Din aseksuelle dritt

[Anonym bruker]

Det kalte mannen meg i dag.

 

Nei jeg orker ikke å ha sex nå, av flere grunner:

Jeg er sykemeldt pga store smerter i hele kroppen daglig.

Jeg leverer og henter våre fire barn stort sett hver dag, jeg handler, lager middag, rydder og styrer.

Jeg bruker en time hver eneste kveld på å rydde opp, vaske panner etc for jeg orker ikke å gjøre det før jeg må lage middag.

 

Hva gjør han?

Jo han er våken hele natten, sover hele dagen, sitter ved pcen kanskje 80% av våken tilstand.

 

Jada, han lager også middag innimellom, og leverer eller henter. Og Gud så takknemlig jeg må være hvis han lar meg sove en time eller to lengre, selv om han likevel var våken, legger seg på formiddagen og sover til tidlig kveld. Skikkelig trivelig for barna.

 

Han er ikke syk, han er bare lat. Gidder ikke finne seg jobb. Bidrar ikke med noe, jeg betaler alt. Dessverre bor vi i hans leilighet (uten lån) og jeg har ingen verdi.

 

Er det rart at jeg ikke vil ha sex?

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Anonym bruker]

Så rare dere høres ut

 

Anonymous poster hash: 3ef67...b12

[Anonym bruker]

Hvorfor i ALLE DAGER er du sammen med det late svinet?

 

Fy faderullandeig jeg skal love deg jeg ikke hatt tatt i den "mannen" med en ildtang engang. 

Anonymous poster hash: 13ac0...eac

[Anonym bruker]

Så rare dere høres ut

 

Anonymous poster hash: 3ef67...b12

Kan du gi en begrunnelse på hvorfor jeg er rar?

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Anonym bruker]

 

Så rare dere høres ut

 

Anonymous poster hash: 3ef67...b12

Kan du gi en begrunnelse på hvorfor jeg er rar?

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Muligens fordi du finner deg i å bli behandlet som dritt. Hvilke signaler gir du til barna dine når du godtar sånn oppførsel?

 

 

Anonymous poster hash: 4d4e9...349

[Gjest]

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

[Anonym bruker]

Høres ut som dere trenger å ta en skikkelig opprensing i forholdet.

Av og til blir forholdet så "hverdag" at man nesten kan kveles.

Det er faktisk en ganske stor (og til tider slitsom) jobb å holde et forhold bra.

Pass på så dere ikke mister all respekt for hverandre, for da er det vanskelig å finne tilbake... Ikke si så mye stygt, ikke vær så negative og prøv å ta godt vare på hverandre.

Noen ganger går man hverandre på nervene og blir drit lei, men det er også disse dagene man må jobbe hardt!

Det høres ut som dere har dratt det så langt at det kan bli hardt å jobbe seg ut av dette, men prøv, de fleste kan med nye tålmodighet og kjærlighet finne tilbake til den gode tonen.

Vi samer og menn er så forskjellige... mange menn trenger sex for å føle at de er verdt noe, vi damer trenger nærhet og gode ord... når det blir slutt på dette er man i en ond sirkel. Prøv å møt hverandre på midten, så skal du se ting blir bedre etter hvert

 

Anonymous poster hash: 94bd8...dbe

[Anonym bruker]

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Gjest]

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

 

Hva med å ta turen til NAV for å forhøre deg hva de dekker? Eller hva kan hjelpe deg med? Her dekker de inntil 8500,- i leie når det er barn med i bildet, men veit om andre som får dekket 14.000 fordi de bor i en dyr by. Alt er mulig

Den slabbedasken høres ut som et oppriktig sjarmtroll og du må gjerne sende han til meg, så skal jeg nok oppdra han

Endret 9. desember 2015 av Gjest

[Moosh]

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Når er han en god far da? Når barna sover? Eller når de er i barnehagen?

[Anonym bruker]

 

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Når er han en god far da? Når barna sover? Eller når de er i barnehagen?

