plan for å få bukt med mobbingen? En form for handlingsplan som skal være skriftlig?

 

Dessverre så tror jeg det er en lang prosess så lenge ledelsen på skolen ikke tar mobbing på alvor.

Det må jo inn med holdningsarbeid i skolen, lage aktiviteter som får dem til å samarbeide og gjøre ting sammen. Men med holdningen "litt må de da tåle" fra lærer og ledelsens side, da får man ikke mye endring....

 

Anonymous poster hash: cfee0...897

[Anonym bruker]

 

Vi har litt rollespill her hjemme. Øver på tydelig "nei", og det å snu ryggen til, å si slutt når noen er stygge.

Vi har snakket med rektor også. Lite skjer.

 

Anonymous poster hash: 26f6f...be9

 

Er ikke skolene pliktig til å lage en plan for å få bukt med mobbingen? En form for handlingsplan som skal være skriftlig?

 

Dessverre så tror jeg det er en lang prosess så lenge ledelsen på skolen ikke tar mobbing på alvor.

Det må jo inn med holdningsarbeid i skolen, lage aktiviteter som får dem til å samarbeide og gjøre ting sammen. Men med holdningen "litt må de da tåle" fra lærer og ledelsens side, da får man ikke mye endring....

 

Anonymous poster hash: cfee0...897

 

 

 

Kan du prøve å ta kontakt med den som er ansvarlig for skolene i kommunen? De har jo et ansvar over skolenivå igjen.

 

 

Anonymous poster hash: cfee0...897

[Anonym bruker]

Jeg tror veldig mye kan gjøres med og hard jobbing, men det krever innsats fra skolen.

 

Jeg har en sønn på 12 år, og i hans klasse har det vært noen utfordringer. Det er en stor klasse og på toppen av det hele er 3/4 av elevene gutter, en stor guttegjeng med andre ord. Miljøet ble litt for tøft og kult, tonen mellom guttene ble røff og de behandlet hverandre tøft og hardhendt. I denne klassen ble det da sånn at en gutt følte seg veldig alene og utenfor, venneløs, en annen slet veldig med de sosiale kodene og fikk utløp for det gjennom å oppføre seg som en apekatt, en følte seg mobbet osv. Det ble noen utfordringer.

 

Skolen tok dette kjempealvorlig og har gjort en utrolig god innsats. Skolens miljøterapeut kom på banen og har vært mye i klasserommet og også sammen med dem i friminuttene. De innførte klassens time og brukte da en time i uken til dette. De har hatt så mange gode samtaler i klasserommet. De har diskutert, de har hatt rollespill, de har reflektert og snakket sammen. Det har hatt en utrolig god effekt.

 

Noen eksempler. Miljøterapeuten begynner klassens time med å tegne på tavla, tre gutter står i skolegården og snakker, tøyser og har det fint. Like ved siden av står en klassekamerat alene, uten noen å være sammen med. Dette er times samtaleemne. Han begynner med å spørre, hvem sitt ansvar er det å få den ensomme gutten med i gjengen? Er det de tre guttene som allerede har det fint sin oppgave å be han komme bort, eller er det den ensomme sin oppgave å spørre om å få være sammen med dem?

Videre blir da diskusjonen, om han som står alene vil spørre om å få være med, hvilken måte er det best å gjøre det på? Er det lurt å kaste seg over den ene av dem så han går i knestående og ta lua hans (det var et problem med han som overhodet ikke har skjønt sosiale koder) eller er det andre måter å spørre på?

 

Så går diskusjonen, og barna får høre flere vinklinger, får høre andres tanker rundt hendelser osv.

 

Et annet eksempel. Miljøterapeuten starter timen med å be to frivillige komme opp til tavlen, to gutter melder seg umiddelbart. Så sier han til den ene gutten, nå skal du gi xx et kompliment. Si noe pent til han. Så skal du xx takke for komplimentet, ta det imot. Dette var flaut og pinlig for guttene, men slike rollespill fortsatte han med. De fikk også i lekse å øve seg på å gi og ta imot komplimenter.

 

Mye bevisstgjøring.

Snakke og reflektere, enkle ting som de kanskje ikke har tenkt på før. Slike ting som å behandle alle med respekt uansett, f.eks liker du kanskje den ene naboen din bedre enn den andre, men du hilser likevel på de begge om du møter de ved postkassa. Slik er det på skolen også, vi liker kanskje ikke alle våre medelever like godt, men alle fortjener å bli hilst på når de kommer, møte et blikk og et smil. Ingen fortjener en kald skulder, nedslått blikk eller å bli overhørt når de tar kontakt.

 

Foreldregruppa har også gjort sitt, arrangert ting så barna kan møtes og bli kjent på litt andre arenaer. Arenaer hvor vi foreldre også har vært tilstede og kunnet observere hvordan de kommuniserer og behandler hverandre. Vi foreldre plukker opp en del ting og kan snakke med barna hjemme, barna blir kjent med hverandre gjennom hyggelige opplevelser og får et bedre samhold. Vi har f.eks vært på overnattingstur på speiderhytta, på sykkeltur, hatt klassefest på ungdomsklubben o.l.

 

Her har resultatet sakte men sikkert kommet, miljøet og tonen i klassen er en helt annen. De behandler hverandre stort sett bra og alle er inkludert. Fremdeles har man en "elite" i klassen, de kuleste og mest populære, men sånn vil det alltid være, det tror jeg det er umulig å unngå. Det man må unngå er at noen blir ekskludert eller mobbet.

Anonymous poster hash: f993b...48b

[Anonym bruker]

Jeg blir provoser til det innerste inni meg, kjenner jeg. Jeg utdanner meg til å bli lærer nå, og kjenner at dette brenner jeg virkelig for! At ikke læreren skjønner at dette er alvorlig er for meg hinsides all fornuft. X og Y og Darwin får vente altså. FØRST skal ungene lære å oppføre seg som folk! 

 

Det høres ut som du på en måte har fått med deg foreldrene til barna som ikke oppfører seg, sånn at de er klar over problemet? I så fall kan du jo prøve å snakke med de igjen. På barneskolen husker jeg at vi hadde et møte. Vi ble behandlet som voksne og snakket sammen. Jeg var en typisk megler og sto ofte i mellom noen jenter i klassen som kunne oppføre seg ordentlig stygt mot hverandre. Vi fikk mye ut av det møtet, iallfall!

 

Mange barn trenger å bli konfrontert med det de driver med, regelrett oppdragelse. 

 

Lykke til, HI. 

Anonymous poster hash: 47453...7b1