Han er en god far i de timene han tilbringer tid med dem..når han er med dem på morgenen etc. Han er også flinkere når vi har kranglet for da virker det som om han skal bevise at han kan, mens når vi har det bra så er det forventet at jeg skal gjøre det meste, ellers må jeg spørre om hjelp. Er sånn at jeg får dårlig samvittighet om stakkaren må hente en dag.

 

Det verste er at han i bunn og grunn er en fantastisk mann. Jeg tror at om vi hadde gått fra hverandre så hadde han blitt den fine, gode mannen igjen, bare ikke med meg.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Anonym bruker]

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

 

 

Så det du egentlig sier er at det materielle betyr så mye for deg at du er villig til å fortsette å leve med ham. Du finner et sted å bo, du har flere muligheter til å få hjelp om du blir alene med barna i nærheten av der dere bor nå.

 

Ta ham med på fvk og fortell ham der i klare ordelag at han ikke løfter en finger med hverken barna eller husarbeid, og si at siden han ikke greier det og heller ikke klarer å søke jobber så vil han heller ikke være i stand til å ta vare på barna sine alene.

 

Vil tro helsen din blir mye bedre om du flytter fra ham. Slik det er nå har dere tydeligvis ingen respekt for hverandre, og da er forholdet dødt uansett. Vil tro du får mindre smerter og mer overskudd om du blir alenemor og han har barna på samvær.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

[Anonym bruker]

 

 

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Så det du egentlig sier er at det materielle betyr så mye for deg at du er villig til å fortsette å leve med ham. Du finner et sted å bo, du har flere muligheter til å få hjelp om du blir alene med barna i nærheten av der dere bor nå.

 

Ta ham med på fvk og fortell ham der i klare ordelag at han ikke løfter en finger med hverken barna eller husarbeid, og si at siden han ikke greier det og heller ikke klarer å søke jobber så vil han heller ikke være i stand til å ta vare på barna sine alene.

 

Vil tro helsen din blir mye bedre om du flytter fra ham. Slik det er nå har dere tydeligvis ingen respekt for hverandre, og da er forholdet dødt uansett. Vil tro du får mindre smerter og mer overskudd om du blir alenemor og han har barna på samvær.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

Det er ikke det materielle som er viktig, det er det å faktisk ha et sted å bo. Sjekket nettopp på nettet, og for en leilighet med to soverom (og vi er da fem uten mannen) koster 14.000 her. Kan ikke ha mindre enn to soverom, det går bare ikke. Per i dag har jeg igjen 10.000 etter faste utgifter, så da er jeg allerede 4.000 i minus hver eneste mnd, og det er uten å ha kjøpt mat og diesel.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[smiia]

 

 

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Når er han en god far da? Når barna sover? Eller når de er i barnehagen?

Han er en god far i de timene han tilbringer tid med dem..når han er med dem på morgenen etc. Han er også flinkere når vi har kranglet for da virker det som om han skal bevise at han kan, mens når vi har det bra så er det forventet at jeg skal gjøre det meste, ellers må jeg spørre om hjelp. Er sånn at jeg får dårlig samvittighet om stakkaren må hente en dag.

 

Det verste er at han i bunn og grunn er en fantastisk mann. Jeg tror at om vi hadde gått fra hverandre så hadde han blitt den fine, gode mannen igjen, bare ikke med meg.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Det hjelper jo ikke å ha potensiale til å være en god far, han må jo være det i praksis.

Dessuten, i min bok inngår det ikke i begrepet "god far" å la kona ta alt rutinearbeid i hverdagen, mens du selv gjør gjesteopptredener der du kan skinne i rollen fordi du er uthvilt og har overskudd. Det blir som den rollen besteforeldre har det, ingen problemer å være superbestefar i et par timer når du kan levere barna tilbake til foreldrene etterpå. Det har ingenting med å være en god omsorgsperson i hverdagen å gjøre.

[Anonym bruker]

Nei. Han er ikke en god far. Og du er ikke en god (nok) mor.

 

Du velger å la barna vokse opp med deres skakkjørte forhold som normalen. Hva tror du det gjør med barn å se sin pappa ligge på sofaen og spille mens mor sliter med jobb og dårlig helse, men som likevel må ta seg av det meste hjemme? Og i tillegg viser far null respekt for mor.

 

Du vet hva du må gjøre, å skylde på dårlig økonomi er feigt.

 

Anonymous poster hash: 4d4e9...349

[Anonym bruker]

 

Det er ikke det materielle som er viktig, det er det å faktisk ha et sted å bo. Sjekket nettopp på nettet, og for en leilighet med to soverom (og vi er da fem uten mannen) koster 14.000 her. Kan ikke ha mindre enn to soverom, det går bare ikke. Per i dag har jeg igjen 10.000 etter faste utgifter, så da er jeg allerede 4.000 i minus hver eneste mnd, og det er uten å ha kjøpt mat og diesel.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

 

 

Bruk kontakter, det finnes garantert steder som er billigere. Jeg bor også i et slikt høypris-område og må leie. Jeg har fulgt nøye med på det som legges ut, jeg har lagt ut annonser selv, brukt kontakter (og jeg har i utgangspunktet veldig få kontakter her jeg bor). Plutselig fikk jeg en leilighet til langt under markedsprisen hos fantastiske huseiere. De ønsket stabile leietakere fremfor høyere leie. Alle mine siste huseier har hatt samme holdning, de holdt heller prisen nede for å få stabile leietakere. Så det finnes slike.

 

Jeg tviler sterkt på at en så tafatt mann vil orke 50/50, dvs. du får bidrag fra mannen. Du vil ha rett på en del andre stønader, og du vil ha rett på bostøtte.

 

Sjekk hvilke rettigheter du har. Det er mulig å få det til, men da må du se på mulighetene og ikke alle sperrene.

 

Å leve i et slikt forhold som du gjør nå ødelegger helsen din, det påvirker barna deres også. Om dere greier å fikse forholdet så er det jo supert (få også sjekket om mannen er deprimert pga. manglende jobb), men greier dere det ikke så må du bare ta kontroll over ditt eget liv.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

[Anonym bruker]

Kom dere ut i jobb. Begge to!

 

Anonymous poster hash: 2d4a6...da7

[Anonym bruker]

Nei. Han er ikke en god far. Og du er ikke en god (nok) mor.

 

Du velger å la barna vokse opp med deres skakkjørte forhold som normalen. Hva tror du det gjør med barn å se sin pappa ligge på sofaen og spille mens mor sliter med jobb og dårlig helse, men som likevel må ta seg av det meste hjemme? Og i tillegg viser far null respekt for mor.

 

Du vet hva du må gjøre, å skylde på dårlig økonomi er feigt.

 

Anonymous poster hash: 4d4e9...349

Det er jo ikke snakk om å skylde på dårlig økonomi, men vi kan faktisk ikke bo på gaten.

 

Jeg holder øynene åpne men det er så lite.

 

Og når det gjelder 50/50 så orker han det garantert..

 

Takk uansett for alle svar, det trenger jeg.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Anonym bruker]

Kom dere ut i jobb. Begge to!

 

Anonymous poster hash: 2d4a6...da7

Vel, jeg kan ikke tvinge mannen og jeg får ikke lov av legen.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

[Anonym bruker]

 

Det er jo ikke snakk om å skylde på dårlig økonomi, men vi kan faktisk ikke bo på gaten.

 

Jeg holder øynene åpne men det er så lite.

 

Og når det gjelder 50/50 så orker han det garantert..

 

Takk uansett for alle svar, det trenger jeg.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

 

 

Hvis det er slik at han "garantert orker 50/50" så har du jo egentlig svaret ditt. Han tar deg for gitt, er ikke interessert i å holde sammen, for hvis dere gjør det så gidder han ikke stille opp for familien. Hvis dere går fra hverandre så er han villig til å gjøre alt han ikke gjør i dag - og mer til, siden han blir alene om alt. Hvis han får friheten sin så tar han gjerne ansvar for barna sine også... Ikke mye til mann...

 

Familievernkontoret! Har han vært lenge sykemeldt så ta også opp der det at han kan være deprimert, mange menn blir det når de går arbeidsledige.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

[Anonym bruker]

 

 

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Så det du egentlig sier er at det materielle betyr så mye for deg at du er villig til å fortsette å leve med ham. Du finner et sted å bo, du har flere muligheter til å få hjelp om du blir alene med barna i nærheten av der dere bor nå.

 

Ta ham med på fvk og fortell ham der i klare ordelag at han ikke løfter en finger med hverken barna eller husarbeid, og si at siden han ikke greier det og heller ikke klarer å søke jobber så vil han heller ikke være i stand til å ta vare på barna sine alene.

 

Vil tro helsen din blir mye bedre om du flytter fra ham. Slik det er nå har dere tydeligvis ingen respekt for hverandre, og da er forholdet dødt uansett. Vil tro du får mindre smerter og mer overskudd om du blir alenemor og han har barna på samvær.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

Det er ikke det materielle som er viktig, det er det å faktisk ha et sted å bo. Sjekket nettopp på nettet, og for en leilighet med to soverom (og vi er da fem uten mannen) koster 14.000 her. Kan ikke ha mindre enn to soverom, det går bare ikke. Per i dag har jeg igjen 10.000 etter faste utgifter, så da er jeg allerede 4.000 i minus hver eneste mnd, og det er uten å ha kjøpt mat og diesel.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

 

 

Hvis du blir alene, kan du få:

-Barnebidrag fra mannen

-Barnetrygd for ett ekstra barn

-Dekket en del av utgifter til barnehage/sfo

-Overgangsstønad

-Bostøtte

 

Anonymous poster hash: 91129...007

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Og dette finner du deg virkelig i? Ta deg sammen, jente og krev noe av den dritten eller finn deg en leilighet i stedet!

Tro meg, jeg har prøvd å kreve, jeg har prøvd å spørre rolig om han virkelig driter i hvordan jeg har det og at jeg har smerter, og likevel sitter han på ræva i sofaen mens jeg rydder og rydder. Han går da rett i forsvar og ramser opp alt han bidrar med.

 

Jeg har ikke økonomi til egen leilighet, det koster alt for mye å både leie og eie her i området, og flytter jeg vekk så vil han kreve barna. Til tross for latskapen og fullstendig mangel på respekt for meg, er han en god far.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Så det du egentlig sier er at det materielle betyr så mye for deg at du er villig til å fortsette å leve med ham. Du finner et sted å bo, du har flere muligheter til å få hjelp om du blir alene med barna i nærheten av der dere bor nå.

 

Ta ham med på fvk og fortell ham der i klare ordelag at han ikke løfter en finger med hverken barna eller husarbeid, og si at siden han ikke greier det og heller ikke klarer å søke jobber så vil han heller ikke være i stand til å ta vare på barna sine alene.

 

Vil tro helsen din blir mye bedre om du flytter fra ham. Slik det er nå har dere tydeligvis ingen respekt for hverandre, og da er forholdet dødt uansett. Vil tro du får mindre smerter og mer overskudd om du blir alenemor og han har barna på samvær.

 

Anonymous poster hash: 40e0c...fe6

Det er ikke det materielle som er viktig, det er det å faktisk ha et sted å bo. Sjekket nettopp på nettet, og for en leilighet med to soverom (og vi er da fem uten mannen) koster 14.000 her. Kan ikke ha mindre enn to soverom, det går bare ikke. Per i dag har jeg igjen 10.000 etter faste utgifter, så da er jeg allerede 4.000 i minus hver eneste mnd, og det er uten å ha kjøpt mat og diesel.

 

hi

 

Anonymous poster hash: b1495...ae6

Hvis du blir alene, kan du få:

-Barnebidrag fra mannen

-Barnetrygd for ett ekstra barn

-Dekket en del av utgifter til barnehage/sfo

-Overgangsstønad

-Bostøtte

 

Anonymous poster hash: 91129...007

Pluss regelmessig tid til å hente deg inn når barna er med faren. Ikkje noko å lure på spørsmål du meg. Og det har du vel igrunn gjort;-) Lukke til Hi, håpar det ordner seg for deg og barna. (Og at mannen din innser kor mykje du har gjort for han når han får ansvar for barna sine åleine i helgar ol)

 

Anonymous poster hash: 60066...404